oss 100 kroner!
Mange trodde at Iran hadde gitt opp forsøkene på å bygge en gassrørledning til Europa på grunn av sanksjoner og krigen i Syria. Men det vsier seg at prosjektet ikke er skrinlagt i det hele tatt. Iran, Irak og Syria fortsetter arbeidet med å planlegge det de kaller «Friendship Pipeline». I vest kalles den gjerne «Islamic Pipeline», og man aner jo hvorfor.
Den uavhengige geopolitiske analytikeren Paul Antonopoulos skriver Infobrics:
Den første intensjonsavtalen ble undertegnet i 2011, akkurat idet krigen mot Syria begynte. I løpet av 2012, akkurat da krigen ble intensivert, signerte de iranske, irakiske og syriske oljeministrene en formell avtale om å bringe iransk gass gjennom landene sine for å nå Libanons middelhavskyst og derfra videre til Europa. Fra Washingtons perspektiv er det faktum at iransk energi kan nå europeiske markeder et stort problem, spesielt da det utfordrer den foreslåtte rørledningen Qatar og Tyrkia som har amerikansk støtte. Rørledningen til Qatar og Tyrkia skulle føre gass fra Qatari til Tyrkia via Saudi-Arabia, Jordan og Syria. Fra Tyrkia ville den så bli koplet til Trans Adriatic Pipeline (TAP) som fører aserbajdsjansk gass til Europa.
Rørledningen Qatar-Tyrkia og «Friendship Pipeline» ville redusere Europas avhengighet av russisk gass. Å erstatte russisk gass med iransk er imidlertid like ille for Washingtons mål om å presse disse landene til underkastelse. Beslutningen til Syrias president Bashar al-Assad om å velge den iranske rørledningen i stedet for rørledningen Qatar-Tyrkia var en viktig grunn til å motivere Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia og USA til å støtte radikale jihadistgrupper i det nå krigsherjede landet.
Washington kan ikke akseptere at Iran, som er omringet, sanksjonert og på alle måter presset, kommer triumferende ut med en gassrørledning som kan nå europeiske markeder. Men på den annen side har alle muligheter på å styrte Assad i Syria og mullahene i Iran, bortsett fra en direkte invasjon, blitt prøvd, utbrukt og mislyktes, så det er ikke mye annet USA kan gjøre for å forhindre bygging av rørledningen.
Det at planene om å bygge vennskapsrørledningen har gjenoppstått kan også forklare hvorfor Hellas ble et av de første NATO- og EU-medlemmene som startet sine forbindelser med Syria etter å ha trukket seg ut av landet i 2012, og hvorfor den greske utenriksministeren Nikos Dendias besøkte Irak i oktober og møtte den irakiske utenriksministeren tidligere denne måneden i Athen, samt planlegger å gjøre en rundtur i år til Bagdad, Basra og Erbil – avhengig av COVID-19 og sikkerhetssituasjonen. Selv om Tyrkia ble sett på som inngangsporten energi fra øst for å nå europeiske markeder, har Hellas utfordret denne påstanden ved å satse på å bli et energiknutepunkt i seg selv.
Det er lite sannsynlig at Syria vil akseptere en rørledning som fortsetter til Tyrkia, med tanke på at Tyrkia okkuperer store deler av Syria og er hovedstøtte og finanskilden til jihadistgrupper som kjemper mot Syrias hær. Dette betyr at vennskapsrørledningen uunngåelig må passere gjennom Kypros og Hellas for å nå europeiske markeder. Dette vil komme i tillegg til East Med Pipeline som vil koble israelsk og kypriotisk gass til europeiske markeder via Hellas, TAP-rørledningen som transporterer aserbajdsjansk gass til Europa via Tyrkia, Hellas, Albania og Italia, den foreslåtte Tesla-rørledningen for å koble TurkStream med Sentral-Europa via Hellas, Nord-Makedonia og Serbia, gasskoblingen Hellas-Bulgaria og den foreslåtte gassrørledningen Nord-Makedonia – Hellas.
Hvis alle de foreslåtte rørledningene blir utbygd, vil russisk, aserbajdsjansk, iransk, kypriotisk og israelsk gass alle passere gjennom Hellas før de når sitt neste mål, og gjør landet til et virkelig energiknutepunkt. Det må også tas i betraktning at Hellas har enorme gassforekomster i det østlige Middelhavet som det ennå ikke er utnyttet. Å gjøre Hellas til en energihub hindrer ikke vennskapsrørledningen, men det vil absolutt konsolidere en slik status.
Den syriske ministeren for elektriisitetsforsyning, Ghassan al-Zamil, later til å være trygg på at rørledningen kan bygges til tross for at Tyrkia okkuperer deler av Nord-Syria og USA-støttede separatister kontrollerer områder øst for Eufrat-elven. På toppen av okkupasjonssonene har ISIS fortsatt en tilstedeværelse i den syriske ørkenen. Imidlertid er det største problemet Friendship Pipeline står overfor om Europa er villig til å omgå amerikanske sanksjoner mot Iran og Syria. Dersom NordStream 2 blir ferdigstilt kan det bane vei for vennskapsrørledningen. Washington har som kjent også truet Tyskland med sanksjoner i forbindelse med denne rørledningen som vil bringe russisk gass til Europa.
