Ørlandet blir base for USA strategiske atombombefly

0
B-1B Lancer.

U.S. Air Force har gjort Ørlandet flyplass til base for sine strategiske atombombefly B-1 Lancer. USA utplasserer et peronell på 200 folk til å være bakkemannskap for atombombeskvadronen. Dette ble kjent i ei melding fra U.S. European Command 2. februar 2021. Dette er bekreftet av Forsvaret.

De første av til sammen 200 amerikanske soldater er på plass i Trøndelag, dit de er fløyet med chartrede fly.

Selve bombeflyene er ennå ikke ankommet, og Forsvaret vil så langt ikke røpe hvor mange som kommer og når. Ørland er basen til 332 skvadron og deres 21 F-35A.

– Dette gir Forsvaret en god anledning til å trene alliert mottak og vertslandstøtte. Denne typen integrert trening med nære allierte øker begges evne til å samarbeide i våre nærområder. Samtreningen demonstrerer amerikansk forpliktelse til forsvaret av Norge og Europa, sier sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland i ei pressemelding.

B-1B Lancer har vært på mange norgesbesøk, men 20. mai i fjor var første gang de samtrente med norske F-35A. Bombeflyene var da på en slags europaturné og trente sammen med en rekke Nato-land. Den gang var de altså bare i norsk luftrom, de var ikke stasjonert her.

Dette betyr at Norge trekkes stadig tettere inn i USAs framskutte krigsplaner. Som base for strategiske atombombefly kan ikke Norge unngå å bli bombemål i tilfelle et amerikansk angrep på Russland. Denne politikken har vært utviklet under Obama og Trump, og fortsetter altså med økt styrke under Joe Biden, som dessuten har stappet administrasjonen sin full av neocons, krigshissere og krigsforbrytere.

Les: Biden plukker Victoria «Fuck the EU» Nuland til State Department

Atlantic Council med strategi for kald krig mot Kina

Overraskelse: USA får enda en krigshisser som utenriksminister

Forrige artikkelDen som har skal få: Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten
Neste artikkelDet skjer hvert år
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).