Det skjer hvert år

Influensa rammer mennesker hvert år, men siden 2020 har sykdommen på underlig vis forsvunnet fra jordens overflate.

Av Gerd Reuther. (Tyskland)

Influensa er et biologisk våpen som vil forvandle planeten til et fengsel? Hvis noen hadde spådd dette for et år siden, ville du ha sett deg om etter en ny spåmann. Forkjølelses-sykdommer skjer som i hvert år – og noen tror at det er en pandemi? Kjøpbare medier og kjøpte eller utpressede regjeringer har gjort det mulig.

Influensavirus – enten de forskjellige typer influensa, fra gruppen koronavirus eller andre inntrengere – er minst like gamle som menneskeheten. Fra det gamle Hellas har vi de tidligste skriftlige bevisene på slike sykdomssymptomer. Det skjer helst under klimaforandringer om høsten og våren, og dukker opp sterkere med intervaller på flere år eller tiår. Imidlertid snakker man om ”influensa” eller først siden 1700-tallet (2). Det var ikke klart om dårlig innflytelse («influentia») kunne spores tilbake til guder, stjerner, vind eller kulde.

Uten kunnskap om virus, visste uansett våre forfedre mer om sykdommen enn dagens virologer. Det var tydelig for dem at det ikke kom an på den ene eller den andre viruset, undertypen eller sekvenserings-varianten. Man ble hovedsaklig syk når temperaturen endret seg. Den romerske leksikonskriveren Celsus bemerket allerede i 1. århundre e.Kr. at det ikke var noen fare så lenge temperaturen og luftfuktigheten ikke svingte vesentlig i løpet av året: “Det er derfor folk flest dør om høsten fordi det er varmt midt på dagen, mens nettene og kveldene er kalde, og kroppen (…) blir plutselig invadert av kulden”(3).

Og det gjelder fremdeles i dag! Du kan bli smittet fra person til person, men bare hvis det er nær kontakt i minst 15 minutter og du på en eller annen måte er mottagelig for det (4).

Uten det riktige miljøet vil ikke virus gjøre oss syke. Vi vil høyst bare teste positivt …

Den nåværende virushysteriet ignorerer fullstendig det faktum at bare noen av de influensalignende sykdommene oppstår gjennom infeksjon fra person til person. Minst like mange begynner uten kontakt med en vektor. Enten det er kalde føtter i lang tid eller en bar hals – sykdommen har mindre å gjøre med et virus enn med vårt svekkede forsvar mot passasjerer, som vi ofte har ombord ubemerket. Så det er helt naturlig at mange «korona»-tilfeller ikke kan spores tilbake til andre smittsomme mennesker. Dette forklarer også hvorfor nedstengninget er ineffektive til å demme opp for smittsomme sykdommer (5). Å gjøre fruktesløs sporing til en hovedbegrunnelse for et enestående angrep på menneskers liv, er et vitnesbyrd om bunnløs uvitenhet eller grenseløs kynisme!

Mer alvorlige influensasykdommer og økte dødsfall skjedde bare når uvettige behandlinger ble utført og/eller i tider med krig og kriser. En serie influensabølger som ble husket i medisinsk historie som ”engelsk svette” på 1500-tallet, fikk oftere ødeleggende proporsjoner bare fordi leger fikk de syke til å svette i hjel og dø av tørst (6). De syke ble snørt inn i fjærsenger og pelsverk, og sengeteppene ble noen ganger tynget ned av andre mennesker. Der hvor de syke ble tatt vare på på vanlig måte, var ikke sykdommen noe spesielt å svette over. Knapt noen døde. Det var lekfolk som Martin Luther som reddet liv ved å løpe fra hus til hus for å frigjøre syke fra teppene og åpne vinduene (7).

I andre influensabølger forårsaket den obligatoriske årelatingen, emetika og avføringsmidler til dødsfall. Det har alltid vært heller av det sjeldne at det var en av de forskjellige virusene som drepte, men snarere leger. Det endret seg ikke da mikroorganismer ble identifisert som patogener etter 1840  og virus ble sett under elektronmikroskopet fra 1930-tallet og fremover. Det var fortsatt ingen fornuftige terapier eller vaksiner. Selv i dag regnes folk som influensadøde når intensivleger driver sitt uvesen med kortison, antatt antivirale stoffer, antibiotika og for tidlig bruk respiratorer (8).

Hvis det i 2020 ikke skulle være flere influensasyke, men kanskje en del flere dødsfall enn vanlig, er det fordi flere syke mennesker ble innlagt på klinikker, utsatt for intensivbehandling og vaksinert. Men ikke engang dette har så langt forårsaket overdødelighet sammenlignet med tidligere år.

For første gang i menneskehetens historie så influensavirus ut til å ha forsvunnet fra spekteret av patogener siden 16. kalender-uke av 2020 og overlot hele feltet til en angivelig ny koronavariant (9).

Med så mange usannheter som svever rundt, var det nesten ingen som la merke til dette heller.

Koronas vitner klamrer seg til den offisielle fortellingen

Som kjent hadde den første og hittil eneste kommuniststaten på tysk jord fire fiender: vår, sommer, høst og vinter (dvs. vitsens poeng er at systemet var vaklevorent og alltid hadde problemer o.a.). Så ikke bare årstidene med de sterke temperatursvingningene … Den forhåpentligvis kortvarige korona-staten deler denne trusselen med sin forgjenger.

Enten er det for få syke mennesker om sommeren til å gjøre trusselscenarioet troverdig for innbyggerne, eller om vinteren er det for mange til å få sine egne kontrolltiltak til å virke vellykket.

Den virkelige faren for Koronas vitner går imidlertid dypere. De fire dødelige fiendene er: sannhet, frihet, ærlighet og ubestikkelighet.

Så snart bare en av disse fire kardinal-dydene får se dagens lys i media, selv en kort stund, står korthuset av løgner i fare for å kollapse.

Man forfalsker diagnoser og øker antall personer som visstnok er syke, men da synker frekvensen av alvorlig syke og døde. Myten om morderviruset forsvinner.

Dødsattestene merkes med «kovid» og frykten for døden vokser, men andre helsetrusler forsvinner. Myten om behovet for omfattende og konstant medisinsk behandling blekner.

Mennesker blir tvunget til sosial isolasjon og smitte fra person til person blir vanskeligere, men antallet mennesker som tester som formodentlig syke faller ikke. Myten om smittsomhet og den urimelige forholdsmessigheten kollapser.

Vaksinasjoner blir trukket ut av genteknologihatten og beskyttelse mot infeksjon loves, men syke og døde øker i lokalsamfunnene etter vaksinasjonene (10). Fortellingen om en helbredende medisin forsvinner.

I virkelighet har løgnene til arkitektene bak dette «reset» for lengst blitt avslørt. De lykkes bare så lenge taushets-kartellet smøres med penger. Hver løgn skaper to nye usannheter. Vaksinasjoner mot «kovid» er vellykkede. Men flaskehalser i leveringer må beskyttes umiddelbart, der det er en risiko for at mislykkethet og vaksinasjons-skader kan bli kjent. Og der de som døde i nært tidsrom til vaksinasjonen ikke kan skjules, var det «tidligere sykdommene» som var årsaken. Eksisterende sykdommer som alltid var farligere enn «kovid», og som nå motveier eventuelle fordeler ved vaksinen. Siden man visstnok ikke kan dø av en vaksinasjon, dør man med en vaksinasjon.

For dødsårsaker, er «av» og «med» nå lett utskiftbare …

Det er velkjent at «løgner har korte ben». Jo flere av dem sprer i verden, jo mer slit er det å holde styr på dem. Diktatur trenger mange løgner og dermed en voksende hær av folk som jobber med å skjule ting. Siden denne hæren ikke kan leve av å overbevise seg selv, må den slavebinde andre. Hvis det ikke er nok slaver igjen, er systemet slutt.

---

Creative Commons/Rubikon. Gerd Reuther er universitetslektor og spesialist i radiologi. Han har skrevet flere bøker om medisin og samfunn. Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.

Fotnoter:

(1) Corpus hippocraticum: Epidemische Krankheiten. VI. 7/1.
(2) Winkle, Stefan: Geißeln der Menschheit. Kulturgeschichte der Seuchen, Artemis & Winkler; Düsseldorf/Zürich 1997, Seite 1033.
(3) Celsus, Aulus Cornelius: Über die Arzneiwissenschaft, Buch II, Kapitel 1.
(4) Kappstein, Ines: Mund-Nasen-Schutz in der Öffentlichkeit: Keine Hinweise für eine Wirksamkeit, Krankenhaushygiene up2date 2020; 15: 79 bis 97.
(5) Bendavid, Eran et alii: Assessing Mandatory Stay‐at‐Home and Business Closure Effects on the Spread of COVID‐19, European Journal of Clinical Investitation, 2021; https://doi.org/10.1111/eci.13484.
(6) Spangenberg, Cyraicus: Mansfeldische Chronica, Eisleben 1572
(7) Winkle, Stefan: Geißeln der Menschheit. Kulturgeschichte der Seuchen, Artemis & Winkler; Düsseldorf/Zürich 1997, Seite 1024.
(8) Engelbrecht, Torsten; Köhnlein, Claus: Die Medikamenten-Tragödie, Rubikon, 29. September 2020; https://www.rubikon.news/artikel/die-medikamenten-tragodie.
(9) ECDC und WHO; https://flunewseurope.org/.
(10) Corona-Untersuchungsausschuss; www.corona-ausschuss.de.