Vi har nådd en smertegrense for hva som er faglig forsvarlig med de siste nedstengingene, skriver dekan og tidligere rektor Jørn Mortensen i en kronikk i Khrono.
Mortensen skriver:
Myndighetene har siden nedstengingen 12. mars i fjor brukt ulike virkemidler for å «slå ned» smitten som det heter. Det har Universitets- og høgskolesektoren hatt forståelse for. Et av de mest inngripende virkemidlene har vært å stenge universitets- og høgskolecampuser for studenter. Gjennom det siste snaue året har studentene derfor vært gjennom flere faser med delvis og hel nedstenging av de fysiske undervisningslokalene.
Umiddelbart etter nedstengingen 12. mars snakket mange om «kreative kriser» og at det var dette som skulle til for å få til for å endelig å få digitalisert UH-sektoren. I ettertid virker det som man da glemte at mennesket er en sosial art som både trives og lærer best i samme (fysiske) rom. Den 11. februar ble NOKUTs studiebarometer lansert og dette viser nettopp at studentene ikke opplever at digitale løsninger gir samme læring som fysisk undervisning. Eller som forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier på sitt ungdommelige vis i en pressemelding fra departementet samme dag: «Det har vært et skikkelig kjipt år for mange studenter, så jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe.»
Mortensen skriver at studentenes psykososiale situasjon er mye dårligere enn tidligere pga. ensomhet, små hybler og liten sosial kontakt. Rundt halvparten av studentene sier at de har vært mer ensomme, og nesten fire av fem har savnet det sosiale studiemiljøet. Han peker på at av alle smittede siden august i fjor er kun 0,7% smittet i universitets- og høgskolesammenheng.
Likevel beslutter Regjeringen fredag 12. februar å ikke åpne campuser, mens assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad oppfordrer studentorganisasjonene til å organisere treffpunkter utendørs slik at man kan være sosial.
Mortensen frykter at dersom også vårsemesteret blir ødelagt for studentene vil det gå ut over hele studiet deres og deres framtidige jobbmuligheter. Og han konkluderer:
Studentene har lidd nok. Studentene trenger ikke forståelse, bekymringer eller tilbud om mer lån. Her har vi altså kastet studentene ut av campus, fratatt dem store deler av studentøkonomien ved å stenge ned tjeneste-næringen, og så tilbyr vi mer lån! Det siste er nesten en fornærmelse. De trenger verken lån eller forståelse, de trenger å komme tilbake på campus!
