oss 100 kroner!
Krig er fred. Med en nytale som George Orwell kunne ha vært stolt av, gratulerer NATO seg selv for å være den mest suksessfulle alliansen i historien og klapper seg selv på ryggen for å ha avsluttet to kriger – som den selv hadde startet. Manlio Dinucci påpeker uforsvarligheten til de som utarbeidet den nye rapporten «NATO 2030», som ønsker fremgang i stasjonering av amerikanske atommissiler i Europa.
NATO ser fremover. Av denne grunn innkalte generalsekretær Jens Stoltenberg studenter og unge ledere i allianselandene til en videokonferanse 4. februar for å foreslå «nye ideer for NATO 2030».
Initiativet er en del av det økende engasjementet fra universiteter og skoler, blant annet med en konkurranse om temaet: «Hva vil være de største truslene mot fred og sikkerhet i 2030 og hvordan må NATO tilpasse seg for å motvirke dem?».
For å greie ut temaet, har de unge menneskene allerede fått en lærebok: «NATO 2030/United for a New Era», rapporten presentert av gruppen på ti eksperter utnevnt av generalsekretæren. Blant disse er Marta Dassù, som, etter å ha vært utenrikspolitisk rådgiver for statsminister D’Alema under NATO-krigen i Jugoslavia, hadde viktige stillinger i de påfølgende regjeringene og også ble utnevnt av statsminister Matteo Renzi til styret i Finmeccanica (nå Leonardo) , den største våpenprodusenten i Italia.
Hva er den «nye æraen» som ekspertgruppen ser for seg?
Etter å ha definert NATO som «den mest vellykkede alliansen i historien», som «satte en stopper for to kriger» (de mot Jugoslavia og Libya, som snarere ble startet av NATO), skisserer rapporten bildet av en verden preget av «autoritære stater som søker å utvide sin makt og innflytelse «, og utgjør en «en systemutfordring innen alle områder av sikkerhet og økonomi» for de NATO-allierte.
Ved å snu fakta opp-ned, hevder rapporten at mens NATO strakk ut sin hånd til Russland i vennskap, reagerte de med «aggresjon i det euro-atlantiske området» og, i strid med avtalene, «forårsaket avslutningen av traktaten om mellomdistanse-atomvåpen».
Russland, påpeker de ti ekspertene, er «den største trusselen NATO står overfor i dette tiåret». Samtidig – hevder de – står NATO overfor voksende «sikkerhetsutfordringer fra Kina», hvis økonomiske aktiviteter og teknologier kan ha «en innvirkning på kollektivt forsvar og militær beredskap i ansvarsområdet til den øverste allierte lederen i Europa (Som alltid er en amerikansk general utnevnt av USAs president).
Etter å ha ropt varsko om disse og andre «trusler», som også sannsynligvis vil komme fra sør i verden, anbefaler rapporten fra de ti ekspertene «å sementere den transatlantiske forbindelsens sentralitet», det vil si Europas kobling til USA i alliansen, under amerikansk ledelse. Samtidig anbefaler den «å styrke NATOs politiske rolle», og understreker at «de allierte må styrke Det nordatlantiske råd», alliansens viktigste politiske organ, som møtes på nivå av forsvars- og utenriksministre eller stats- og regjerings-overhoder.
Siden det i følge NATOs regler ikke fattes avgjørelser med flertall, men alltid «enstemmig og i fellesskap», det vil si i samsvar med det som ble bestemt i Washington, betyr ytterligere styrking av Det nordatlantiske råd en ytterligere svekkelse av de europeiske parlamentene, særlig den italienske, som allerede var fratatt reell beslutningsmakt om utenriks- og militærpolitikk.
I denne sammenheng foreslår rapporten å forsterke NATO-styrkene, spesielt på den østlige flanken, og gi dem «tilstrekkelig kjernefysisk militær kapasitet», egnet for situasjonen som ble skapt etter slutten av traktaten om mellomdistanseatomvåpen (IMF-traktaten, revet i stykker av USA).
Med andre ord ber de ti ekspertene USA om å øke hastigheten av stasjoneringen i Europa, ikke bare av de nye B61-12 atombombene, men også nye kjernefysiske mellomdistanseraketter som ligner på Euromissilene på 1980-tallet. De ber om å «fortsette og revitalisere avtalen om deling av atomvåpen», som gjør det mulig for land som formelt ikke besitter atomvåpen, som Italia, å forberede seg på bruk av atomvåpen under amerikansk kommando. Til slutt minner de ti ekspertene på om at det er viktig at alle allierte opprettholder forpliktelsen som ble inngått i 2014, om å øke militærutgiftene til minst 2% av BNP innen 2024, noe som Italias vedkommende betyr å øke dem fra 26 til 36 milliarder euro pr. år.
Dette er prisen å betale for å nyte det som rapporten kaller «fordelene av å være under NATO-paraplyen».
Kilde: Il Manifesto, Italia. Oversatt fra engelsk og publisert av Midt i fleisen. Manlio Dinucci er en italiensk georgraf og forfatter. Han er fast kommentator i avisa Il Manifesto.
