oss 100 kroner!
For første gang siden Reichskommisar Terbovens tid i 1941–42, lanseres det en lov om portforbud i Norge. En slik lov har ingen tradisjon i norsk rettstradisjon i fredstid og det er heller ingenting som tilsier at en slik lov skulle vedtas nå. Lovforslaget ligger i høringsnotatet fra regjeringa Solberg der bestemmelser om portforbud er foreslått tatt inn i Smittevernloven.
Lovforslaget er ute på høring med en høringsfrist 31. januar. Til nå har ingen stortingspolitikere tatt til orde mot denne loven. Aftenposten har sagt nei til portforbud på lederplass. Vi kan ikke se at avisa Klassekampen har sagt noe som helst. Dagbladets Jon Olav Egeland er politikerdiffus i sin kommentarartikkel om portforbud.
«Politisk er det fullt forståelig at en statsråd ikke vifter med tiltak som i praksis setter de fleste menneskerettigheter til side. Det kan argumenteres for at folk ikke skal skremmes i utide. Samtidig kan det det innvendes at en diskusjon om statens ytterste tvangsmidler bør skje nettopp nå. Selv om ingen egentlig ønsker å bruke et mulig portforbud.
Det er et virkemiddel som både rammer befolkningen hardt, men som også kan sette i gang sterke reaksjoner. I Nederland har det vært omfattende opptøyer og ødeleggelser flere dager på rad på grunn av portforbudet. Det samme har skjedd i en rekke ande land. Noe slikt er ikke sannsynlig i Norge, men selv i et tillitsfullt samfunn kan strikken ryke og motsetningene vokse. Det er et hensyn myndighetene hele tida må vurdere.«
Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til å innføre portforbud, men partiet Rødt har såvidt vi kan se ikke sagt et klart ja eller nei til lovforslaget per 27. januar, fire dager før høringsfristen går ut. (Korriger oss hvis vi har oversett noe.)
I Bergen sier byrådet nei til portforbud.
– Portforbud er et ekstremt inngripende tiltak. Byrådet mener at et portforbud er et unødvendig kraftig virkemiddel, sier helsebyråd Beate Husa (KrF).
Kommunenes sentralforbund (KS) sier nei til portforbud:
– Et portforbud vil være svært inngripende for landets innbyggere. Det vil utfordre menneskerettighetene og få store konsekvenser, sier styreleder Bjørn Arild Gram til NRK.
Bodø kommune sier i sitt høringssvar til regjeringa nei til portforbud:
«Vår vurdering er at portforbud er å anse som et særdeles inngripende tiltak i borgernes frihet og ståri et problematisk forhold tilsentrale bestemmelser i Grunnloven, den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og Barnekonvensjonen mv. Det kan vises særskilt til Grunnloven § 106 som beskytter innbyggernes rett til å bevege seg fritt og den tilsvarende bestemmelsen i EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel 2.»
Norsk psykologforening advarer sterkt mot lov om portforbud:
«Norsk psykologforening er bekymret for konsekvensene av å innføre mulighet for portforbud i tråd med forslaget utredet av departementene. Begrunnelsen for dette er at de psykososiale konsekvensene avde strenge nedstengningstiltakene iverksatt gjennom eksisterende smittevernlovgivning, er alvorlige for ulike grupper i samfunnet. Dette er dokumentert både av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress, rapporter utarbeidet av barne-og familiemyndighetene med flere. Sosial nedstengning rammer sosialt skjevt, og departementene har selv trukket frem dette i sin utredning.»
Høringssvar kan sendes inn her. Høringsuttalelser finnes her. Derimot har ni professorer tatt sterkt til orde mot lovforslaget:
Ni professorer: Portforbud er for land som ikke stoler på befolkningen
Folkehelseinstituttet er kritisk til lovforslaget
Norges Kommunistiske Parti: Portforbud må ikke blir en del av smittevernloven!
I sitt høringssvar skriver Norges Kommunistiske Parti:
NKP mener at portforbud er et særdeles ytterliggående inngripende tiltak. Det er unødvendig å gi myndighetene en slik fullmakt ved innføring av portforbud i loven.
Kreftene som innførte dette i Norge sist, under andre verdenskrig, avviste vi én gang for alle. Det er ingen krigstilstand i Norge i dag som er en trussel mot rikets sikkerhet eller selvstendighet. Et portforbud er et helt uforholdsmessig inngrep og forslaget bryter med norske demokratiske tradisjoner.
Ingen vitenskapelig forskning viser at portforbud verken bekjemper viruset eller at viruset smitter mer noen timer i døgnet enn andre.
Forslaget vil ramme fattige mer enn rike. Om regjeringens forslag blir vedtatt vil arbeiderklassen nok en gang bli taperne og vinnerne bli kapitalens økonomi. «Hold dere hjemme, mens vi fire-dobler strømregningen», for eksempel.
Forslaget bryter med menneskerettighetenes artikkel 13: «enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.» I Norge har vi gode tradisjoner med folks rett til å bruke fellesarealer og allemannsrett. Dette har også vist seg å ha positive effekter i pandemi-tiden og forbedret folkehelsen og dødeligheten har gått ned, når flere prioriterer mosjon i norsk natur.
Det er ikke nødvendig at myndighetene får enda mer makt og kontroll over innbyggerne. Det har myndighetene allerede rikelig av i de tiltakene som til enhver tid gjelder for å begrense smitten. Artikkel 1 i menneskerettighetene sier blant annet at alle mennesker «er utstyrt med fornuft og samvittighet». Med forslag om portforbud antyder myndighet mistro til egen befolkning. Norges befolkning har i pandemien vist at de kan tenke selv og er flinke til å begrense smitten, der myndighetene har lagt til rette for at dette kan innfris.
Myndighetene har brist i logikken, når de foreslår portforbud for en allerede lydig befolkning med lavt smittetall, og samtidig tillater infiserte (amerikanske) NATO-soldater tidenes militærøvelse på norsk jord midt under en pandemi.
Forslaget om lovendring kommer slett ikke fra folket. Myndighetene må ikke gis anledning å ilegge portforbud. Myndighetene må vise tillit til egen befolkning.
I og med at myndighetene i flere saker utøver manglende rettsikkerhet for arbeiderklassen i Norge, mener NKP at det er feil å gi de samme myndighetene mulighet for å innføre portforbud i befolkningen. NKP avviser myndighetenes forslag om portforbud.
Fire dager før høringsfristen går ut venter vi fortsatt på kategoriske svar fra Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiet. Hvis disse partiene motsetter seg forslaget vil det i praksis falle. Hvis de derimot sitter på gjerdet, slik de har gjort overfor omtrent alt som er kommet av drakoniske «tiltak» fra Erna Solberg & co, vil loven skli igjennom. Er partienes velgere tilfreds med dette?
