oss 100 kroner!
Et grunnleggende prinsipp for folkehelse er, eller var, å gi befolkningen nøyaktig informasjon slik at de kan ta gode helsevalg for seg selv og nærmiljøet.
Av Carla Peeters og David Bell 14. oktober, 2022
De siste 3 årene har dette paradigmet blitt snudd på hodet hvor offentlige midler er brukt å lure og tvinge den til å følge diktater fra offentlige helseetater. Befolkningen har finansiert sin egen innelåsning og utarming gjennom sine skatter, som via offentlige midler driver den uhørte ikke-farmasøytiske, og deretter farmasøytiske, responsen på et virus som hovedsakelig dreper gamle syke mennesker nær slutten av livet.
Barn har fått nedprioritert utdanning, økonomier har blitt ødelagt, hvilket gjør at fremtidige generasjoner også vil måtte bære byrden. Så hva betalte egentlig folk for?
Covid-19 var ikke ny, men en variant av tidligere luftveissykdom
De fleste sunne mennesker infisert med SARS-CoV-2 blir friske uten intervensjon, og får naturlig immunitet som, i fravær av vaksinasjon, genererer en mer robust og langvarig beskyttelse med mindre risiko for reinfeksjon sammenlignet med individer beskyttet av vaksinasjon alene. Globalt er infeksjonsdødeligheten (IFR) av SARS-CoV-2 omtrent 0,15 % og kan sammenlignes med sesonginfluensa (IFR 0,1 %). IFR for de under tjue år var bare 0,0013 %, og høyest for de over 70 år. IFR for covid-19 blant eldre i lokalsamfunnet er lavere enn tidligere rapportert for eldre generelt.
En høyere IFR ble funnet i land med mange langtidspleiefasiliteter, kanskje fordi eksponering har en tendens til å skje gjennom andre immunsupprimerte eldre, snarere enn immunkompetente barn med lavere virusmengde. En aldrende befolkning går gjennom prosessen med immunosenescens og økt forekomst og alvorlighetsgrad av infeksjonssykdommer forventes.
Alvorlig covid-19, eller covid-19 associated ARDS, er et syndrom innenfor det kjente ARDS-spekteret. Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS) og tilhørende cytokinstorm har vært anerkjent i mer enn 50 år. Det oppstår når en mangfoldig rekke utløsere forårsaker akutt, bilateral lungebetennelse og økt kapillær permeabilitet som fører til akutt hypoksemisk respirasjonssvikt.
Selv om støttebehandling forbedret prognosen, er dødeligheten og invalidiserende komplikasjoner hos overlevende i intensivbehandling fortsatt høy, og har holdt seg relativt uendret de siste 20 årene. I 2013 ble anslagsvis 2,65 millioner dødsfall verden over tilskrevet akutt luftveisinfeksjon.
Som med andre ARDS-etiologier, er personer som lider av (covid-19) ARDS for det meste eldre mennesker med komorbiditeter inkludert overvekt, hypertensjon, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, ofte ved bruk av flere medisiner. Andre restriksjoner på immunsystemet, som vitamin D-mangel, setter folk i økt risiko.
Per juli 2022 rapporterte WHO over 601 millioner bekreftede tilfeller og over 6,4 millioner dødsfall assosiert med covid-19 globalt. Mer enn halvparten (3,5 millioner) døde etter utrullingen av covid-19-vaksinene, selv om 67,7 % av verdens befolkning har mottatt minst én vaksinasjon. WHO anslår totalt 14,9 millioner ekstradødsfall i 2020-2021 assosiert med covid-19 direkte på grunn av sykdommen eller indirekte på grunn av virkningen av den offentlige responsen på helsevesen og samfunn.
Hvem tar regningen for avhending av ortodoks folkehelse?
Siden covid-19 ble anerkjent i vestlige land tidlig i 2020, har utgiftene til folkehelse i mange av dem mer enn doblet seg, noe som har påført den globale økonomien over 500 milliarder dollar i månedlige kostnader. Noen billioner mer har blitt brukt på kompensasjons- og stimuleringspakker for de som står uten inntekt på grunn av folkehelseresponsen, mens økonomier, og dermed fremtidige sysselsettingsmuligheter, har blitt kraftig skadet. Dette er nesten alt finansiert av skattebetalere, eller lånt for å bli finansiert med renter av fremtidens skattebetalere.
Politikere og ulike eksperter har hevdet at den tvangsmessige covid-19 -politikken var den eneste måten å dempe covid-19 på, selv om slike tiltak ble frarådet av WHO i retningslinjene for pandemisk influensa fra 2019. De ville øke fattigdom og ulikhet uten å ha beviselig effekt.
Innbyggerne har betalt regningen via skatter for nye ikke-farmasøytiske intervensjoner (nedstengninger, maskemandater og hyppige tester) og gjentatte vaksinasjoner av immune mennesker med raskt avtagende vaksiner, samtidig som de har sett sin egen inntekt redusert. Økningen i pengemengden for å dekke lettelser for tvungen arbeidsledighet har drevet inflasjonen, og bidratt til økte mat-, vann-, energi-, helse- og forsikringskostnader. Disse tiltakene har skadet lavinntektsfamilier uforholdsmessig.
Regjeringer overtar medisinsk ledelse
Tidlig i pandemien ble det klart at intubering av en covid-19-pasient kunne øke langsiktig skade og dødelighet. Dessverre fortsatte mange sykehus en lav terskel for bruk av ventilatorer av frykt for at andre oksygeneringsmetoder ville spre viruset. I 2020 brukte USA milliarder av dollar på å lagre ubrukte ventilatorer.
I mange land ble et relativt nytt antiviralt medikament, remdesivir, utviklet med statlig finansiering, førstevalget for behandling av sykehusinnlagte personer med covid-19. Sikkerheten og toksisiteten til det dyre remdesiviret var mye omstridt. Men selv etter at de første resultatene av WHOs solidaritetsstudie fant liten eller ingen effekt på å redusere sykehusopphold eller Covid-dødsfall, fortsatte EU en avtale på 1,2 milliarder euro med Gilead for 500 000 behandlinger, og den fortsatte å bli prioritert for bruk i USA.
De endelige resultatene fra Solidaritetsstudien bekreftet funnet av liten eller ingen effekt. Derimot ble bruken av billigere medisiner med antiviral aktivitet, som ivermektin og hydroksyklorokin, undertrykt. Selv om ivermectin nå er inkludert på listene til US National Institutes of Health i august 2022, er myndighetene tause om bruken, og foretrekker å overføre midler til farmasøytindustrien for nyere patenterte legemidler.
Utvide nedstengninger fra fengsler til samfunnet
Nedstengninger kan vise seg å være en av de største statlige fiaskoene i moderne tid. En nytte-til-kostnadsanalyse av responsen på covid-19 fant at nedstengninger var langt mer skadelig for folkehelsen (minst 5–10 ganger) når det gjelder velvære enn covid-19. Betydelig følgeskader er ikke uventet, ettersom massenedleggelser av virksomheter og begrenset bevegelse har påvirket milliarder av mennesker globalt gjennom fattigdom, matusikkerhet, ensomhet, arbeidsledighet, utdanningsavbrudd og et forringet helsevesen. Det som ikke skapte overskrifter i media er de mer enn 3 millioner barna som har dødd av underernæring i det første året av pandemien. Sammen med økende underernæring, står verden overfor økende byrder av barneekteskap og barnearbeid, utviklings- og psykiske problemer, fattigdom, selvmord og kronisk sykdom.
Gjennomganger av virkningene av nedstengninger på dødeligheten av covid-19 konkluderte med at det ikke finnes solide bevis på at de har merkbar effekt mot covid-19. Pandemimodeller overvurderte ikke bare virkningen av covid-19, men tok ikke hensyn til de andre skadene ved nedstengningene. Følelsen av frykt, angst og hjelpeløshet hos familier og 2,2 milliarder barn over hele verden med fjerning av fremtidig inntektsevne og begrenset tilgang til helsetjenester vil påvirke liv i generasjoner.
En fersk studie som analyserer de 50 statene i USA, hvorav 10 ikke hadde noen nedstengningspålegg, støtter sterkt hypotesen om at nedstengninger legger en plutselig og alvorlig stressbelastning på sårbar demografi og var assosiert med betydelig økning i dødsfall i de statene som brukte nedstengning som tiltak.
Psykiske helseproblemer, ikke-smittsomme inflammatoriske sykdommer, kreft og plutselige dødsfall har økt hos mennesker i alle aldersgrupper, noe som indikerer at millioner av mennesker nå kan ha mer svekket immunsystem. Sammenhengen mellom stress/angst, dårlig helse og tidlig død har lenge vært anerkjent.
I vestlige land har de mest utsatte menneskene og nabolagene høyere risiko for alvorlig covid-19 og høyere dødelighet. De underprivilegerte i samfunnet er uforholdsmessig mye rammet av infeksjonssykdommer på grunn av fattigdom, underernæring, kronisk stress, depresjon og angst, et svekket immunsystem og dårlig tilgang til helsetjenester. I stedet for å øke motstandskraften til disse befolkningsgruppene, har folkehelseresponsen forsterket deres fattigdom, fjernet utdanningsmuligheter og dermed økt deres sårbarhet overfor denne og fremtidige pandemier.
Testing for testingens skyld
Det ble gjort statlige investeringer for covid-19-diagnostikk: PCR-tester og behandlingspunkttester inkludert raske antigentester. Mens milliarder av tester har blitt brukt, er de dårlige til å avklare smittsomhet og unøyaktighet gir en falsk følelse av sikkerhet, hvor positive resultater skapte unødvendig frykt og sykefravær.
WHO hadde tidligere fornuftig nok frarådet kontaktsporing når omfattende spredning i samfunnet er tilstede da folk vil til slutt bli smittet og få immunitet. Å bruke ressurser på å finne en liten andel som ikke muligens er tilstrekkelig til å stoppe overføring, er epidemiologisk meningsløst. Det ble ikke gitt noen grunn for å reversere dette ortodokse og logiske rådet.
Skjuler ansikter for å forurense miljøet
Selv om det ikke finnes noen solid vitenskapelig støtte for effektiviteten av mandater for munnbind i samfunnet, inkludert barn, investerte statlige myndigheter i tilgjengeligheten av gratis ansiktsmasker for alle innbyggere. De to publiserte randomisert kontrollerte studiene av ansiktsmasker under covid-19 viste minimal eller ingen effekt, mens metaanalyser av tidligere studier viser ingen signifikant effekt. Likevel vokste importen av ansiktsmasker i EU i første halvdel av 2020 med 1800 % til 14 milliarder euro, mens industrien i 2021 var verdt 4,58 milliarder dollar globalt. Ansiktsmasker med mikroplast og nanopartikler forurenser nå miljøet, og øker potensielt risikoen for svekket immunforsvar.
Å få en besværlig teknologi forbi regulatorene
Til tross for at alvorlig covid-19 har vært hovedsaklig konsentrert hos eldre mennesker siden tidlig i 2020, med betydelige komorbiditeter og sterke bevis på effektiviteten av postinfeksjonsimmunitet, uttalte WHO tidlig i 2021 at vaksinering av den globale befolkningen mot covid-19 er den eneste langsiktige strategi for å begrense koronaviruskrisen: «Ingen er trygge før alle er trygge». Økende vaksinasjonsrater ble sagt å være nødvendig for å forbedre helsevesenet, jobbutsiktene og fremtidige utdanningsplaner.
Dessverre avtok toppeffektiviteten på henholdsvis 97 % og 96 % som ble hevdet for Moderna- og Pizer covid-19-vaksinene mot sykehusinnleggelse raskt etter vaksinasjon. 6-måneders oppfølgingsrapportene viste ingen reduksjon i dødelighet av alle årsaker. Covid-19 adenovektorvaksinene fra Astra-Zeneca og Johnson & Johnson viste bedre beskyttelse mot dødelighet, men brukes ikke til boostervaksinasjoner i de fleste land på grunn av risikoen for vaksinerelaterte bivirkninger.
En nylig fagfellevurdert artikkel av Fraiman et al. bemerket overdreven risiko for alvorlige bivirkninger ved å analysere utprøvingsdataene til begge mRNA-vaksinene som peker på behovet for formelle skade-nytte-analyser, spesielt de som er fokusert på risikoen for alvorlige covid-19-utfall. Forfatterne ber om offentlig utgivelse av datasett på deltakernivå fra de sponsende legemiddelselskapene, noe som fortsatt ikke er åpent tilgjengelig.
Videre svarte visepresidenten for Pfizer på spørsmålet til Rob Roos, en nederlandsk Europarlementariker under EU-kommisjonen 11. oktober 2022, om hvorvidt mRNA-vaksinen til Pfizer hadde blitt testet for å forhindre overføring av viruset før utgivelsen i 2021. Hun sa nei, og indikerte dermed at vaksinepromoteringen og tvangen var basert på falske argumenter.
For å få tillatelse til å bruke medisinske intervensjoner må fordelene oppveie risikoen. Disse mRNA-vaksinene oppfyller ikke tydelig dette kravet for personer under 70 år. En fersk studie av ni helseeksperter fra store universiteter fant at for hver forhindret covid-19 sykehusinnleggelse hos tidligere uinfiserte unge voksne, ble det observert mellom 18 og 98 alvorlige bivirkninger. I skandinaviske land er bruken av Moderna mRNA-vaksinen begrenset for potensiell risiko for hjertebetennelse hos ungdom.
Selv om offisielle rapporter om bivirkningene av covid-19-vaksinene fra folkehelseinstitutter har vært begrenset, er det økende data om myokarditt, menstruasjonsuregelmessigheter, og andre alvorlige bivirkninger samt overdødelighet i vaksinerte grupper. Den nylige lekkasjen av israelske sikkerhetsdata og utgivelsen av US CDC V safe-data viser alvorlige sikkerhetsproblemer med covid-19-vaksiner som åpenbart trenger ytterligere undersøkelser.
Land med høyest vaksinasjonsrate og sterkeste tvangstiltak har opplevd høye antall sykehusinnleggelser og dødsfall, mens noen med lav vaksinasjonsrate, inkludert mange land sør for Sahara, opprettholdt lav covid-19-dødelighet. Antistoffrespons er vist å være lavere hos eldre mennesker, mens redusert respons eller høyere infeksjonsrate har oppstått etter gjentatte vaksinasjoner. CDC avslørte hvor raskt mRNA-boostere kan feile.
Dette setter spørsmålstegn ved strategien for massevaksinering og ‘boosting’ av hele befolkningen. Pascal Soriot, administrerende direktør i Astra-Zeneca, har antydet at «boostere for friske mennesker på årsbasis er sløsing med skattepenger.
En midlertidig utsettelse
11. august 2022 uttalte US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) at viruset nå utgjør en betydelig lavere risiko på grunn av høye nivåer av immunitet mot vaksiner og infeksjoner. 19. august endret den sine anbefalinger for å gjenspeile dette, og skiller ikke lenger mellom vaksinestatus eller post-infeksjonsimmunitet. President Biden erklærte i september 2022 «Pandemien er over», selv om det fortsatt er uklart hva dette betyr i forhold til «nødstiltak» som fortsatt er gjeldende.
Mens den globale økonomien har lidd, har deler av den ikke. I motsetning til massene har private selskaper involvert i responsen, spesielt innen farmasøytisk, bioteknologi og nettbasert sektor økt sin formue med hundrevis av milliarder av dollar i 2020 og 2021, det samme gjorde ekstremt rike, enkeltpersoner hvorav mange talte for responsen som sikret dette utfallet.
Den besnærende visjonen om å flå skattebetalere til fordel for privat sektor
Den nåværende covid-19-responsen har utslettet gevinstene fra tiår med global fremgang i helse og inntekt, spesielt for kvinner, og har forverret vedvarende ulikheter. Dessverre er en verden som står overfor den mest alvorlige helsekrisen på hundre år og de alvorligste økonomiske og sosiale krisene siden andre verdenskrig nå også fått byrden av å finansiere de som ville gjenta dette.
Sammen med WHO har verdens ledere nå bedt om en global pandemiberedskapsavtale for å gjøre dette lettere å gjenta. De rettferdiggjør denne oppfordringen om ytterligere krav på offentlige midler for skader, økonomiske og andre, påløpt under covid-19-utbruddet.
Dette er drevet av en visjon om at helse er et politisk valg basert på solidaritet og «likhet» som skal etableres i en sentralisert global respons levert via internasjonale organisasjoner inkludert WHO, UNICEF, Gavi, (en global vaksineallianse) og offentlig-private partnerskap Coalition for Economic Preparedness Information (CEPI), lansert i 2017 på WEF av Bill Gates, Wellcome Trust, norske myndigheter og andre. Finansinstitusjoner, inkludert Verdensbanken, har nå gått inn for å akselerere veksten av denne spirende pandemiske industrien. Et nytt finansielt mellomledd fond (FIF) for pandemiforebygging, beredskap og respons ble installert på G20-helseministermøtet i juni 2022.
En reell bekymring vokser for at den nye visjonen om medisin- og vaksinegodkjenning fra FDA og EMA vil utvide et kommersialisert marked drevet av legemiddelprodusenter på bekostning av streng uavhengig vitenskapelig og regulatorisk gjennomgang. Dette risikerer uopprettelig skade for mange mennesker samtidig som det øker fortjenesten til farmasøytiske og bioteknologiske selskaper. Forskrevne medisiner er allerede anslått å være den tredje vanligste dødsårsaken globalt etter hjertesykdom og kreft.
Til tross for deres uttalte hensikt, har ikke investeringene i covid-19-vaksinasjoner og ikke-farmasøytiske intervensjoner de siste tre årene forbedret menneskelig kapital, samt økonomisk og samfunnsmessig ytelse. Dessuten viser sykdommer, funksjonshemminger og dødelighet kraftige økninger i den yrkesaktive aldersgruppen (25-64 år) som observert av forsikringsselskapene. Spådommer fra konsulentfirmaer om støtten covid-19-vaksinasjoner ville gi til økonomien har vært urealistiske. Land står nå overfor mangel på helsearbeidere, delvis på grunn av vaksinemandater, reduserer tilgangen til helsetjenester for personer med dårlig helse som har betalt forsikring og skattepenger for helsetjenester. Det kan til og med føre til konkurs for sykehus.
God helse, det mest verdifulle i livet
Administrerende direktør i CEPI uttalte i et intervju med McKinsey at «Det nye problemet med avtagende immunitet og trusselen fra utviklingen av viruset forteller oss at vi trenger å produsere bredere og mer varige immunresponser». Masseovervåking, nedstengninger, bruk av munnbind og lite effektive COVID-19-vaksiner har bidratt til kronisk stress, frykt og angst som reduserer motstandskraften til immuniteten. Når immunsystemet (immunosenescens) er svekket, er dessverre vaksinasjoner også mindre i stand til å gi effektiv beskyttelse.
Flere statlige investeringer i hyppige vaksinasjoner, massedistribusjon av vaksiner, utvikling av nye vaksiner innen 100 dager, utvikling av simuleringsmodeller og flere kliniske studier vil være dårlige alternativer for å styrke det underliggende immunforsvaret gjennom et liv i frihet med høy sosial kapital, et sunt kosthold, utdanning, sport, lek, sosiale interaksjoner, rettferdig beslutningstaking og inntjening.
Helse er nøkkelen for motstandsdyktige økonomier over hele verden. Forholdet mellom helse og økonomi er toveis, der økonomisk vekst muliggjør finansiering i investeringer som forbedrer helsen; og en sunn befolkning bidrar til og forbedrer en økonomi. Derfor må offentlige og private investeringer i helse for alle transformeres fra å maksimere verdi for pengene til positive kumulative effekter på folks liv.
Optimalisering av helse er det endelige målet og en menneskerett. Den globale responsen på koronaviruspandemien har avslørt en etisk krise i folkehelsen, der de pre-pandemiske normene for folkehelseetikk er blitt kastet til side.
Dette har ødelagt helse, menneskerettigheter og økonomier, mens befolkningen som folkehelsen skulle tjene måtte betale for implementeringen, vil også måtte betale for skadene. Det vil være en lang vei tilbake, og bedring vil kreve at folkehelsen vender tilbake til sin tjenernatur, og forlater rampelyset der den forårsaket en slik katastrofe.
Carla Peeters er grunnlegger og administrerende direktør for COBALA Good Care Feels Better. Hun tok en doktorgrad i immunologi fra det medisinske fakultetet i Utrecht, studerte Molecular Sciences ved Wageningen University and Research, og fulgte et fireårig kurs i Higher Nature Scientific Education med spesialisering i medisinsk laboratoriediagnostikk og forskning. Hun studerte ved forskjellige handelshøyskoler, inkludert London Business School, INSEAD og Nyenrode Business School.
David Bell, seniorstipendiat ved Brownstone Institute, er en folkehelselege og bioteknologikonsulent innen global helse. Han er tidligere programleder for malaria og febersykdommer ved Foundation for Innovative New Diagnostics (FIND) i Genève, Sveits.
Originalen: A Big Picture Look at the Disastrous Public Health Response to COVID-19
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
