Koronapolitikken fører til stor varemangel i enkelte sektorer

16
Rolex GMT Master 2 Batman, foto: Shutterstock
Noen lider under korona-krisen, andre av mangelen på Rolex. I DDR måtte kjøpere av en Trabant være forberedt på ventetider på over ti år. Slikt skjer ikke i vår markedsøkonomi. Eller? Markedet for luksusklokker viser at dette ikke er tilfelle.
Hvis du vil kjøpe en bestemt modell av det sveitsiske luksusmerket Rolex, må du forvente ventetider på opptil tjue år; i det minste hvis du vil kjøpe klokken offisielt. På det grå markedet omsettes disse klokkene til nesten det dobbelte av listeprisen. Tilbudet har ikke fulgt etterspørselen på lenge. Dette er en direkte konsekvens av nyliberal politikk og utvidelse av velstands- og inntektsgapet. Mens det går verre og verre dag for dag for mange mennesker, ser det ut til at noen få ikke lenger vet hva de skal gjøre med pengene sine. Vi har en idé om hva de kan brukes til.

Av Jens Berger (Tyskland)

Jens Berger

Sveitsiske luksusklokker fra merkevarer som Rolex, Audemars Piguet eller Patek Philippe har alltid tilhørt insigniene til en liten, men økonomisk desto sterkere, overklasse. I mange tiår holdt tilbudet av disse klokkene generelt tritt med etterspørselen. Som vanlig i en markedsøkonomi, regulerte leverandørene etterspørselen via salgsprisen og dempet den økende etterspørselen ved å utvide produksjonskapasiteten. I lang tid gjaldt den gyldne regelen, som alle kjøpere av en ny bil kjenner til, også for luksusklokker: Så snart varen er levert, skjer et betydelig verditap. Alle som ønsket å selge en klokke, selv om den var var så god som ny, måtte akseptere store tap. I luksus-segmentet endret dette seg imidlertid fundamentalt på midten av 2010-tallet, og i noen år har det til og med vært den paradoksale situasjonen at brukte luksusklokker fra visse produsenter er dyrere enn nye klokker fra offisielle forhandlere.

Rolex1

Sports-klokken Rolex GMT-Master II i fargevarianten blå-svart (kallenavn: «Batman») er oppført av den sveitsiske produsenten med en listepris på 9.000 euro. «Problemet» er at alle som ønsker å kjøpe denne klokken gjennom en konsesjonshaver, dvs. en offisiell Rolex-sertifisert forhandler,  i beste fall vil få et trett smil tilbake. De få konsesjonshaverne som fremdeles setter nye kunder på venteliste, daterer ventetiden til opptil 20 år. Gode faste kunder som har minst en seks-sifret omsetning i butikken hvert år, eller mindre gode faste kunder som engasjerer seg i en spesiell type koblingsvirksomhet, har bedre sjanser: Hvis du ønsker å få den populære Rolex til listepris, må du godta å også kjøpe noen sakte varer til en overpriset nypris. Så kommer du på ventelisten, og kanskje, om noen år, kan du hente drømmeklokken og bonusen.

rolex2

Hvis du vil kjøpe klokken med en gang, må du gjøre det gjennom uoffisielle forhandlere, det såkalte grå markedet. Imidlertid gjelder det grå markedets priser her. For den nevnte Rolex-modellen oversteg den grå markedsprisen for brukte klokker listeprisen for nye klokker i begynnelsen av 2018. Det samme fenomenet kan observeres for de enda dyrere Royal Oak-klokkene fra Audemars Piguet og Nautilus fra Patek Philippe, som også bare er tilgjengelige for utvalgte kunder via veldig lange ventelister eller til nesten dobbelt pris på det grå markedet.

20 års ventetid på klokker som er like dyre som små eller mellomstore biler? Bruktpriser som er to ganger listeprisen? Hvordan oppstår denne bisarre utviklingen? Svaret er veldig enkelt. Etterspørselen etter nye luksusklokker har langt overgått tilbudet i årevis, og «Rolex-mangelen» er intensivert igjende siste to årene. Rolex produserer rundt 800.000 klokker i året. Den estimerte gjennomsnittlige salgsprisen fra fabrikken (dvs. uten forhandlermarginer og uten avgifter) er rundt 6000 euro. Nå er det åpenbart mye mer etterspørsel etter disse klokkene. Hvis tilbudet ikke lenger kan økes og etterspørselen overstiger tilbudet, stiger enten prisen eller det kommer en «planøkonomi» – og det er her den elitistiske luksusklokkesektoren i vårt samfunn knapt skiller seg fra den egalitære bilsektoren i DDR – med lange ventelister.

Korona har til og med intensivert denne trenden. En spesiell evaluering fra chrono24, den største gråmarkedsportalen for luksusklokker, viser at markedet for luksusklokker bokstavelig talt kollapset i noen dager i mars i fjor. Aksjekursene falt på børsene. Men bekymringene for verdensøkonomiens fremtid varte ikke lenge – i det minste fra overklassens perspektiv. Salget av luksusklokker økte igjen med 50% mellom fallet i mars og midten av april, og er nå større enn noensinne.

Dessverre er det ingen nyere tall tilgjengelig. Det kan imidlertid antas, og de grå markedsprisene antyder også, at det har vært en ytterligere økning i etterspørselen siden de nye nedstengningene startet nå i høst. Tilsynelatende vet ikke overklassen, som har blitt «rammet» av nedstengninger på en bestemt måte og kan bruke mindre penger på eksklusive restauranter eller på lange shoppingturer og opphold i verdens luksuriøse feriesteder, hva de skal gjøre med pengene sine. Og hvis skiferien i St. Moritz ikke blir noe av, kjøper du en Rolex eller en Patek Philippe som trøst.

Uansett bæres krisekostnadene av de som ikke tilhører målgruppen til disse merkene. Alle som er ansatt med minstelønn i Tyskland, må jobbe i mer enn tre år med en 40-timers uke uten ferie for å ha råd til en sportklokke av typen Patek Philippe Nautilus. Og særlig under koronakrisen har de fleste uansett andre bekymringer.

Mens mange barn mister sine varme lunsjer på grunn av skolestengninger, bekymrer overklassen seg for hvordan de skal bruke alle pengene sine med stil. “Rolex-mangelen” er ikke et sosialt problem. Det er imidlertid et sosialt problem at det er så mange mennesker som har råd til å bli satt på en sinnssyk venteliste for en luksusklokke.

Men burde man virkelig bli overrasket? Det økende gapet i inntekt og formue begynte i Tyskland på 1990-tallet og har fortsatt i et stadig raskere tempo siden den gang. I 2014 skisserte og analyserte jeg denne utviklingen i en bok. Uten formuesskatt og høyere beskatning av høye inntekter, vil ikke denne situasjonen endre seg. Og dette problemet er ikke begrenset til Tyskland, men – som markedet for luksusklokker – internasjonalt.

I det minste her kunne fenomenet «Rolex-mangel» håndteres relativt enkelt. Alle som har nok penger til å ha råd til luksusklokker til en pris som tilsvarer flere ganger årslønnen til en ansatt i nedre ende av inntekts-spekteret, kan også bli bedt om å betale mer via skattesystemet. I et samfunn som blir mer og mer ulikt og urettferdig, bør det ikke være noe alternativ til dette. For hvem skal betale kostnadene for koronakrisen? De som ikke har råd til barna sine en varm lunsj? Eller de som skriver seg på ventelister for luksusklokker?


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten. Oversatt og publisert av Midt i fleisen.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Klassesamfunnet er for lengst tilbake, og overklassen har vært dyktige til å splitte foket. Høyreorienterte kaller globalistenes politikk for venstre ekstrem, og venstreorienterte kaller det samme for høyre ekstremisme. Samtidig pøser eliten enorme summer inn i woke bevegelsen, for at småfolk skal gå løs på hverandre, og ikke se samfunet i litt større perspektiv.

  2. Detta var trist lesning! Det skal da ikke være sånn at en skal måtte gå og vente på ei klokke i 20 år??? Som sørlendingen sa da tyskerne bomba Kristiansand: “Nå må myndighedane gribe inn”.

  3. Avatar for Jan123 Jan123 says:

    Bra sagt. Jeg har alt for lenge sett på «splitt og hersk» som en slags historisk floskel, men fy søren så effektiv den enkle strategien er. Få folket til å krangle med hverandre og du kan gjøre omtrent hva du vil, selv i et «demokrati».

  4. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Det demper i hvertfall ikke produksjonen av overskuddsvarer.

    Det er ille nok at de kommer med smitte. Verre er det at vi ser oss nødt til å importere 32 000 øst-europeere på to uker. Hvor mange fremmedarbeidere har vi egentlig? Hva er det for slags mattemagi som kan få oss til å tro at det er bærekraftig?

  5. “Uten formuesskatt og høyere beskatning av høye inntekter, vil ikke denne situasjonen endre seg”.

    Denne situasjonen vil ikke endre seg hvis ikke underet skjer, og folk stemmer på politikere som representerer folk og land og ikke global storkapital. Målet til den globale storkapitalen er at kapital ikke skal beskattes eller reguleres i det hele tatt, det er det som menes med fri flyt av kapital.

    Noe storkapitalens politikere gjennomfører for de rike med lavere formueskatt og lavere skatt på forskjellige måter hele tiden. Her til lands gradvis, så de store forskjellene vi ser i resten av verden og EU ikke skal komme så fort at folket reagerer.

    “I et samfunn som blir mer og mer ulikt og urettferdig, bør det ikke være noe alternativ til dette. For hvem skal betale kostnadene for koronakrisen? De som ikke har råd til barna sine en varm lunsj?”

    Det er arbeider-og middelklassen som betaler og vil betale for kapitalens konstruerte korona-krise. Det er vel dokumentert at de ultra-rike har blitt enormt mye rikere av korona-krisen, som eierne av bankkartellene spesielt, også de “vanlige” milliardærene. For ventelister for Rolex og Bentley modeller har det vært under hele krisen, men det skulle ikke være noen bekymring at det er ventelister på luksusvarer for overklassen og de ultra-rike.

    Det som gir grunn til bekymring er at småbønders produksjon av matvarer verden over blir redusert av korona-krisen. De får ikke solgt maten fordi markedsplassene, kjøpesentrene og skolene er stengt. Småbøndene må gå fra gården, som kjøpes opp av storkapitalen som legget jorden til factoryfarms.

    Den globale storkapitalen har ubemerket, for deres MSM unnlater å omtale det, kommet enda nærmere det å snart ha total kontroll over matproduksjon og distribusjon for en stor del av verden, som må kjøpe maten til deres priser. Feks må svake land som Filippinene låne penger av den samme storkapitalen via WB og IMF for å kjøpe mat til befolkningen.

    Skruppelløs spekulasjon, som det alltid blir når det nådeløse (finans)folket som styrer verden med jernhånd, og som snart får all kritikk av seg kriminalisert, tar kontrollen over økonomiene med sine endeløse kapitalreserver.

  6. Avatar for tjatta tjatta says:

    Nå i overgangen til digital valuta burde den gamle nulles ut. Så kan de sitte der med sine gjeldsbrev og hauger av verdipapirer.

  7. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Det er vel heller ikke vareproduksjonen som er verst rammet, siden den i stor grad er automatisert. Den produksjon som blir rammet er i tjenesteyting. Og den har sjelden varig verdi.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

8 flere kommentarer

Deltakere