NorthConnect kan få konsesjon i strid med stortingsvedtak

Da energimarkedspakke 3 (EP3) ble behandlet i Stortinget var det helt avgjørende for å få flertall at bare Statnett skulle kunne eie og drifte utenlandskabler. Det ble inngått en avtale mellom AP, MDG og regjeringspartiene som inneholdt dette. Senere har Stortinget to ganger vedtatt en anmodning om å endre energiloven for å sikre dette. Den privateide NorthConnect skulle ikke få konsesjon.

Men så viser det seg at NorthConnect kan få konsesjon likevel, skriver Arne Byrkjeflot, politisk rådgiver i Nei til EU i organisasjonens høringssvar om endringer i energiloven § 4-2 (utenlandsforbindelser). Byrkjeflot skriver:

«Formelt er det departementet gjennom NVE som gir eller avslår konsesjon. Men så lenge NorthConnect står på EUs nettutviklingsplan (og er et prioritert PCI-prosjekt) har Norge forpliktet seg til å følge opp prosjektet.

Og enda mer forpliktet blir Norge når EUs infrastrukturforordning innføres i EØS-avtalen. 

• PCI-prosjekt skal etter artikkel 7 at ha høyeste prioritet også i nasjonale nettutviklingsplaner og i konsesjonsbehandling,
• For PCI-prosjekt skal det etter artikkel 10 ikke gå mer enn 18 måneder fra konsesjonssøknaden er innlevert til den er behandlet. Det kan forlenges med 9 måneder, men da trengs gode grunner.
• Grunnlaget for å si ja eller nei til konsesjon er samfunnsmessig lønnsomhet. Etter artikkel11 skal harmoniserte regler lages av EUs nettselskap ENTSO, godkjennes av ACER og EU-kommisjonen.
• Støter et PCI-prosjekt på problemer skal det etter artikkel 6 oppnevnes europeiske koordinatorer.
• Det skal oppnevnes en nasjonal kompetent myndighet som skal ha ansvaret for å legge til rette for og koordinere behandlingen av PCI-prosjekt.

Innføres revidert elektrisitetsdirektiv (del av energimarkedspakke 4) i norsk lov, så legges det et ytterligere press på Norge for å følge EUs nettutviklingsplan som det skal være vanskelig å stå imot.»

Fra 1. november 2019 er Norge formelt underlagt EUs energibyrå ACER og det norske underbruket Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Byrkjeflot skriver videre:

«Det reviderte elektrisitetsdirektivet sier:

• Etter artikkel 52 skal Statnett hvert andre år sende over til RME en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt. Vektlegges skal («fully take in account») EUs nettverksplaner og planer for regionale nett.
• RME skal etter §51.5 passe på at planen er i overensstemmelse med EUs tiårige nettutviklingsplan. Om det er noen som helst tvil om at den er fulgt skal det rapporteres til ACER. RME kan kreve at Statnetts plan blir endret.
• Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering som står på Statnetts 10 årsplan 3 år i trekk, overtar RME styringen. Da får Statnett etter 51.7 følgende valg: Gjennomføre investeringen, sørge for at andre kan ta investeringen, eller kreve en kapitalutvidelse med deltakelse av andre investorer.

Har først investeringen kommet inn i planen, så er det EU som bestemmer. Og alle kostnader skal dekkes over nettleia.«

Kommentar:

Så godt som samtlige tillitsvalgte i den kraftkrevende industrien krevde at Stortinget skulle si nei til konsesjon til NorthConnect. De hadde møte med Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre 21. april, og det endte med at AP sto på sitt. De ville ikke stemme for et forslag om å si nei til NorthConnect og hindret dermed forslaget fra å få flertall. De valgte avtalen med regjeringa om å utsette konsesjonsbehandlinga og et vedtak om å gi Statnett monopol på utenlandskabler.

Så viser det seg altså som vanlig at dette er spill for galleriet. Så lenge NorthConnect står på PCI-lista kan den få konsesjon, er det EU som bestemmer. Dette vet naturligvis også Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre. De driver bare sitt vanlige spill for galleriet for å føre fagbevegelsen bak lyset.

Eva Nordlund skrev i Nationen 21. april 2020:

Energi- og miljøkomiteens innstilling har med Aps Espen Barth Eide som saksordfører, endt opp som en henstilling til regjeringa om å sikre Statnett monopol på utenlandskabler. Men er ikke det allerede avtalt? Skrøt ikke Eide av å ha fått denne endringen i «medgift» da Ap sammen med regjeringa sikret flertall for å avgi suverenitet over deler av norsk energipolitikk til EUs energibyrå Acer? Hvorfor må komitéflertallet være med på en slik henstilling nå da? Og hvorfor omgå å si nei til NorthConnect?

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bekreftet at en utbygging av NorthConnect-kabelen fører til høyere strømpriser i Norge. Vattenfall og de norske kraftselskapene får selvsagt økte inntekter – på bekostning av norsk industri og norske husholdninger.

Barth Eides uttalelser både under Acer- og NorthConnect-debatten tyder på at han tilhenger av utbyggingen av NorthConnect. Hva med Ap-leder Jonas Gahr Støre? Hvorfor er Ap-ledelsens linje i Acer- og NorthConnect-saken så tilslørende og uklar?

Nordlunds spørsmål er retoriske. Hun vet naturligvis bedre enn de fleste at tilsløring og uklarhet er en spesialitet som Ap, og ikke minst Jonas Gahr Støre og uklarhetens mester Espen Barth Eide har dyrket til imperfeksjon. De vet at det er opprør på grasrota i LO, og de prøver å helle olje på bølgene uten å forlate sitt egentlige standpunkt.

ABC Nyheter skrev om stemninga i LO:

«Vi, tillitsvalgte i ELKEM, ber Arbeiderpartiet stemme for forslaget om å nekte North Connect konsesjon i Stortinget 23.4.2020.», heter det i en uttalelse vedtatt fredag av Terje Andre Hanssen, konserntillitsvalgt i Elkem, Per Tronvoll, hovedtillitsvalgt Elkem Thamsham, Sverre Linga, hovedtillitsvalgt Elkem Bjølvefossen, Knut Sande, hovedtillitsvalgt Elkem Bremanger, Jan H. Karlsen, hovedtillitsvalgt Elkem Salten, Per R Aas, hovedtillitsvalgt Elkem Rana og Andre Didden, hovedtillitsvalgt Elkem Carbon.

«Tillitsvalgte i ELKEM ser med forbauselse på at saksordfører Espen Bart Eide fra AP sier at AP ikke vil støtte forslaget. Da støtter AP i praksis utsettelsen fra regjeringen til det er høstet erfaring med de to kabler som er under bygging. Halmstrået er at energiloven skal endres slik at Statnett får monopol på utenlandskabler», skriver de.

I sin tid fikk Espen Barth Eide et skussmål fra USAs ambassade i Oslo. De la vekt på at han er pro-USA og at han har vært nyttig for dem i mange saker. Men når det gjelder ham personlig skriver de:

«Men noen ledende amerikanske embetsmenn har følt at han har vært vanskelig å plassere i flere saker og med bekymring karakterisert Barth Eide som «sleip som en ål». («weasily»)»

Norske fagorganiserte bør lære seg først som sist at de aldri skal stole på Espen Barth Eide eller Jonas Gahr Støre.