Facebook og CIA vet hvordan de kan styre følelsene våre gjennom sosiale medier

0
Montasje basert på foto fra Shutterstock

Facebook og CIA vet eksakt hvordan de kan styre følelsene våre ved bruk av små impulsvariasjoner i sosiale medier. I en artikkel på steigan.no stilte psykologen Christopher Lien spørsmålet Er covid-19 en gedigen sosialpsykologisk replikasjon av Stanley Milgrams lydighetsstudier og konformitetsstudiene til Solomon Asch? Det er et svært relevant spørsmål, men studiene til Milgram og Asch overgås enormt mange ganger av den store studien som Facebook gjennomførte i 2014 sammen med Cornell University og University of California.

Facebook eksperimenterte med sosial kontroll

Det var et svært omfattende eksperiment der Facebook og forskerne ved de to universitetene manipulerte informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette fant ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en «følelsesmessig smitte».

Clay Johnson som bygde opp og ledet Barack Obamas digitale kampanje i 2008, sier at «Facebooks «overføring av sinne»-eksperiment er skremmende». Han føyde til:

Kan CIA utløse en revolusjon i Sudan gjennom å presse Facebook til å fremme misnøye? Skal det være lovlig? Kan Mark Zuckerberg vippe et valg gjennom å fremme Upworthy (et nettsted som er spesialister på å få budskap til å smitte) to uker før et valg. Skal det være lovlig?

I den første pressemeldinga om Cornell-prosjektet sto det at «studien er finansiert delvis av James S. McDonnell Foundation og Army Research Office». Men da dette ble avslørt fjernet man denne informasjonen og benektet det hele. Grundigere undersøkelser viser imidlertid at Jeff Hancock, som gjennomførte studien for Facebook får støtte til sitt arbeid fra USAs forsvarsdepartement via noe som kalles Minerva Initiave. Så altså: Facebook bruker sine medlemmer som laboratorierotter i et eksperiment der det militære er involvert til å se hvordan sosiale medier kan brukes til å manipulere meninger og følelser.

Metoden

Forskerne som ledet prosjektet har beskrevet den metoden de brukte. Det handlet om å styre det som kalles news feed i Facebook. Det er den strømmen av nyheter om venners aktiviteter som hele tida ruller gjennom brukernes FB-sider. Denne strømmen er allerede styrt av Facebook, og det kan for eksempel brukes til reklameformål. Men i dette eksperimentet valgte man la la det følelsesmessige innholdet i meldingene styre hvordan de ble prioritert. Eksperimentgruppa ble delt i to. Den ene delen av brukerne fikk en nyhetsstrøm der det negative følelsesinnholdet i meldingene ble prioritert. Den andre delen fikk en nyhetsstrøm der det positive følelsesinnholdet kom på topp. Forskerne brukte språklige analyseverktøy som kalles Linguistic Inquiry and Word Count software for å finne ut følelsesinnholdet i meldingene. Ei melding måtte innholde minst ett positivt eller negativt ord for å kunne prioriteres.

Ved å bruke disse metodene studerte forskerne hvordan følelser smitter over sosiale nettverk. (Min kommentar: Vi påvirkes antakelig lettere av hva våre venner synes om noe enn av hva en fremmed autoritet sier vi bør mene.) Forskerne fant ut at de kunne øke eller minske den positive eller negative responsen gjennom å øke eller minske det negative eller positive innholdet i nyhetsstrømmen.

I forskningsrapporten Experimental evidence of massive-scale emotional contagion through social networks skriver Adam D.I. Kramer og hans kolleger blant annet:

Følelsesmessige tilstander kan overføres til andre via emosjonell smitte, noe som får dem til å oppleve de samme følelsene som de rundt seg. Emosjonell smitte er godt etablert i laboratorieeksperimenter (1), der mennesker overfører positive og negative stemninger og følelser til andre. Tilsvarende antyder data fra et stort, sosialt nettverk fra den virkelige verden samlet over en 20-årsperiode at stemninger med lengre varighet (f.eks. Depresjon, lykke) også kan overføres gjennom nettverk (2, 3).

Om metoden sin skrev forskerne:

Eksperimentet manipulerte i hvilken grad mennesker (N = 689 003) ble utsatt for emosjonelle uttrykk i nyhetsfeeden sin. Dette testet om eksponering for følelser førte til at folk endret sin egen postsatferd, spesielt om eksponering for emosjonelt innhold førte til at folk la ut innhold som var i samsvar med eksponeringen – og derved testet om eksponering for verbale uttrykk for følelser fører til lignende verbale uttrykk, en form av følelsesmessig smitte.

Om resultatet av eksperimentet på 689.003 brukere av Facebook (hvorav naturligvis ingen visste at de var forsøkskaniner) skriver forskerne:

Resultatene viser emosjonell smitte. Som figur 1 illustrerer; for folk som hadde redusert positivt innhold i nyhetsfeeden sin, var en større prosentandel av ordene i folks statusoppdateringer negative og en mindre prosentandel positive. Da negativiteten ble redusert, oppsto det motsatte mønsteret. Disse resultatene antyder at følelsene som er uttrykt av venner via sosiale nettverk, påvirker vårt eget humør og utgjør, etter vår kunnskap, det første eksperimentelle beviset for emosjonell smitte i massiv skala via sosiale nettverk (3, 7, 8) og gir støtte for tidligere omstridte påstander om at følelser spres via smitte gjennom et nettverk.

Facebook går åpent inn for å påvirke verdensopinionen om covid-19

Det er ingen hemmelighet at Facebook bruker sin kompetanse til å påvirke brukernes holdninger til koronaepidemien. Det går fram av deres egne erklæringer, deres egen «informasjonsside» for koronavirus og den daglige nyhetsfeeden deres. Poster du noe som algoritmene oppfatter som i være «i strid med linja» kan du få ei skrape, eller ganske enkelt få meldinga fjernet. Facebook har også engasjert seg for å fjerne kritikk av koronavaksinene, skriver Reuters. Det samme har YouTube gjort. Facebook har også etablert et samarbeid med forskere for å påvirke opinionen ved hjelp av kunstig intelligens, skriver de sjøl. Og så langt har de lykkes svært bra, men det begynner å oppstå små sprekker i den massive påvirkningsmuren. Ikke noe totalitært system kan vare evig, sjøl ikke om det er basert på den mest sofistikerte massemanipulasjonen i historien.

Forrige artikkelNorthConnect kan få konsesjon i strid med stortingsvedtak
Neste artikkel– Hundretusener flykter på grunn av jihadistene i det nordlige Mosambik
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).