Medieoligarkene

0
Fem korporasjoner kontrollerer over 90 prosent av mediene i USA. Illustrasjon: Shutterstock.

Aldous Huxley, forfatteren av Vidunderlige nye verden, så for seg ei framtid der makthaverne ville finne metoder for å «få folk til å elske slaveriet sitt» og «etablere en smertefri konsentrasjonsleir for hele samfunn, slik at folk blir fratatt rettighetene sine, men vil like det».


Les forrige artikkel: Merkevarene, ikke mangfold, men enfold

Denne artikkelen er den fjerde i en serie på seks artikler om imperialismen av i dag. Den ble publisert første gang sommeren 2019, men vi har fått svært mange nye lesere siden den gang som vil ha nytte og glede av artiklene. Dessuten har utviklinga det siste halvannet året vist hvor viktig det er å forstå maktstrukturene i dagens verden. Dermed vil antakelig også et gjensyn være nyttig for dem som har lest artiklene før.


For å oppnå dette trenger makthaverne kontroll over produksjonen og distribusjonen av tanker, fortellinger, informasjon og følelser. Og til det trengs det kontroll over mediene, trykte medier, radio, TV-filmindustri, reklame og sosiale medier.

I dag finnes denne kontrollen. De multinasjonale korporasjonene som har makt over bankene, våpenindustrien og den farmasøytiske industrien har også kontroll over mediene.

Fem korporasjoner kontrollerer 90 %

Ifølge amerikanske undersøkelser var det i 1983 50 selskaper som eide 90% av mediene i landet. Allerede det var en veldig sterk maktkonsentrasjon. Men hvordan ser det ut i dag? I 2019 var det fem selskaper som kontrollerte 90% av mediene.

De fem selskapene var Comcast (via NBCUniversal), Disney, Viacom & CBS, og AT&T (via WarnerMedia). National Amusements er et privateid selskap, eid av Sumner Redstone og Shari Redstone. Resten er børsnoterte selskaper. Siden to av korporasjonene har samme eier, kan man si at det er bare fire grupper som eier 90 prosent av mediene.

Disse selskapene eier mediebedrifter av en eneste grunn, og det er å akkumulere profitt for sine eiere. De har ingen grunn til å drive gravende eller kritisk journalistikk for avsløre maktmisbruk eller undertrykking. Deres eiere og annonsører har heller ingen interesser av at deres lesere og seere reagerer på den økonomiske krisa eller de voldsomt økende klasseskillene ved å gjøre opprør på noen som helst måte. Her trengs ingen konspirasjonsteorier. Dette er de 1% som tjener grovt på den politikken som føres.

Når vi så studerer hvem som er de største aksjonærene i mediekorporasjonene og sammenlikner det med eierskapet i våpenindustrien, ser det slik ut:

Eierskap i medieindustrien:

MediegruppeEiere
ComcastVanguardBlackRockCapital ResearchState StreetCapital World
DisneyVanguardBlackRockState Street
AT&TVanguardBlackRockState Street
21 Century FoxDisney
Viacom/CBSVanguardCredit SuisseState StreetMorganBlackRock

De samme kapitalfondene eier også våpenindustrien:

VåpenprodusenterEiere
LockheedMarinVanguardBlackRockCapital WorldState Street
BoeingVanguardBlackRockCapital WorldState StreetFidelity
RaytheonVanguardBlackRockState Street

(Kilde: Morningstar)

I figuren over har vi vist dette i en og samme plansje. Når vi skriver om det militærindustriell mediekomplekset, så er ikke det en frase, men en nøyaktig beskrivelse av maktforholdene.

Hvem eier norske medier?

Den offisielle fortellingen er at vi i Norge har et mediemangfold. Men i virkelighetens verden ligger kontrollen over mediene i Norge i svært få hender. Hvis vi ser bort fra statskanalsen NRK, eies mediene stort sett av en liten gruppe milliardærer.

En håndfull store eiere

Medietilsynet skriver:

«Dei største bakanforliggjande eigarane av norske aviser; Blommenholm Industrier, Telenor og LO, var dei same i 2015 som tidlegare år. Blommenholm Industrier kontrollerer Schibsted, mens Telenor og LO-eigde Amedia ved utgangen av 2015. Schibsted er største eigar i Polaris og kontrollerer 29 prosent av aksjane i selskapet. Største utanlandske eigar ved utgangen av 2014 var Aller-gruppa som eig Dagbladet, og Nya Wärmlandske Tidningarna (NWT) som eig vel 26 prosent av Polaris. Dei andre store utanlandske eigarane er  finansielle investorar med aksjepostar i Schibsted og Polaris.»

Schibsted – og Wall Street

Det største mediekonsernet i Norge er Schibsted. Det er også et av de fire største i Norden. De eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen osv. Schibsted eier også Svenska Dagbladet og Aftonbladet. De eier også 85% av Finn.no.

Schibsted er også største eier i Polaris Media, som eier en masse lokalaviser, sånn som Adresseavisen, Sunnmørsposten, Altaposten osv.

Og hvem eier så Schibsted? Det er den søkkrike Schibsted-familien, naturligvis, gjennom Blommenholm Industrier, men Wall Street har også tunge poster i selskapet gjennom giganter som State Street (8,9%), JP Morgan (3,4%), Bankof New York Mellon osv. Finanskapitalen på Wall Street eier minst 25% av Schibsted, og 20 prosent er mer enn nok for finanskapitalen til å kontrollere et mediehus. Schibsted og Aftenposten trenger kreditt. De får ikke det hvis State Street sier nei.

Dessuten har den høyreorienterte svenske familien Adler en posisjon gjennom Nwt media AS, som dessuten er nest største eier i Polaris.

Kilde: Medietilsynet

Polaris

Største eiere i Polaris er Schibsted 29%, Nwt Media 26,4% og Must 14,7%. Polaris eide tidligere et stort antall lokalaviser; Adresseavisen, Sunnmørsposten og Harstad Tidende, for å nevne noen eksempler. Nå eier de fire lokalaviser og noen distribusjonsselskaper. Største eier er Schibsted (30%), så kommer NWT Media (26,4%) og Must Invest (14,7). Siden Schibsted er i klørne på Wall Street, er de indirekte kontrollert av State Street & co.

Amedia

Så har vi den tidligere A-pressa, som gjennom diverse omforminger er blitt til Amedia og som eier mer enn 60 lokalaviser og kontrollerer rundt en fjerdedel av avisopplaget i Norge. I 2020 eies Amedia av Amediastiftelsen/Sparebankstiftelsen DNB. Medietilsynet nevner LO som en av de store bakenforliggende eiere, men det var før 2016. Nå eies selskapet av en stiftelse som er opprettet av Sparebankstiftelsen DNB. Indirekte er LO nå største eier i avisa Klassekampen fordi Fagforbundet eier 15%, Fellesforbundet 5% og Industri og Energi 5%, altså til sammen 25%. Nest største eier er partiet Rødt med 19,63%.

NHST Media Group

Avisa Morgenbladet, som nok mange tenker på som uavhengig, er alt annet. 91% av avisas aksjer eies av Nhst Media Group, som også eier Dagens Næringsliv, og hvem eier dem? Hovedeier er Bonheur med 54% av aksjene, det vil si Fred Olsen-familien, en av Norges aller rikeste familier. Nest største eier i Nhst er milliardæren Erik Must, som kontrollerer 21,7%.

Kilde: Medietilsynet

Stadig større konsentrasjon

Etter at Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Amedia, er altså ikke Medietilsynets beskrivelse fra 2015 korrekt lenger. LO er ikke lenger noen stor medieeier. Telenor er heller ikke lenger aviseier, men derimot sterkt på TV gjennom Canal Digital. De som står igjen som store aviseiere er Schibsted, Nwt, NHST og Sparebankstiftelsen DNB.

Andre store medieeiere i Norge er Bonnier AB, Modern Times Group, Egmont og Aller Holding.

I den neste artikkelen skal vi se på eierskapet i IT-bedritene og teknogigantene.

Les også:

Tanker om mediesituasjonen i Norge og samfunnskritikkens armslag

Kritiske situasjoner og ukritiske medier – fortellingene som dreper

Kapital, mediemakt og tankekontroll

Den synkende tilliten til mediene har sine opplagte årsaker

Forrige artikkelStadig tettere union – de mørke røttene til EU-prosjektet
Neste artikkel– I skyggen av dugnaden
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).