– I skyggen av dugnaden

2
Erna Solberg truer med nye "innstramminger". Foto: Regjeringen

En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden. Dette skriver professor i filosofi, Einar Øverenget i en kronikk på NRK Ytring. Han skriver videre:

Det har gått ni måneder siden regjeringen lanserte kampen mot smitten som en nasjonal dugnad. Det var ikke et tilfeldig ordvalg.

Det er vanlig å hevde at dugnad er et særnorsk ord som beskriver en særnorsk aktivitet, men mennesker har nok til alle tider frivillig gått sammen for å løse oppgaver. Også utenfor Norges grenser.

Men nordmenn er utvilsomt lette å invitere med på dugnad: Begrepet har en sterkt motiverende funksjon, uavhengig av hvor stor gruppen er som går sammen for å løse en bestemt oppgave. Det kan faktisk være hele nasjonen, og uavhengig av hva oppgaven måtte være, eller om det i det hele tatt er frivillig.

Ikke frivillighet, men forbud og påbud

En ting er at det ikke er frivilligheten som har vært det bærende elementet i denne planen. Bruk av påbud og forbud langt inn i privatsfæren har vært en ny erfaring for nordmenn. En annen, og kanskje viktigere, er at det man har invitert til bryter med noe av selve kjernen i hva en dugnad handler om: bidra i fellesskap, absolutt, men også bidra noenlunde likt.

Vi har vel alle vært med på dugnad, i barnehager, på skoler og i idrettslag. Like mye som det har handlet om å få et stykke arbeid gjort, like mye har det også hatt den – kanskje særnorske – funksjonen å uttrykke jevnbyrdighet: Byrdene fordeles likt. Og ikke minst er det slik at de som organiserer dugnaden selv er med på å bære byrdene.

Den dugnaden som har utfoldet seg i 2020 har i praksis ikke handlet om å fordele byrder likt. Snarere tvert imot.

Noen har bidratt med å miste sitt livsverk, andre har bidratt med økonomisk ruin og atter andre har bidratt med å bli arbeidsløse – og vil kanskje også bidra med å forbli arbeidsløse.

Og de som i utgangspunktet var sårbare har bidratt med å bli mer sårbare.

Det gir ikke mening å kalle det dugnad

Professor Øverenget konkluderer med at det vi har opplevd i 2020 ikke kan kalles noen dugnad. Det gir ingen mening. Det gir ikke bare en falsk beskrivelse av virkeligheten, men er med på å konsturere en fiktiv verden som i praksis skjermer oss mot virkeligheten. Og det igjen gir næring til en «særegen form for blindhet som kalles etisk blindhet». Vi mister evnen til å utvikle motforestillinger – intet synes å måtte begrunnes.

«Uten uenighet og diskusjon vil politisk maktutøvelse miste den motstanden og det korrektivet som skal til for å sette riktig kurs.«

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for reped reped says:

    Jeg er møkk lei den daglige - for ikke å si konstante - flommen av tall på smittede, syke, innlagte, døde osv på grunn av covid-19. Journalistikken i Norge døde i mars 2020. Nå fungerer media kun som regjeringskontrollerte kanaler for å spre en frykt- og skremmekultur.

    Og ja; lett å bable meningsløst om “dugnad” all den tid man har en 6-sifret månedslønn som kommer hver måned.

  2. Avatar for tjatta tjatta says:

    De hadde en “dugnad” klar for oss uten korona. Den skulle komme “nedenfra” fikk man høre. Er nok bare satt på vent. Med den nye kovidstaten er den nok lettere tvinge på oss.

    https://www.youtube.com/watch?v=eS5P1xun8AI

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere