oss 100 kroner!
Av Erik Plahte.
«Anders Tegnell mener de mange coronadøde i Sverige kan forklares med mild influensasesong i fjor», skreiv Dagbladet 7. desember 2020 ifølge et tidligere oppslag på steigan.no. På grunn av svak influensasesong forrige vinter døde ekstra mange av Covid-19 tidligere i år, er den antatte forklaringa på de tilsynelatende høye Covid-19-dødstallene i Sverige.
Men stemmer dette? La oss se på dødsstatistikken for Sverige de siste 20 åra.
Figur 1. Antall årlige dødsfall i Sverige 2000-2019 ifølge data fra SCB (Statistiska centralbyrån).
De endelige dødstallene for 2020 får vi naturlig nok ikke før innpå nyåret. Inntil da må vi nøye oss med et overslag. Jeg har resonnert slik:
Fram til 7. desember var det totalt 84 818 dødsfall. I 2016 – et år som ikke skiller seg ut i Figur 1 – døde det ca 270 personer pr dag i desember. Bruker jeg dette tallet for dødsraten resten av året (24 dager), blir det totale antall dødsfall anslått til 84 818 + 270 * 24 = 91 298, dvs ca 91 300.
Vinteren 2016-2017 var prega av kraftig influensa, ifølge FHI. Det var «en betydelig overdødelighet i befolkningen f.o.m. uke 50/2016 t.o.m. uke 3/2017, samt i uke 5/2017 og uke 8/2017. Dette skyldtes hovedsakelig et høyere antall dødsfall enn forventet hos eldre over 65 år». Ca 1 700 døde av influensa i Norge denne vinteren, og ca 6 000 måtte legges inn på sjukehus (se f.eks. Aftenposten).
Også Sverige var smittetallene høye, som denne figuren viser:
Figur 2. Antall influensatilfeller i Sverige sesongen 2016-2017 (rød) og tidligere sesonger. Kilde: Folkhälsomyndigheten: Influensasäsongen 2016-2017.
Dette er absolutt sammenliknbart med situasjonen nå, men for ikke å undervurdere, regner jeg likevel med at de Covid-19-dødsfallene vi kan vente resten av året, kommer i tillegg til overslaget på 91 300.
Figur 3. Antall Covid-19-relaterte dødsfall i Sverige etter 8. desember. Kilde: SVT nyheter 10. desember.
Figur 3 viser at det trolig ikke vil være over 25 slike dødsfall pr dag i desember, dvs 25 * 24 = 600 etter 7. desember. Det gir et korrigert overslag over antall dødsfall på grunn av Covid-19 på 91 900.
Da blir den historiske utviklinga av totalt antall årlige dødsfall i Sverige i dette århundret slik:
Figur 4. Kurva for 2000-2019 er den samme som i Figur 1. De to punktene for 2020 svarer til mine to overslag: uten tillegg for forventa Covid-19-dødsfall etter 7. desember (rød) og med tillegg (blå) som forklart i teksten.
Hva viser diagrammet?
Det er rimelig å vente at de virkelige dødstallene for 2020 vil ligge mellom de to anslåtte verdiene i Figur 4. Selv om det høyeste overslaget skulle vise seg å være riktig, viser dette neppe noen overdødelighet av betydning i 2020. Iallfall ikke en så dramatisk overdødelighet som mediene gir inntrykk av. Det var litt flere dødsfall i 2012, 2017 og 2018. I de første 10 åra etter 2000 gikk dødstallene ned, men nedgangen ser ut til å ha flata ut etter 2010 eller kanskje økt litt. Sånn sett ser ikke dødstallet for 2020 ut til å bli unormalt høyt. Det hører også med i bildet at antall dødsfall i 2019 var ekstremt lavt, det laveste siden 1977.
Hittil i år har ca 7 300 dødd av Covid-19-relatert sjukdom ifølge Folkhälsomyndigheten. Selv om bare halvparten av disse skulle ha kommet i tillegg til andre “ordinære” dødsfall, måtte antall dødsfall av andre årsaker enn Covid-19 være under 88 000 i 2020, noe som ikke er sannsynlig ut fra figuren.
En konklusjon
Sannsynligvis kunne mange av de dødsfallene som har blitt tilskrevet Covid-19, ikke vært unngått uansett hvor strenge smittetiltak som hadde blitt innført fordi mange av dem som døde, ville ha dødd likevel av andre årsaker. Men etter mitt syn gir det ingen mening å anslå hvor få eller mange ekstra døde det har vært i 2020 på grunn av Covid-19 ved å sammenlikne antall døde i 2020 med gjennomsnittet for 2000-2019 eller en forventa verdi basert på antall døde i disse årene. Dødstallene har variert så kraftig fra år til år at det ikke er noen grunn til å vente at antall døde i 2020 dersom Covid-19 ikke hadde inntruffet, ville ligget på en slik forventa verdi.
