oss 100 kroner!
Av Erik Plahte.
– Nå er det alvor. Det siste døgnet er det registrert 700 nye smittetilfeller i Norge. Hver morgen våkner vi til nye smitterekorder. Det er utbrudd i alle fylker, viruset sprer seg raskt og det krever sporing, sa helseminister Bent Høie (H) på pressekonferansen 3. november, der han varsla nye innstrammingstiltak.
– Fortsetter denne utviklingen går helsetjenesten ned i knestående, sånn vi ser i land etter land i Europa, sa han videre. Men stemmer dette? Har denne utviklinga virkelig fortsatt? Og hvor langt fra knestående er egentlig helsetjenesten i Norge?
Antall som tester positivt er ikke et godt mål for hvor alvorlig smittesituasjonen og sjukdomssituasjonen er. Det kommer an på hvem det som tester positivt. Det er velkjent at dødeligheten er størst blant eldre og blant folk med visse kroniske sjukdommer fra før – hjerte- og karsjukdommer, lungesjukdommer, demens, diabetes og kreft. Hittil har bare 6 personer under 50 år dødd av Covid-19. Av de kvinnene som har dødd, var 79 % 70 år eller eldre. For menn er andelen 94 %. Men bare hhv 8 % og 6 % av de meldte tilfellene har vært i denne eldste aldersgruppa.
La oss se på noen diagrammer. Alle figurene unntatt Figur 6 bygger på data fra nettsidene til Folkehelseinstituttet (FHI) og NRK. Dataene for de siste dagene er ufullstendige. Diagrammene viser dels antall innleggelser pr dag, dels antall som er innlagt hver enkelt dag.
Antall tester pr dag
Figur 1. Antall tusen negative (blå) og positive (rød) tester pr dag fra 2. mars til og med 12. november. Kurvene viser sju dagers løpende gjennomsnitt: For hver dag viser de gjennomsnittet for sju dager, de tre foregående dagene, selve dagen og de tre påfølgende.
Antall tester pr dag er nå langt høyere enn i starten av epidemien, med en topp i dagene 2. til 6. november der over 24 000 ble testa hver dag. Men hvor mange av dem var positive? På det meste omkring 600 pr dag. Den røde kurva i Figur 1 viser et lavere antall. Det skyldes at kurvene i figuren er jevna ut.
Så liten andel av testpersonene har testa positivt
Figur 2. Prosentandelen av de daglige testene med positivt resultat fra og med 2. mars til og med 12. november (7 dagers løpende gjennomsnitt).
Hvor stor andel av testene som gav positivt resultat ser vi i Figur 2. I sommer langt under 1 %, i den siste tida omkring 2 %.
Men det er velkjent at en positiv test ikke er ensbetydende med at personen er smittebærer. PCR-testen kan gi positivt utslag uten at personen har levende virus i kroppen. Hvor stor andel av de positive testene som er falske positiver (positiv test på en person som ikke er smitta) avhenger bl.a. av hvor stor del av befolkninga som faktisk er smitta. Jo mindre denne andelen er, desto flere falske positiver vil det være. For eksempel kan en test som gir 98 % negativt resultat på friske personer, vise opptil 96 % falske positiver, hevder USAs Food and Drug Administration. Dette indikerer at antall positive tester, som myndighetene og mediene hele tida legger hovedvekta på, er en dårlig indikator på hvor alvorlig epidemien er.
Hvor mange det er som faktisk blir sjuke?
Det er heller ikke så viktig å vite hvor mange som er smitta dersom det bare er et lite antall blant dem som faktisk blir sjuke. Det har jeg ikke funnet tall for. Det spørs jo også om hva som er kriteriene for å karakteriseres som sjuk. Derimot fins det tall for hvor mange som har blitt lagt innlagt på sjukehus for hver dag og hvor mange av dem som ble innlagt på intensivavdeling, og bare noen av dem dør.
Figur 3. Antall innleggelser pr dag, totalt og på intensivavdeling fra og med 2. mars til og med 12. november.
Bare et fåtall av dem som tester positivt blir sjuke (ca 1 %), og bare et fåtall av dem igjen blir lagt inn på sjukehus, og bare et fåtall av dem igjen (ca 10 %) havner på intensivavdeling.
Figur 4. Prosentandelen av dem som legges inn som blir lagt inn på intensivavdeling, fra og med 2. mars til og med 12. november.
Andelen av dem som blir innlagt som blir lagt inn på intensivavdeling har vært generelt synkende siden starten av epidemien, med unntak av en topp i juni, og er nå nede i 10–15 %. På grunnlag av Figur 4 kan vi derfor regne med at det bare er 10–15 pasienter på intensivavdeling. Det stemmer ganske bra med hvor stor andel av dem som ligger på sjukehus som er innlagt i respirator. Den 14. november var 117 pasienter innlagt, 13 av dem i respirator, ifølge Helsedirektoratets tall.
Hvor mange intensivplasser finnes det?
– Den siste kartleggingen av intensivkapasitet i Norge viser at vi har cirka 250 intensivsenger i drift. I tillegg har vi cirka 550 intermediærplasser, sa helsedirektør Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet 13.3.2020).
Intermediærplasser er i utgangspunktet tiltenkt pasienter som ikke trenger intensivplass, men som heller ikke er friske nok til å ligge på ordinær sengepost.
– Særlig ved de store sykehusene er noen av intermediærplassene så avanserte at de kan brukes som ordinær intensivplass, sa Guldvog videre.
Helsedirektoratet anslo derfor at vi har 400–450 intensivplasser tilgjengelig. Dersom intermediærplassene blir oppgradert, vil vi ha ca 800 intensivplasser. Det ser ikke ut til at manglende intensivplasser kan rettferdiggjøre omfattende innstramminger.
Hvor stor andel av dem som tester positivt blir alvorlig sjuke?
Figur 5. Sammenhengen mellom antall positive tester pr dag og antall innleggelser pr dag på intensivavdeling (7 dagers løpende gjennomsnitt på begge). Hvert datapunkt svarer til én dag. Den røde kurva viser antall innleggelser fra 14. mars til og med 30. juni, den blå kurva resten av perioden fram til 12 november.
Forholdet mellom det daglige antallet positive tester og antall innleggelser på intensivavdeling har gjennomgått tre kvalitativt forskjellige faser, som Figur 5 viser. Den første fasen fram slutten av mars (toppen på den røde kurva) skiller seg kvalitativt fram neste fase fram til sommeren. I høst fram til for ca 1 uke siden har utviklinga vært kvalitativt annerledes igjen. Selv om antall positive tester har variert kraftig, fra under 100 til over 600, har antall innleggelser pr dag holdt seg omtrent konstant omkring 1 eller mindre. Nå øker både smittetall og antall innlagte igjen. Det er åpenbart at antall positive tester er et generelt dårlig mål på antall innleggelser pr dag, som uttrykker bedre hvor stor belastninga på helsevesenet er.
Ser vi derimot på forholdet mellom antall positive tester og antall innlagte (totalt og med respirator), blir bildet klarere. Her har jeg bare funnet data for tida etter 1. september.
Figur 6. Totalt antall innlagte (blå) og antall innlagte med respirator (rød) plotta mot antall positive tester (7 dagers løpende gjennomsnitt) 10 dager tidligere, fra 1. september (venstre endepunkt) til 12. november (høyre endepunkt). Hvert datapunkt svarer til én dag. Data fra Helsedirektoratet.
På grunnlag av Figur 6 kan antall innlagte om 10 dager kan forutsies omtrentlig ut fra antall positive tester i dag – forutsatt at sammenhengen holder seg. Dette er sjølsagt bare en temmelig amatørmessig modell. FHI bruker en avansert matematisk modell til å forutsi hvordan epidemien kommer til å utvikle seg (beskrevet her).
FHI regner at reproduksjonstallet nå er 1,41, dvs at hver smittebærer vil i snitt smitte 1,41 andre. Da er det ikke rart at smitten brer seg, slik at det er nødvendig med tiltak for å hindre at sjukehuskapasiteten blir sprengt.
Men hvilke tiltak er effektive og nødvendige? Er det noen av tiltakene som betyr lite og som skaper større problemer enn de løser? Hvilken strategi for å bekjempe epidemien følger regjeringa? Finnes det alternative strategier? Kunne dette ha blitt takla bedre? Disse spørsmåla vil jeg ta opp i en kommende artikkel.
