Det er alarm! 44 nye tilfeller i Trondheim!

0
Skjermdump fra Dagsrevyen 26.12.2020

Dagsrevyen burde vurdere å skifte navn til KoronaRevyen. Lørdagsrevyen 26. desember 2020 var muligens det foreløpige lavmålet for noe som har sluttet å være journalistikk og gått over til å bli en panikkstimulator.

Praktisk talt hele revyen var satt av til koronakos, og det til tross for at man nesten ikke hadde noe å melde. De første vaksinene var kommet til Norge, javel. Det er notert, men det reflekteres ikke over de påviste og påviselige farene ved disse vaksinene, farer som sjøl produsentene har pekt på i følgeskrivene til vaksinene.

Og så var det duket for krisesituasjonen i Trondheim. 44 nye smittede. Ordfører Rita Ottervik la ansiktet i alvorlige folder og fortalte om den uansvarlige festkulturen. Og Dagsrevyen danset med. Tilfeller er godt nok til å lage en nyhetssak.

Trondheim kommune skriver på sine hjemmesider: Fredag 25. desember ble det registrert 44 nye smittede. Det ble gjennomført 267 tester. En person har moderate symptomer, men er ikke innlagt sykehus. Resten har lette symptomer. Alle barna er i god almenntilstand, lite symptomer.

Det er altså INGEN innlagt på St Olav hospital med koronainfeksjon. Det har dødd 3 personer av coronarelatert sykdom i Trondheim siden mars. Hvis dette er en alvorlig situasjone som krever stengning av landet, vil vi aldri noen gang komme tilbake til en normal situasjon. Hver høst blir folk sjuke. Noen blir alvorlig sjuke og noen dør også av ulike virussjukdommer.

Heldigvis finnes det institusjoner i Norge som ikke har byttet ut fakta med ideologi, en av dem er Statistisk Sentralbyrå. De gir ut ukentlig statistikk som viser antall døde mange år tilbake. Vi har gått inn på deres tabeller og hentet ut gjennomsnittet for uke 1-50 i årene 2014–2019 og sammenliknet dem med 2020. Grafen ser slik ut:

Som er ser ligger årets dødsfall «som limt» til gjennomsnittet for foregående år. Det eneste avviket vi kan se av noen betydning er uke 13 til uke 16. I de fire ukene døde det 197 flere i 2020 enn i årene 2014–2019, eller ca. 50 i uka. Det er en antydning av en overdødelighet. Men for de første 50 ukene totalt har det dødd 450 færre i 2020 enn i de fem årene før. For året som helhet har vi altså i «katastrofeåret» 2020 færre døde enn vanlig.

Myndighetene, og ikke minst deres ivrigste forsvarere vil da si at «det kommer av tiltakene». Men tiltakene har variert gjennom året. Lockdown, ikke-lockdown, skolestengning, ikke skolestenging, masker, ikke masker. Men det er umulig å lese av grafene at det har skjedd innstramninger og lettelser. Den mest nærliggende konklusjonen er at tiltakene har ikke hatt noen virkning på dødeligheten.

«Tilfeller» – ikke sjuke

Det som får Dagsrevyen til å rydde forsida og sidene deretter er da heller ikke overdødelighet, men såkalte «smittetall» eller «tilfeller». Men det dreier seg ikke om folk som er sjuke. Det dreier seg i alt vesentlig om friske folk som har «testet positivt» på en PCR-prøve. Men vi vet at sjøl WHO sier at PCR er upålitelig og vil gi mange falske positive. Vi vet også at norske institutter ofte, kanskje som oftest, kjører så mange sykluser på disse prøvene at de sjøl i henhold til covid-guru Anthony Fauci er verdiløse.

Vi opplever altså en alarmisme uten sidestykke. Regjeringa ødelegger helsevesenet i landet gjennom å overprioritere korona i forhold til andre sjukdommer; bedrifters og familers økonomi smadres av hensyn til en epidemi man knapt kan påvise i statistikken over dødelighet. Og mediene elsker å drive fryktpropaganda. Kritisk journalistikk, analyse, alternative synspunkter? Glem det. Vanlige journalistiske prinsipper er kastet ut av vinduet. Dagsrevyen er et skrekkeksempel som bør bli pensum på Journalisthøgskolen.

Forrige artikkelNesten 700.000 mennesker drevet ut i fattigdom i Storbritannia av koronatiltakene
Neste artikkelHvilke konsekvenser etterlot USAs invasjon av Panama i 1989?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).