Skal Statkraft til Wall Street?

6
Foto: Statkraft
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Tidligere høyre-ordfører i Kristiansand Arvid Grundekjøn og Høyre vil delprivatisere og børsnotere Statkraft. Det vil føre til at noen av verdens rikeste mennesker kan stikke hendene i honningkrukka og tilrane seg våre felles ressurser. 

Tidligere publisert i Argument Agder

Grundekjøn går i en kronikk i Fædrelandsvennen 12/11 inn for å få Statkraft på børs. Statkraft er et helstatlig energiselskap med hovedvekt på vannkraft. Selskapet er Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent, og den største produsenten av fornybar energi i Europa. Statkraft eier 335 kraftverk og produserer omtrent halvparten av norsk vannkraft.

Vannkraften tilhører folket

Norske naturressurser, som olje og vannkraft (og fisk), tilhører fellesskapet – det norske folk – og inntekter fra disse har vært grunnlaget for den norske velferdsstaten. Vannkraftverk er evigvarende pengemaskiner, skapt av en evig ressurs – regn/snø.  Eksemplet med Kristiansand viser hvor galt det kan gå når kommuner selger unna lukrative kraftaksjer. Et flertall i bystyret (Høyre, FrP, Ap) vedtok i 2001 å selge hovedparten av kommunens aksjer i Agder Energi til Statkraft. For 22,5% av aksjene i Agder Energi fikk byen 2,2 milliarder kroner. (Brorparten av disse pengene ble Cultivas startkapital.) 18 andre kommuner i Agder fulgte Kristiansands eksempel og solgte seg ned i Agder Energi.

Roger Normann, forsker ved Agderforskning, tok i 2007 doktorgrad på aksjesalget. Ifølge hans beregninger tapte Kristiansand kommune 2,1 milliarder kroner på salget bare i perioden 2001 – 2007. Det tilsvarer nesten én million kroner pr. dag (Fvn 2/6-2007). Sigbjørn Sødal, professor i økonomi ved Universitetet i Agder, hevdet noe lignende – byen ga fra seg halvannen milliard kroner, uten politisk kontroll (Fvn 2/7-2007).

Kristiansand kommune eier i dag 5,3 % av aksjene i Agder energi. Det ga i 2017 et utbytte på ca. 30 millioner. Om de hadde eid de opprinnelige 27,8 % av aksjene i selskapet, ville det gitt 170 millioner kroner rett i kommunekassa bare det ene året, og kommunens økonomi ville ha vært en helt annen. Det er en mager trøst at aksjene ble solgt til et annet offentlig selskap, Statkraft, men nå vil altså Grundekjøn selge deler av dette selskapet ut til internasjonal storkapital.

Grundekjøn prøver å grønnmale forslaget sitt når han skriver at «kapitalmarkedene viser et tilsynelatende umettelig behov, og særdeles stor betalingsvilje, for selskaper som kan bidra til å møte klimautfordringer». Dette kan vi si på en annen måte: De største investeringsfondene i verden, som Blackrock, Stat Street og Vanguard, vil kaste seg over honningkrukka Statkraft og tjene inn nye milliarder til noen av de rikeste menneskene i verden. Investeringene vil være et kjærkomment tilskudd til deres hunger etter profitt, som rettferdiggjøres med en retorikk der honnørordene «det grønne skiftet» og «bærekraftig utvikling» brukes flittig.

Statoil har tapt milliarder på børsnotering

Det er utrolig at Grundekjøn fremmer dette forslaget, på bakgrunn av erfaringene med børsnotering av et annet stort energiselskap, Statoil – eller Equinor som det nå heter. Statoil ble under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001 tatt på børs og delprivatisert. Det ga støtet til en storstilt internasjonal satsing. I dag vet vi hvordan det gikk. 20 års virksomhet i utlandet har vært en fiasko, bl.a. med enorme tap i USA på 245 milliarder kroner. Statoil har brukt fortjenesten på norsk sokkel til å tape milliarder utenlands. Men det har ikke hindret ledelsen i å dele ut store årlige utbytter til aksjeeierne, langt utover hva årsresultatene har gitt grunnlag for, finansiert med låneopptak. Det er grunn til å tro at noe liknende vil skje ved en eventuell delprivatisering av Statkraft. Store summer vil renne ut av landet og ned i lommene til finansfyrstene på Wall Street.

Helt siden Norge ble et selvstendig land etter unionsoppløsninga i 1905 har det stått en kamp mellom venstre- og høyresida om hvem som skal eie naturressursene: folket eller storkapitalen. Grunnrenta fra naturressursene tilhører fellesskapet. Men for nyliberalismen finnes ikke noen grunnrente, og som en konsekvens av dette er det fritt fram for private investorer å tilrane seg våre felles ressurser.

At Grundekjøn som høyremann tar parti for storfinansen, er neppe overraskende. Både Høyre og Fremskrittspartiet har et ønske om å delprivatisere Statkraft. Men politisk sett er det umulig å få gjennomslag for en børsnotering i dag, og det er neppe en vinnersak i valgkampen. Grundekjøns forslag er nok et soloutspill som ikke er klarert med Høyres ledelse. Det er imidlertid interessant å se hvordan nyliberalistiske holdninger lever videre i visse miljøer – til tross for alle de negative erfaringene med privatisering og deregulering de siste tiårene.

Arvid Grundekjøn var ordfører i Kristiansand 2011 – 2015. Inntil sommeren 2010 var han styreleder i Statkraft AS, men ble erstattet av Svein Aaser etter at han uttrykte seg kritisk om regjeringens eierskapspolitikk. Han er i dag styreleder i AKO Kunststiftelse og styremedlem i Strømmestiftelsen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Høyrepartier tjener den globale storkapitalen og har alltid gjort det, og det har AP også gjort etter AP ble tatt over av globalisten Brundtland og hennes folk, slik storkapitalen har infiltrert alle de store arbeiderpartiene siden annen verdenskrig. Det er etter dette høyredreiningen virkelig tok fart i norsk politikk, når AP ble Høyres søsterparti. det var AP som startet den virkelig store privatiseringsbølgen.

    Åpning av økonomien for privatisering og salg av landets aktiva, her i Norge olje, naturgass, vannkraften, fiskeressursene, drikkevann, matjord og infrastruktur til global storkapital er ett av oppdragene storkapitalens politikere har.

    Som sagt før er hele det parlamentariske systemet og det representative demokratiet korrupt, og Stortinget kan betraktes ett enkelt parti, et kartellparti bare med forskjellige fløyer. Det kan en se ved at det er det samme hvordan regjeringen settes sammen av partier, over tid vil de samlede politiske beslutningene komme storkapitalen til gode, ikke folk og land.

    Det var slik forfatteren Shamir Amin beskrev det parlamentariske systemet, og han har rett, det forstår alle som er interessert i geo-politikk. Det er ikke bare Statkraft som Høyre vil overgi til bankkartellene, Høyre har i sitt partiprogram forslag om å “selge seg ned” i Equinor fra 70% til 50%. Etter en litt etter litt strategi, så spesielt litt eldre nordmenn ikke skal føre seg truet.

    Inntektene til statseide selskaper fra Norges naturressurser har blitt brukt til å finansiere velferdsstaten, som gjør at vi har det som tre generasjoner tar for gitt, gratis skole og utdanning, helsevesen og et sosialt sikkerhetsnett. Det er mange nordmenn som dessverre tror dette er et slags tverrpolitisk grunnfjell her i Norge, og slik vil det alltid være uansett hvem som styrer. Forts. Del 2.

  2. Del 2. Når global storkapital med hovedsete i Wall Street tar over dette og inntektene går til verdens rikeste i stedet, vil alle sosiale rettigheter som har vært gratis for alle privatiseres som er storkapitalens mål, og uttrykt av Larry Fink, CEO for BlackRock, som er invitert som rådgiver for EUs sentralbank.

    EU-kommisjonen vil privatisere helsevesenet i alle EU-land, og da vil alle andre sosiale rettigheter etterhvert bli privatisert. Det vil si at folk må betale skolepenger for barna, private helseforsikringer, og privat pensjonssparing. Dette vil ikke arbeiderklassen og mange fra lavere middelklasse ha råd til uansett som vi ser i land hvor noe-liberal markedsøkonomi har blitt implementert, de blir arbeidende fattige. Spesielt når de blir konstant presset på lønn og betingelser med fri flyt av kapital og arbeidskraft.

    Globaliseringen fører til global fattigdom for alle under øvre middelklasse, spesielt arbeiderklassen og svake grupper. Det blir veldig vanskelig å ta oljen og vannkraften tilbake når den er solgt til storkapitalen. Det er bare når folket stiller seg bak en sterk nasjonalstat med politikere som representerer folk og land dette kan stoppes.

    Vi må ut av EØS, og si nei til EU og andre overnasjonale avtaler som storkapitalen har utformet. Men i en meningsmåling som NRK viste til i dag, vil 64% av nordmenn ha EØS avtalen, som viser at et klart flertall ikke ser sammenhengen med statlig eierskap og velferdsgoder vi tar som en selvfølge her i Norge. Det blir en hard lekse for mange når folket ikke lenger eier landets ressurser, og Norge bare blir en region i en globalisert verden.

  3. “First Global Workshop for the Voluntary National Reviews to be presented at the UN High-Level Political Forum on Sustainable Development in 2020”

    “Prime Minister Solberg stressed that the 2030 Agenda for sustainable development is an agenda for all countries and for all sectors of society.

    Dette går vel under sustainable development goal 7 ?

    Her er rapporten.
    Det er et motsetningsforhold mellom den kollosale mengden med tekst i FN lesestoffet, og snakket om demokrati, da vanlige arbeidstakere med familie ikke har tid til å pløye gjennom så masse tekst, så denne langtekkelige mengden tekst skulle være forbudt, og kokt ned til et minimum så folk kunne få det med seg.
    Siden dette er veikartet for regjeringen, skulle det i det minste være påbudt med korte sammendrag på det viktigste i starten på artiklene.Ellers kan det virke ekskluderende, og som at dette er intensjonen.

    2030-agendaen med bærekraftsmålene utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.
    https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/utviklingssamarbeid/bkm_agenda2030/id2510974/

    Are the Sustainable Development Goals legally binding?
    No. The Sustainable Development Goals (SDGs) are not legally binding.

    Se “Frequently Asked Questions”
    https://www.un.org/sustainabledevelopment/development-agenda/

  4. Ut ifra de retningslinjene til Agenda 2030 som regjeringen legger opp politikken nasjonalt, ser det ut til at det blir feil å omtale Erna Solberg som i en dobbeltrolle, siden globalismen ser ut til å ha slukt henne med hud og hår, og at det riktige bildet er nok realistisk sett å se henne for seg med FNs jakkemerke-pins fargede kontaktlinser i blikket, og med politisk synkronsvømming sammen med de alle de andre globalistene på verdensplan, i en regissert oppsetning.

    “Agenda 2030 er betegnelsen for handlingsplanen for global utvikling frem mot år 2030. Den ble vedtatt i FNs Generalforsamling i september 2015. Handlingsplanen inneholder 17 mål og 169 delmål som omtales som bærekraftige utviklingsmål, Sustainable Development Goals (SDG). FNs statistikkommisjon har laget 232 globale indikatorer for å følge utviklingen i bærekraftsmålene.”
    https://www.ssb.no/ajax/ordforklaring?key=308997&sprak=no

    Tenk det ! Bare 232 indikatorer.
    Det er vel en grei sak å holde seg oppdatert på .

  5. Avatar for ABC ABC says:

    The world will not be destroyed by those who do evil, but by those who watch them without doing anything. – Albert Einstein

    Når man prøver å engasjere seg politisk så er det nære på umulig å få en intern debatt i lokallag eller sentralt i partiene om ulike problemstillinger som denne bloggen tar opp. Bra artikkel men kjipt innehold… :rage:

  6. Mulig jeg er dum her, men jeg tenker at ideelt sett, dersom Staten ikke eier Statkraft, Statnett, Statoil/Equinor og lignende selskaper, da burde disse selskapene ideelt sett tilhørt folket med aksjer til enhver av oss.

    Det er selvsagt ikke alle som er interesserte i å eie aksjer og ville sett sitt snitt til å selge dem så fort som mulig slik at de kunne finansiere forbruk. Det er ikke alle som klarer å ha en langsiktig økonomisk tankegang men heller vil ta en kortsiktig gevinst. Men hva om de ikke var omsettelige, men bare forble et gode å eie den dagen en nordmann kommer i myndig alder, og utgår den dagen man dør? På den måten ville alle fått en inntekt fra slike naturressursselskaper gjennom utbytte. På en måte ville dette være en slags borgerlønn men avhengig av ressursens varighet, hvordan den ble foredlet og solgt og hvilken pris som ble oppnådd osv. Mao. “økonomisk bærekraftig” for å bruke et moteord.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere