Ropene om intervensjon i Mosambik blir sterkere

0
Mosambik i skuddlinja. Shutterstock

Flere store og mellomstore makter snakker om å intervenere militært i Mosambiks nordlige provins Cabo Delgado. Det er terroraksjonene til den lokale filialen av Den islamske staten som brukes som påskudd. Det hevdes at IS har halshogd 50 mennesker på en fotballstadion, men foreløpig er dette ikke verifisert, skriver den nigerianske avisa The Street Journal.

Provinsen Cabo Delgado er den fattigste i Mosambik, men samtidig antakelig den rikeste. Befolkninga er fattig, på grensa til utarmet. De er sviktet og forlatt av regjeringa i Maputo. Men fra naturens side er provinsen rik, og flere store oljeselskaper med franske Total i spissen driver olje- og gassleting på den mosambikanske kontinentalsokkelen utenfor Cabo Delgado. De er nervøse for investeringene sine på grunn av terrorismen.

Journalisten Joseph Hanlon. som driver nyhetsbulletinen MOZAMBIQUENews reports & clippings, skriver at både Frankrike og USA har konkrete planer om å intervenere militært. Zimbabwe er også med i kabalen. De har kamptrente styrker, men ingen penger til å gjennomføre en militær operasjon. «Det vil se bedre ut hvis USA gikk inn sammen med Zimbabwe under paraplyen til Southern African Development Community (SADC),» skriver Hanlon. Det er også snakk om at Angola skal stille tropper. Det sørafrikanske Vrye Weekblad skriver at Sør-Afrika er involvert i en operasjon for å utstyre den mosambikanske hæren med flere moderne våpen.

Palma by i Cabo Delgado har blitt en boom-town, med fem hoteller, en flyplass og et økende antall selskaper som betjener gassindustrien. Palma ligger bare 20 km fra gassprosjektet Afungi-halvøya. Men nå er Palma rammet av frykt og den er isolert, og mange er redde for et angrep fra terrorister. Det er innført portforbud fra kl. 16, og noen innbyggere i Palma har fått våpen for å danne en milits. Det er også stasjonert tungt bevæpnede spesialstyrker i Palma. Kilder sier at over 2280 mennesker er drept hittil i den lavintensiven krigen i Cabo Delgado.

FNs generalsekretær António Guterres snakker om en humanitær intervensjon for å «sikre menneskerettighetene, fremme utvikling og hindre spredning av voldelig terrorisme», skriver Africa Times. (Når så vi sist ikke-voldelig terrorisme?)

The Centre for Investigative Journalism har skrevet en bakgrunnsartikkel om den fremste terroristlederen Bonomade Machude Omar aka Ibn Omar. Med sans for PR kaller han seg også Kongen av skogene. Han beskrives som hjerne bak terroraksjonene. Den andre sentrale lederen er Abdala Likonga. Han var en suksessrik lokal entreprenør som dro til Kenya og Den demokratiske republikken Kongo for å studere radikal islam og få trening i terroraksjoner. Han fingerte sin egen død, bare for å dukke opp igjen som militsleder.

Her har man altså det ideelle påskuddet for en utenlandsk militær intervensjon. Hvem vil vel ikke at man skal kjempe mot terrorismen?

Joseph Hanlon mener at det er myndighetenes politikk, volden fra politiet og hæren og den grove utbyttinga fra de multinasjonale selskapene som har skapt rekrutteringsgrunnlaget for Den islamske staten. Kaamil Ahmad skrev i The Guardian at 80 prosent av grunnlaget for jihadistene var skapt på den måten.

Rikdommen i Cabo Delgado kommer ikke på noen måte befolkninga til gode. Av de forventede milliarder av dollar som man regner med å tjene på naturressursene, har lokalbefolkninga foreløpig bare sett fattigdom, brutalitet og fordriving, skriver Kaamil Ahmed.

Det er foreløpig funnet olje og gass til en så stor verdi at internasjonale selskaper vil investere 50 milliarder dollar for å få tak i dem. For over ti år siden ble det også oppdaget store forekomster av rubiner, men heller ikke gruvedriften etter edelsteinene har gitt lokalbefolkninga noe som kan likne velstand.

Det regjerende og svært korrupte Frelimo-partiet, som en gang var en frigjøringsbevegelse, men som nå er alt annet, har beriket seg sjøl og de multinasjonale selskapene. Men befolkninga i Cabo Delgado har de mildt sagt gitt blaffen i. Så rekrutteringsgrunnlaget for terroristene er i orden.

Planene om militærintervensjon i Mosambik føyer seg inn i bildet av krigen om Afrikas ressurser, som vi har bekrevet fra andre vinkler også:

Apokalypse nå: Gribbene samles om Afrika

Frankrikes nye kolonikrig i Afrika

Frykt for saudi-eksportert ekstremisme i Afrika

USAs afrikanske kriger

Forrige artikkelFirst House og pakten med Djevelen
Neste artikkelHva er galt med SVs «Nye grønne deal»?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).