Milliardærenes klassekamp for å skape et dystopisk arbeidsliv

0

World Economic Forum: Resetting the Future of Work Agenda:Disruption and Renewal in a Post-COVID World.

Det er på tide at fagbevegelsen og det som måtte finnes av venstreside og demokratiske krefter får øynene opp for hva milliardærklubben World Economic Forum i Davos planlegger for det kommende samfunnslivet og arbeidslivet Post-Covid.

Den beste måten å gjøre det på er å studere hva de sjøl skriver. Etter lanseringa av boka til WEF-sjef Klaus Schwab: Covid-19 The Great Reset er de på offensiven igjen med dokumentet Resetting the Future of Work Agenda:Disruption and Renewal in a Post-COVID World.

Det er et såkalt white paper, altså et slags utkast, som skisserer hva det vil komme mer av fra den kanten. Det bør leses i tilknutning til deres The Future of Jobs Report 2020. Der heter det:

«Automatisering, sammen med COVID-19 resesjonen, skaper et ‘dobbelt-forstyrrelse’ scenario for arbeidere. I tillegg til den nåværende forstyrrelsen fra pandemi-lockdown og den økonomiske nedgangen, vil teknologiske endringer i bedriftene omdanne oppgaver, jobber og ferdigheter innen 2025. Førtitre prosent av de spurte bedriftene sier at de planlegger å redusere arbeidsstyrken på grunn av teknologiske endringer. 41% planlegger å utvide bruken av kontraktører, og 34% planlegger å utvide arbeidsstyrken på grunn av teknologiintegrering. Innen 2025 vil tiden brukt på nåværende arbeidsoppgaver av mennesker og maskiner være lik. En betydelig andel av selskapene forventer også å gjøre endringer på hvor de produserer, på verdikjedene sine og størrelsen på arbeidsstyrken på grunn av andre faktorer enn teknologi de neste fem årene.«

Til nå har automatisering av oppgaver særlig rammet arbeidere, men nå kommer turen til hvitsnippyrkene.

«Åttifire prosent av arbeidsgiverne planlegger å raskt digitalisere arbeidsprosesser, inkludert en betydelig utvidelse av fjernarbeid – med potensial til å flytte 44% av arbeidsstyrken til å jobbe hjemmefra.«

WEF sier at koronakrisa vil føre til enda større ulikheter enn finanskrisa i 2008 og i enda større grad ramme folk i vanlig lønnsarbeid og med lavere utdanning.

De skriver at 85 millioner jobber vil forsvinne innen 2025, men trøster med at 95 millioner «nye roller» vil oppstå i en «ny arbeidsdeling mellom mennesker, maskiner og algoritmer». Dette høres veldig lite ut som fulltids, trygge arbeidsplasser.

Velkommen til det dystopiske nye arbeidslivet

Det framtidige arbeidslivet, slik det beskrives under ledelse av Klaus Schwab og Børge Brende i Davos lyder som noe tatt rett ut av romanene 1984 og Vidunderlige nye verden:

  • Raskere innføring av digitaliserte arbeidsprosesser, som gjør 84% av alle arbeidsprosesser til digitale eller virtuelle / videokonferanser.
  • Omlag 83% av menneskene er planlagt å jobbe eksternt – dvs. ikke mer samhandling mellom kolleger – absolutt sosial distansering, separasjon av menneskeheten fra menneskelig kontakt.
  • Cirka 50% av alle oppgaver er planlagt å bli automatisert – med andre ord, menneskelig innspill vil bli drastisk redusert, selv ved fjernarbeid.
  • Fremskynde digitaliseringen av omskolering / ny opptrening (NB: leverandører av utdanningsteknologi) – 42% av opplæring for nye ferdigheter vil bli digitalisert, med andre ord ingen menneskelig kontakt – alt på datamaskiner, kunstig intelligens (AI), algoritmer.

Her er verden i 2030 slik WEF ser den:

YouTube player

De som slutter opp om WEF i denne planen for en total omdanning av arbeidsliver er noen av de største industriselskapene i verden, slik som Foxconn Technology Group, Johnson& Johnson, Microsoft Corp. og Siemens AG. Gigantene i fly- og militærindustrien er med, slik som Airbus Group, Lockheed Martin Corporation og The Boeing Company. De største merkevarebedriftene er naturligvis med, slik som blant annet Cargill, HEINEKEN NV, Ingka Group (IKEA), Nestlé, PepsiCo Inc. og Unilever. Finanskapitalen stiller hele elitelaget, slik som Allianz SE, AXA SA, Bank of America, Citi, JP Morgan og Lloyds Banking Group Plc. Gruve- og metallindustrien er med: Anglo American Plc, Antofagasta Minerals Plc, Minsur SA og Vale SA. Olje- og gassindustrien er naturligvis også med, slik som: Aker, BP Plc, Chevron, Equinor, Petronas og Royal Dutch Shell.

Dette er ikke framtidsforskning – det er rå klassekamp

Det må ikke bli slik Davos-milliardærene sier. Dette er slik de ønsker at verdens og arbeidslivet skal bli for å tjene deres klasseinteresser. Det er mulig å slåss mot det, men da er første forutsetning at man våkner og, og så at man organiserer seg, for så å gå til kamp. Gjør man ikke dette, vil vi bli tauet som sauer inn i et dystopiske og totalt menneskefiendtlig arbdis- og samfunnsliv.

Forrige artikkelBlack Friday – då strejkade lagerarbetarna på Amazon!
Neste artikkelMenneskehetens samboerskap på jorda
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).