Stadig større motstand mot vindindustrien både til lands og til havs

1
Fra Bremangerlandet. Foto: Jørund Nygård, Kjell Aga Ulvestad, Svenn Petter Kjerpeset, Jostein Nygård / Motvind Norge

For første gang er det flere som svarer at de er negative, enn positive, til vindturbiner på land. Dette går fram av ei meningsmåling som Universitetet i Bergen har gjennomført, skriver NRK.

  • 32 prosent av de spurte svarer at de er positive til utbygging.
  • 42 prosent er negative til utbygging av vindkraft på land.

For ett år siden var styrkeforholdet omvendt. Da svarte 40 prosent at de var positive til vindkraftutbygging til lands, mens 36 prosent sa at de var negative.

Odd Handegård tilbakeviser her de 3 kronargumenter som gjentas for vindkraft, nemlig at:
1) At Norge trenger vindkraft
2) At norsk vindkraft reduserer de globale klimagassutslippene
3) At vindkraft gir inntekter og arbeidsplasser

Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Den meningsmålingen som kom i går om vindkraftutbygging i Norge, dokumenterte ikke bare positive tall for vindkraftmotstanderne som nå fosser forbi vindkraftvandalene. Den sa også noe om hvilke argumenter motstanderne legger vekt på: Store områder ødelegges. Turbinene blir styggere og styggere jo flere de blir, og de er altfor høye. De lager «svitsjende støy». Friluftslivet endres og går ut over planter og dyr. Naturmangfoldet reduseres osv. Vel og bra, og ganske logisk.

Men tilhengerne av vindkraftutbygging – hvordan argumenterer de? Jo, de hevder at vindkraft «kan redusere landets klimagassutslipp», de kan «gi inntekter og arbeidsplasser». Og: «Norge trenger mer fornybar energi». Ganske fantastisk: De tre dominerende mytene om vindkraft som energi-ekkokammeret har kjørt kontinuerlig i flere år, brukes fortsatt, men ser ut til å miste taket blant folk. Stadig færre tror på dem. Tiden er derfor nå moden for å supplere argumentene mot vindkraftutbygging (hensynet til norsk natur) i Norge, med å kviste disse mytene en gang for alle.

1. Trenger Norge vindkraft? Selvfølgelig ikke. Myndighetene har planlagt å bygge ut inntil 50 TWh (foreløpig?). Skulle det bli behov for så mye ny kraft (noe man kan tvile på), fins det minst tre alternativer: Oppgradering av norske kraftverk, energieffektivisering av norske bygg og en ny to-prisordning for kraft (vesentlig høyere strømpriser på luksusforbruk over 25.000 TWh i hus og hytter).

2. Reduserer norsk vindkraft de globale klimagassutslippene? Nei! Verden bruker nå 200.000 TWh med fossil energi, og tallet øker faktisk. Verden bruker også nesten 30.000 TWh «elektrisitet» som stort sett er lagd av kull og gass. Jeg tillater meg derfor å hevde at 50 TWh norsk vindkraft er det nærmeste «null» i klimagevinst det er mulig å komme. En uhyggelig dårlig «deal» tatt naturraseringen i betraktning.

3. Gir vindkrafta inntekter og arbeidsplasser? Nei, tvert om! Det kommer en del arbeidsplasser i forbindelse med selve utbyggingen. Men dette har nesten utelukkende vært importert arbeidskraft (som i tillegg har fått disp fra corona-reglene, mens arbeidsledigheten i Norge har vært rekordhøy). Og når turbinene står der, faller behovet for faste arbeidsplasser drastisk. Sjelden er det bygd dyrere arbeidsplasser pr. arbeider – til ingen nytte.

Og «inntektene»? De eksisterer selvfølgelig ikke. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet, er snedig nok erstattet med «bedriftsøkonomisk» lønnsomhet. Dette jukset er det nå er på tide – ikke bare – å avsløre, men å hive på skraphaugen. For at en bedrift skal bli lønnsom, trengs det bare noe som kalles «gunstige rammebetingelser», og slike betingelser vrimler det av i vindkraftbransjen. Her er et lite sammendrag av fakta jeg har skrevet om mange ganger:

Vindkraftnæringen var før corona-utbruddet tilsynelatende «lønnsom» pga alle de økonomiske fordelene de fikk fra Staten. Subsidiene (de grønne sertifikatene) var bare en liten del av fordelene. Viktigere var det at vindkraftnæringen har sluppet å betale en rekke offentlige avgifter som har gitt stat og kommuner inntekter fra annen kraftnæring. Den gunstige avskrivningsordningen for vindkraft har vært nevnt av mange. Vindkrafta betaler heller ikke for kablene fra anlegg til sentralnettet (det gjør du og jeg via nettleien til Statnett og lokale nettselskaper). Og en planlagt høyere strømpris når de nye kablene til EU settes i drift har vært en forutsetning for å unngå vindkraftkonkurser. Så får vi se hvor lenge corona-situasjonen varer.

I alle fall: Det er lett å se hvordan vindkraftvandalene argumenterer. Motstanderne mot utbygging, bør derfor utvide sine argumenter til også å omfatte svar på disse spørsmålene:

1. Trenger Norge vindkraft?
2. Reduserer norsk vindkraft klimagassutslippene?
3. Gir vindkraft arbeidsplasser og inntekter?

Les flere artikler om vindkraft her.

Motvind Norge har store mengder fakta og nyheter om vindkraft her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Slangen says:

    Flott artikkel.
    Skrivefeil? (…høyere strømpriser på luksusforbruk over 25.000 TWh i hytter og hus).
    God idè.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere