Plyndring av arvesølvet

2
Reine i Lofoten. Foto: Shutterstock
Frode Bygdnes

Av Frode Bygdnes.

I tidligere tider bygde våre politikere opp en sterk offentlig sektor, både i kommunene, fylkene og staten. Kraftselskapene er et av de mange «-verkene» som vi har fått i arv. Omgjøringa av disse til private selskap har vært systematisk, eksempelvis kan vi se hvordan felleskapets verdier både for televerk, dampskipsselskap og oljeselskap har blitt gitt bort til børsspekulanter. 

Kommunestyret behandler for tiden fusjon mellom kraftselskaper og endringer i energiloven der nettforetaket må skilles ut. Sammenslåing av kraftselskapene svekker den enkeltes kommune sin innflytelse, men godtas motvillig av ansatte og politikere. Det alvorligste som skjer, er at det dannes Holdingsselskap. I Hålogaland Kraft argumenteres det for å danne HLK Holding AS for at kommunene skal kunne opptre samlet i sammenslåingsprosessene. Holdingselskap er et moderselskap i en konsernmodell.

Da er det plutselig ikke lenger kommunestyrene som bestemmer, men ei generalforsamling løsrevet fra de politiske debattene. Vårt kraftselskap vil da ha ei generalforsamling og et styre som ikke tenker politisk, men forretningsmessig. Avgjørelser som salg av arvesølvet, vil bli tatt bort fra politisk styring. Vi er på veg til privatisering av en viktig og nødvendig samfunnstjeneste. Kraftselskapets skjebne blir slik som vi har sett med hurtigruta eller jernbanen m.m.

Frode Bygdnes. Tegning: George Riad Krohn

De folkevalgte sin innflytelse i kraftselskapene vil bli undergravd. Det blir ikke lenger direkte styring. Kommunestyrene står nå ovenfor et valg av selskapsmodell, en modell som vil posisjonere selskapet for aksjespekulanter.

Denne utviklinga ser vi over hele landet. For høyreregjeringa har definert vannkrafta som en vare som er til salgs til høystbydende i et internasjonalt energimarked. Det skjer gjennom flere kraftkabler til utlandet og stadig sterkere tilknytting til det europeiske energibyrået ACER.

Derfor kom også kravet til endringer i energiloven om å skille ut nettforetakene. En skal splitte opp produksjon, leveranse og nett. Denne oppsplittinga vil føre til at hvert selskap blir mindre og samtidig skal de løse større oppgavene. Særlig gjelder det nettselskapet som f.eks. skal hente kraft fra vindmøller og levere kraft til ladestasjoner ved f.eks. elektrifisering av ferger. Dermed presser regjeringa gjennom sentralisering og sammenslåing av nettselskap. Troms og Finnmark fylkesting ønsket ikke funksjonelt skille for nettforetak, det var både byråkratisk og fordyrende for de mindre selskapene. Et skille ville ikke være optimal utnyttelse av selskapenes ressursbruk, het det i vedtaket.

Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Det betyr bl.a. at det må opprettes egne styrer med forskjellige personer til å lede hvert av selskapene. Denne oppsplitting av ansvar er og med på å svekke oversikten og en demokratisk prosess. 

En konsekvensene med denne oppsplittinga, er danning av holdingselskap. Det første kommunestyrene da bør innse er at det vil være vanskeligere å hente ut utbytte siden holdingselskapet ikke har inntekter. Men viktigere er at de folkevalgte kommer lenger unna styringa med den samfunnstjeneste el-krafta skal stå for.

Vi trenger et distriktsopprør i stedet for en lydig tilpasning til Solberg-regjeringas privatiseringsfremstøt. Det dreier seg om kommunenes sjølstyre og det dreier seg om vårt arvesølv.

Frode Bygdnes


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. tore_a says:

    Handlinger og reaksjoner fra “venstre”-opposisjonen, på denne politiske gavepakken, burde fortelle oss ett og annet om det politiske klimaet i Norge.

  2. Geirijo says:

    Erna har det travelt med å privatisere arvesølvet

    Hun aner nok at den blåblå regjeringens tid går mot slutten, men først skal mer av den norske offentlighet privatiseres slik at nordmenns arvesølv kan plasseres på børs og utenfor demokratisk kontroll og styring.

    Norske velgere må si fra kraftig på meningsmålinger og ved valget som kommer. De må slutte å stemme på Høyre og B-gjengen som støtter dem.

    Ap er også for veike i sin motstand. De er bundet av sitt EU/EØS standpunkt som i realiteten går ut på det samme som Høyre driver på med.

    Det er hos Sp, SV og Rødt at opposisjonen mot denne politikken finnes. Det må velgerne merke seg.

    Dette er et viktig tema som MSM media følger lite med på. Det meste skjer i kommuner og fylker. På Stortinget glir det under radaren.

    Det er det samme som skjer internasjonalt med FN, WHO, WTO og assosierte institusjoner. De privatiseres bit for bit og undergraves i den rolle de er ment å fylle for at nasjoner og befolkninger skal kunne medvirke og styre utviklingen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere