Maskepåbud for politisk underkastelse

0
Det absurde påbudet om å bruke maske på stranda har sine årsaker. Foto: Shutterstock

Mens koronaepidemien er i ferd med å dabbe av, blir påbudene om å bruke maske i det offentlige rommet plutselig relansert med stor styrke. I Spania er det innført maskepåbud på alle offentlige steder. Der risikerer man nå å få en bot på 100 euro hvis man ikke bruker maske på offentlig sted, inkludert på stranda, skriver NRK.

Dette skjer til tross for at det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for at generell bruk av masker har noen hensikt for smittevernet. Tvert om finnes det mange advarsler, til og med fra WHO, om at maskene kan være helseskadelige. På WHOs nettsider kan man lese dette:

WHO skriver altså at generell bruk av masker kan øke faren for å spre covid-19 smitte. Maskene kan skade huden i ansiktet og naturligvis både gjøre det vanskeligere å puste og å kommunisere tydelig.

Hvorfor kommer disse påbudene når smitteverneffekten er mer enn tvilsom? Det er vanskelig å se dette som noe annet enn et politisk tiltak for å holde folk under hælen. Maskene er et synlig tegn på underkastelse og lydighet, og de bidrar også til å opprettholde en atmosfære av frykt og nervøsitet i befolkninga.

Denne fryktatmosfæren har gjort det mulig for myndighetene i svært mange land å gjennomføre betydelige innskrenkninger i demokratiet, mer eller mindre avskaffelse av organisasjonsfriheten, møtefriheten og demonstrasjonsfriheten. Politikerne har også funnet ut at sjøl om de er inkompetente og har utløste det største sammenbruddet i økonomien på 100 år, har frykten gjort dem populære.

I Norge ville Erna Solberg ha diktatoriske fullmakter i ett år. Hun fikk til slutt mindre enn det, men hun lyktes i å lamme fagbevegelsen og organisasjonsnorge samtidig som hun fikk gode tall på meningsmålingene. I Italia var nedstenginga mye mer dramatisk og diktatorisk. Ikke en gang Mussolini fant på å forby private familiefester, begravelser og religiøse messer, men det gjorde Giuseppe Conte. Og ble belønnet med en støtte uten sidestykke i nyere tid. 70 prosent av velgerne støttet ham. Og han foreslår da også å forlenge unntakslovene ut året.

Den store italienske forfatteren Nicolò Machiavelli skrev at det er «bedre for fyrsten å være fryktet enn å være elsket». Men han hadde aldri forestilt seg at fyrsten kunne være elsket, mens folket fryktet hverandre. Det har verdens ledere oppnådd. Det er svært forståelig at de ikke gir opp den posisjonen uten videre.

Og hvordan opprettholde frykten når dødeligheten praktisk ikke er synlig på de grafene som daglig legges ut? Da er maskepåbud et fint tiltak å gripe til. At det ikke hjelper og antakelig også er direkte skadelig, spiller ingen rolle. Diktatoriske ledere har lært seg at det nesten ikke er grenser for hva man kan få folk til å godta hvis man bare spiller på frykt.

Frykten for friheten

Dette hadde psykoanalytikeren Erich Fromm for lengst forstått da han skrev Escape from freedom:

“Escape from Freedom forsøker å vise at det moderne mennesket fortsatt er engstelig og fristet til å overgi sin frihet til diktatorer av alle slag, eller å miste den ved å forvandle seg til en lite tannhjul i maskineriet, godt matet og velkledd, men ikke et fritt menneske, men en automat.»

Han skrev også at:

“Den skremte personen søker etter noen eller noe å knytte seg selv til; han orker ikke å være sitt eget individuelle selv lenger, og han prøver febrilsk å kvitte seg med det og føle trygghet igjen ved å eliminere denne byrden: jeget.”

Og vi kan forsette å sitere Fromm:

”De fleste er overbevist om at så lenge de ikke blir åpenlyst tvunget til å gjøre noe av en ytre makt, er deres beslutninger deres egne, og at hvis de vil ha noe, er det de som vil ha det. Men dette er en av de store illusjonene vi har om oss selv. Et stort antall av beslutningene våre er egentlig ikke våre egne, men foreslås for oss utenfra; vi har lykkes med å overtale oss selv til å tro at det er vi som har tatt beslutningen, mens vi faktisk blitt konforme med forventningene til andre, drevet av frykten for isolasjon og av mer direkte trusler mot liv, frihet og komfort.”

Psykolanalytikeren Erich Fromm publiserte Escape from Freedom i 1941 (på norsk Flukten fra friheten), under inntrykket fra fascismens og nazismens midlertidge seier i Europa. Og det er viktig å forstå at Fromm her analyserer et allmennmenneskelig problem. Fascismen visste å utnytte denne svakheten ved oss mennesker, men Fromm påviser at denne tendensen til å ville gi avkall på friheten og underkaste oss diktaturet. Han viste at tendensen til konformitet blir dyrket fram i vår angivelig demokratiske kultur og at denne indoktrineringa begynner svært tidlig.

Moderne sosiale medier gjør denne disiplineringa og indoktrineringa ekstremt mye mer effektiv. For få år siden gjennomførte Facebook i samarbeid med CIA en undersøkelse av hvor mye de kunne påvirke folks innstilling ved bare å gjøre noen små justeringer i det som kalles nyhets «feeden» til brukerne.

I juni 2014 kom det fram at Facebook driver bevisst manipulasjon av sine brukere. Sammen med Cornell University og University of California har Facebook gjennomført et svært omfattende eksperiment der selskapet har manipulert informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette funnet ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en «følelsesmessig smitte».

Grundigere undersøkelser viste at Jeff Hancock, som gjennomførte studien for Facebook får støtte til sitt arbeid fra USAs forsvarsdepartement via noe som kalles Minerva Initiave.

Forskerne fant ut at de kunne øke eller minske den positive eller negative responsen gjennom å øke eller minske det negative eller positive innholdet i nyhetsstrømmen.

Våre herskere vet altså nøyaktig hvordan de skal få oss til å adlyde, og de har utviklet verktøyene for å få oss til å lystre til et nivå ingen diktaturer i menneskehetens historie har hatt mulighet til. Og de har naturligvis studert Fromms funn og vet at det virker. Maskepåbudet er en del av denne massekontrollen.

Fromm skrev i 1941 at «da fascismen kom var folk fullstendig uforberedt, teoretisk og praktisk», og det utsagnet kan bare gjentas i dag. Folk er ikke i stand til å tro at vår ekstremt rike og ekstremt mektige herskerklasse vil oss så vondt. Og det er alltid lettere å underkaste seg enn å gå mot strømmen.


Gjennom steigan.no forsøker vi å gi vårt bidrag til at folk kan frigjøre seg fra det voldsomme konformitetspresset. Det er ikke så viktig at du er enig med oss i alt mulig. Det viktige er at du tenker sjøl, og hvis vi kan bidra tildet, har vi oppfylt noe av vårt mål.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelTwitter-hacking mot milliardærer og politikere
Neste artikkelUSAs ambassade og Faktisk.no sammen mot desinformasjon
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).