Korrupsjon på norsk

5
Illustrasjon: T. Vestaas
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Avsløringen av Are Muris dobbeltrolle i forbindelse med norgeshistoriens største It – prosjekt Akson, er et foreløpig bunnmål i sammenblandingen av offentlige og private interesser som er så typisk under nyliberalismen.

Akson er et omstridt prosjekt for felles kommunal journalføring av alle pasientdata som Direktoratet for e-helse planlegger og som skal være ferdig om ti år. Det er det største IT – prosjektet i Norge til nå – til en anslått pris av 22 milliarder. Flere kommuner har valgt å nekte å undertegne intensjonsavtalen om innføring av Akson, men Kristiansand og andre kommuner i Agder har valgt å undertegne.  Pr. 8/7 hadde over hundre kommuner ikke signert, blant annet Oslo.  England brukte 100 milliarder kroner  på et liknende prosjekt før de ga opp.

Prosjektet blir ikke mindre omstridt nå etter at Aftenposten avslørte 16/7 forholdene rundt forprosjektet til Akson «En innbygger – en journal», leda av Are Muri. Aftenposten viser at Muri er både privat konsulent og statlig byråkrat på samme tid. Han er ansatt og deleier i konsulentfirmaet PwC som så langt har tjent 273 millioner på prosjektet.

Muri sitter altså på begge sider av bordet: På den ene sida opererer han dels som avdelingsleder i direktoratet med egen e-postadresse, signerer som prosjektleder, og i referater omtales han som «Are Muri fra Direktoratet for e-helse». Muri kommuniserer også direkte med Helsedepartementet på vegne av direktoratet. På den andre sida forhandler han med Direktoratet om utvidelser av konsulentavtalene på vegne av PwC. Han har så langt hatt en inntekt på 35 millioner knytta til PwC – systemet og eget investeringselskap.

Bjørgulf Braanen skriver om denne saken på leder i Klassekampen 18/7:

«Aftenpostens sak forteller om en stat som ikke lenger fungerer som en stat, men som lar private profittdrevne selskaper overta offentlig kjernevirksomhet og opptre som representanter for den samme staten. ….  Forholdene Aftenposten avdekker, representerer et bunnpunkt i norsk offentlig forvaltning og må karakteriseres som en mafiøs, markedsliberalistisk sammenfiltring av offentlige og private interesser, med PwC i rollen som Cosa Nostra og topplederne i Direktoratet som vaklende italienske politikere.»

Det alarmerende er at ledelsen i Direktoratet for e –helse benekter at Muris dobbeltrolle er et problem. Det får meg til å tro at Norge nå beveger seg mot et vippepunkt: Skal vi beholde en troverdig forhold til statlige etater eller skal vi gå i retning av «en stat som ikke lenger fungerer som en stat», som Braanen skriver.

Utviklinga  i Akson-saken ligner for øvrig på forholdene rundt utbygginga av Nya Karolinska universitetssjukhuset i Stockholms län. Der lot politikerne det amerikanske konsulentselskapet Boston Consulting Group i perioden 2010 til 2017 overta ledelsen av sjukehuset og omorganiserte det etter sine ideer om såkalt «verdibasert omsorg» og  «pasienten i sentrum». Resultatet ble et havari der den ene skandalen har avløst den andre: avsløringer av enorme udokumenterte faktureringsbeløp, et galopperende økonomisk underskudd, masseflukt av ansatte, organisatorisk kaos og pasienter som døde i operasjonskø, inhabilitet og lovbrudd. Dette dokumenteres av de to journalistene Anna Gustafsson og Lisa Röstlund fra avisa Dagens Nyheter i boka «Kampen om Karolinska. Konsulterna» som kom ut i 2019.

Honorarene til den enkelte konsulent på Karolinska var 700 000 pr. måned. Direktoratet for e-helse nekter å oppgi hvor mye konsulentene i  PwC får betalt, men Aftenposten regner at det vil koste nær 3 millioner pr. årsverk. Og hvordan er det mulig for en offentlig etat å skjule slik tall for skattebetalerne?

Boston Consulting Group ble til slutt kasta ut av prosjektet. Skandalen rundt Karolinska kosta det offentlige enorme beløp.

«Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst.» Dette er definisjonen til  den internasjonale anti – korrupsjonsorganisasjonen Transparency International. Korrupsjon betyr sammenblanding av private og offentlige interesser der enkeltpersoner og selskaper beriker seg på bekostning av fellesskapet.  Korrupsjon må kveles før det tar helt over – og vi får forhold her hjemme som kan minne om tilstander i land som Libanon, Italia, Romania og Mexico.

Denne artikkelen ble først publisert i nettmagasinet Argument Agder.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Denne her føyer seg vakkert inn i saker av typen Not on NRK.

  2. Olaf says:

    Å sette korrupsjon opp som en karakteristikk for nyliberalisme, får stå for Andresens egen regning, men burde i det minste forklares. Korrupsjon som individ-orientert handling finner vi i hele verden, ikke minst i Norge, hvor offentlige funksjoner er involvert som part i forhold til et selskap eller en enkelt person. Hvem husker ikke vannverk-saken, UDs utviklingsfond, samt utallige offentlige bygge-saker. Men den virkelig farlige korrupsjon er den som har sitt opphav i systemisk korrupsjon, slik vi først og fremst finner i de gamle Sovjet-republikkene, spesielt Russland, ref. Transparency Internationals målinger. Systemisk korrupsjon oppstod under Stalin, som ledd i å finansiere KGB, ble rendyrket gjennom tiår med kommunistisk styresett, og økte dramatisk etter at oligarkiet ble opprettet i Kreml.
    Om forfatteren med begrepet “nyliberalisme” mener oligarki, så er jeg enig, men tviler på at Sovjet-republikkene var i hans tanker (?). Til hans orientering: Norden (som kanskje kan defineres som “nyliberalistiske”) troner på top-ti i Transparency’s corruption index over de minst korrupte, de siste årene. Til sammenligning ble Russland rangert på 137-plass av 180 i 2019.
    Eksemplet med PwC er imidlertid et klassisk eksempel på korrupt handling gjennom sammenblanding av roller. På samme måte, men med helt annen økonomisk dimensjon, var Audun Lysbakkens tildeling av prosjektmidler til en venn.
    I følge Transparency (og andre), er utvikling av et transparent demokratis samfunn den eneste måten å holde bestikkelser, hvitvasking og andre korrupte handlinger på et minimums-nivå (vi vil aldri bli kvitt det).

  3. ABC says:

    «Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst.»

    En annen definisjon er:

    “Corruption is an improbity or decay in the decision-making process in which a decision-maker consents to deviate or demands deviation from the criterion which should rule his or her decision-making, in exchange for a reward or for the promise or expectation of a reward, while these motives influencing his or her decision-making cannot be part of the justification of the decision.”

    Hva er det som ikke er korrupt?

  4. tjatta says:

    Det framstilles at Statoils overforbruk i USA skyldes "hjemmealenefest"syndromet og at pengene ble brukt på bringbærbrus. På sin egen hjemmeside blir investeringer i oljeskifer framstilt som et miljøtiltak. Så man vet de juger

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere