Ja, la oss snakke om slaveriet

0
Arabisk slavemarked

Politisk korrekte krever at statuen av Ludvig Holberg foran Nationaltheatret skal fjernes fordi han angivelig investerte i slavehandel. De samme menneskene har neppe tenkt så mye over at viktige komponenter i de smarttelefonene de bruker daglig er gravd ut av barneslaver i Kongo. Og de har neppe lest så mye om slavehandelens historie at det gjør noe. Så la oss snakke om slavehandel.

Hvite, svarte og brune tok slaver

Slaveriet er en del av menneskehetens historie. Det har eksistert på alle kontinenter og alle oldtidskulturene var bygd på slaveri. Når hvite middelklassemennesker nå blir dressert til å knele for å vise sin skam over de hvites skyld, så skulle arabere eller egyptere eller kinesere med samme grunn ha knelt for sine forfedres misgjerninger.

Når det gjelder slavehandel med svarte afrikanere, var araberne mye tidligere ute enn de moderne europeerne. Deres slavehandel begynte allerede på sjuhundretallet, i forbindelse med muslimenes erobringer. Og denne slavehandelen har forsatt kontinuerlig opp til vår tid. Da NATO med Norge i spissen bombet Libya sønder og sammen, åpnet de veien for at arabiske slavehandlere igjen kunne opprette slavemarkeder der de selger svarte slaver. (Ingen opprop mot de rødgrønne politikerne av den grunn, det vi kan se.)

Muammar Gaddafi, derimot, ba i 2010 om unnskyldning for arabernes ansvar for slavehandel med svarte afrikanere. Han sa:

«I regret the behavior of the Arabs… They brought African children to North Africa, they made them slaves, they sold them like animals, and they took them as slaves and traded them in a shameful way. I regret and I am ashamed when we remember these practices. I apologize for this.»

Og Gaddafi hadde helt rett, og det er også umulig å skjønne den hvite slavehandelen over Atlanterhavet uten å skjønne arabernes og muslimenes rolle. For det var stort sett ikke slik at de hvite dro inn i Afrika for å fange svarte til slaveri. Den jobben hadde allerede araberne gjort, til dels i samarbeid med andre svarte.

Den senegalesiske antropologen og forfatteren Tidiane N’Diaye har samlet fakta om denne historien og skrevet boka Le Génocide Voilé, eller det tilslørte folkemordet, som kom ut i Frankrike i 2008. Der skriver han at den arabiske slavehandelen med svarte afrikanere pågikk i tretten århundrer og at den var så brutal at det er riktig å snakke om et folkemord. En grunn til at Tidiane N’Diaye går så langt til å kalle det et folkemord var fordi araberne i en massiv målestokk drev med kastrering av de svarte slavene, slik at de ikke skulle få etterkommere. N’Diaye kom fram til at opp mot 17 millioner mennesker må ha blitt kastrert under disse århundrene, og det er betegnende at mens de svarte slavenes etterkommere i Amerika teller 70 millioner i dag, finnes det svært få etterkommere av de svarte slavene i Afrika. Når araberne kunne gjennomføre et så hensynsløst og langvarig folkemord på svarte afrikanere, er en del av forklaringa en djupt forankret forakt for svarte fra arabisk/muslimsk side.

N’Diayes bok har fått lite omtale, men forskeren og forfatteren Bassam Michael Madany har skrevet en omtale av den i 2018, som gir et instruktivt sammendrag.

Man ser fortsettelsen av denne slavehandelen i økonomien til oljediktaturene, som norske politikere elsker å ha omgang med, når de bruker migrantarbeidere uten rettigheter som annenrangs «gjestearbeidere» til å bygge sine skyskapere og sine luksushoteller. Migrantene lever ofte under umenneskelige forhold, får elendig betaling, og når det ikke er bruk for dem lenger, blir de simpelthen deportert. De er ikke slaver i ordets opprinnelige betydning, men de lever under slaveliknende forhold.

Nordmenn var slaver i Afrika

Når vi først snakker om slaveri på Ludvig Holbergs tid, bør vi være klar over at også nordmenn ble tatt som slaver på den tida. Aftenposten skriver:

Nærmere en million hvite europeere endte som slaver i Nord-Afrika, hvorav anslagsvis 4000-5000 var skandinaviske sjøfolk. Blant dem var særlig mange fra Bergen. Flertallet av slaver var likevel italienere, spaniere, folk fra andre middelhavsland, dessuten mange briter og hollendere.

Arabiske sjørøvere kom også til norske og islandske kyster og hentet slaver.

40 millioner i moderne slaveri, 152 millioner barnearbeidere

I en rapport som er utarbeidet av International Labour Organization (ILO) i samarbeid meedWalk Free Foundation og International Organization for Migration (IOM) går det fram at over 40 millioner mennesker lever i det som kalles moderne slaveri (2016), og over 70 prosent av disse er kvinner og jenter.

I denne rapporten regnes 15 milioner av dem som lever i tvangsekteskap til de de moderne slavene. Barnearbeid er først og fremst utbredt i landbruket, 71 prosent, men det finnes også i servicenæringene, 17 prosent og industrien, 12 prosent.

Les også: The Irish Slave Trade – The Forgotten “White” Slaves

Slaveriet bør fram i lyset. Både det slaveriet de hvite europeerne var ansvarlige for, men også det slaveriet som ikke minst araberne har stått for. Og når man snakker om slaveriet, så må man ikke glemme at det pågår den dag i dag, og at det er nært knyttet til massemigrasjonen, der mange migranter ender opp i slaveliknende forhold.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelTrumps forsterkede beleiring av Syria: et tegn på svakhet
Neste artikkel#UlovligPolitiaksjon
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).