Intervju med Evo Morales: Bolivia under diktaturet; USA har den virkelige makta

1
Evo Morales på COP21 i Paris i 2015. Shutterstock.
De fleste har sikkert fått med seg at selveste New York Times nå har bekreftet at det aldri var hold i påstandene om valgfusk, som mange «progressive», inkludert i den internasjonale pressen, brukte for å bagatellisere kuppet. Pytt, pytt…

Stella Calloni intervjuer Evo Morales

Intervjuet er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Drøyt seks måneder etter statskuppet (10.-11. November 2019) mot president Evo Morales i Bolivia, som nå er i landsflyktighet i Argentina, advarte han om den alvorlige situasjonen landet hans opplever under en «midlertidig» regjering ledet av den selvutnevnte presidenten Jeanine Añez.

I tillegg til en undertrykkelse som inkluderer massakrer på befolkningen og forfølgelse og fengsling av politiske ledere og motstandere, ødelegger kuppregjeringen også systematisk den sosiale og økonomiske modellen og prestasjonene til det styrtede regjeringspartiet MAS.

Nå, mens landet står overfor Covid-19-pandemien uten statens nærvær, mens militære trusler vokser og stridsvogner har ankomme hvoedstaden fra det indre av landet til, fordømte den tidligere presidenten tilstanden, i et intervju fra Buenos Aires.

Les: Militærkupp i Bolivia

Da han ble spurt om den generelle situasjonen i landet, minnet han på om at «Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalte en omfattende karantene for Bolivia, men de facto presidenten innførte den ikke, og situasjonen for de mest ydmyke familiene forverres av statens fravær, som er verre i noen regioner……. og vi føler oss maktesløse i møte med denne situasjonen.»

Spørsmål: Du har fordømt fraværet av staten under disse omstendighetene, forverret av disse militære mobiliseringene.

Evo Morales: Det er hva vi ser i hele landet, og det oppstår på grunn av hva skjedde med det organiserte helsesystemet som vi etterlot og den nåværende bolivianske statens fravær. Den beskytter ikke befolkningen mot de dødelige virkningene av viruset. Med pandemien, kunne vi se at alt var forandret. Mellom 1985 og 2005, i løpet av 20 år med nyliberalisme, ble 500 millioner dollar investert i helse. Mellom 2006 og 2018 investerte vi ytterligere 1,6 milliarder dollar og til og med sykehus på andre og tredje nivå fantes, for ikke å nevne helsestasjonene. Som et eksempel nevner jeg tilfellet Montero, der vi hadde ferdigstilt et større sykehus, og kupplederne paralyserte det.

Bare i vår regjering (2006-2019) starter vi med folkehelseprogram. På bare ti måneder ble ti millioner konsultasjoner gitt gratis, og nå er det universelle helseforsikring-programmet lammet. Jeg kan ikke forstå hvorfor det universelle helseforsikrings-programmet også ble forlatt, og heller ikke ødeleggelsen av helsesystemet som vi etterlot oss. De av oss som har forsvart statens tilstedeværelse, tok ikke feil. Kupplederne lammet hele helsesystemet som vi implementerte.

Du har alltid fremhevet dette prosjektet, hvordan ville du møtt pandemien hvis du hadde vært i regjering?

For øyeblikket ville helsesystemet ha fungert, som ville bety en dyp forandring. Umiddelbart etter kuppet ble cubanske leger utvist og mishandlet. De hadde kommet til Bolivia uten å be om om noe, de gjorde en veldig viktig jobb, de kom ikke for å privatisere, men for å fremme helse for alle. Jeg husker alltid at Fidel (Castro) fortalte meg det en gang. «Vi deler det lille vi har, spesielt innen utdanning og helserettigheter». For meg, fortsetter Fidel å være den mest omsorgsfulle mannen i verden. I tillegg til helse, sendte Cuba også lærere til leseferdighetsprosjektet. De hjalp oss med leseferdighetsprogrammene, og vi overvant analfabetisme. Til dette la vi til Juancito Pinto-stipendet, som vi brukte til å redusere skolefrafallet som var veldig alvorlig i Bolivia. Etter å ha blitt lese- og skrivekyndige, var det mange kvinner som ønsket å fortsette å studere, og vi, med denne enorme hjelpen, innførte videregående undervisning. Noen ganger så vi hvordan mødre og døtre fikk videregående diplom sammen. Det var veldig rørende. Vi innså at det gjaldt å oppmuntre, veilede og gi motivasjon. Man føler at dette utretter noe for landet og spesielt med åpenhet, og at å ødelegge dette er umenneskelig.

Les: Store protester mot militærkuppet i Bolivia – hæren dreper demonstranter

Hvordan vurderer du den politiske situasjonen for øyeblikket?

Vi trodde aldri denne regjeringen var en overgangsregjering, som den selv hevdet. Dener en de facto-regjering, et diktatur, lignende som det som skjedde under diktaturene til general Hugo Bánzer (1971-1978) og Luis García Meza (1980-1981). Bolivia styres av nordamerikanerne, av CIA. De facto-presidentens private rådgiver (Erick Foronda) var rådgiver ved USAs ambassade, deres tidligere helseministeren (Marcelo Navajas) var lege for ambassaden og hadde også en privat klinikk, som faktisk var grunnlovsstridig. Han er den samme personen som var involvert i innkjøpet av de altfor dyre respiratorene, og da det ble etterforsket, sa han tydelig at denne høyere prisen var på ordre fra presidenten og ministeren. Han tilsto da han ble arrestert og fengslet. Men denne og andre lignende situasjoner viser den store korrupsjonen i de facto-regjeringen, som nå prøver å utsette valget på ubestemt tid.

Den selvutnevnte presidenten hadde forblitt i stillingen midlertidig utelukkende for å innkalle til valg, burde hun endre regjeringsmedlemmer og fatte de beslutningene hun gjør?

Den eneste forpliktelsen som Añez hadde, var å raskt innkalle til valg. Nå er hun også en presidentkandidat, som vi ikke har innvendinger mot (selv om FN-observatører har protestert), men det hun gjør sammen med høyresida, under politiske instruksjoner fra USA, er å suspendere valget på ubestemt tid. Ved hjelp av et dekret, prøver hun å gjeninnføre 1994-grunnloven, og diskvalifisere og forby MAS. I tillegg truer de også senatet. Dette er høyresidas mål, å forhindre valg. Faktum er at før pandemien vant MAS, og vi vinner nå også. Derfor fortsetter den store debatten om valgspørsmålet for bevegelsen vår. De facto-regjeringen har også aksjonert mot lov 1297 om utsettelse av valg og mot lov 421 om fordeling av seter. Målet er klart: å utdype krisen slik at valget ikke finner sted og utsettes. Det bolivianske folket kjemper for å gjenvinne sine rettigheter, som har blitt tatt bort.

For øyeblikket fordømmer du en flytting av stridsvogner som inntar stillinger i militære kaserner i byen La Paz, mens sjefen for de væpnede styrkene, general Sergio Carlos Orellana, dukket opp i full uniform i senats-kammeret for å undertegne sine forfremmelser, og truet med at hvis de ikke blir godkjent av senatorene, vil de bli bekreftet av militære lover. Hvordan analyserer du det?

Senatets president Eva Copa, fra MAS, sa til dem at de ikke vil bøye seg for press fra militæret eller regjeringen. Dette virker som et nytt statskupp og forverrer situasjonen ytterligere foran verdensamfunnet når det gjelder forsøket på å forhale valgprosessen. Så vi snakker om et diktatur. Når det gjelder stridsvogner, bekjempes ikke pandemien med tanks, og heller ikke med gevær eller gass, men med statens aktive tilstedeværelse i møte med alvoret i den sosiale situasjonen.

Mat er akutt behov. De facto-regjeringen har skapt en liten bonus på 500 bolivianos i to måneder, og hvis man sammenligner, gir de 416 bolivianos per dag for oljeselskapene. Vi betalte oljefolkene et mat-bilag på 150 bolivianos per dag. Men nå er de økt til 416, og bare 150 når dem. Resten er en del av forrettingen, tyveriet og korrupsjonen. I går kveld (29. mai) kommuniserte jeg med Bolivia og vi fikk vite at tre stridsvogner ankom La Paz. I forrige uke ankom ti stridsvogner fra byen Tapalcá og fra Coro-Coro-regimentet på landsbygda. Fra Patacamaya (ligger 98 km fra hovedstaden) vil det også ankomme åtte stridsvogner i La Paz og 14 er i regimenter i byen. I går sa Añez at karantenen ville bli redusert, og vi spurte oss selv: hvorfor stridsvogner? Pandemien bekjempes ikke med stridsvogner eller rifler eller gass, valget holdes ikke med stridsvogner, og på den annen side ser vi at solidariske folk i tropiske Cochabamba, som frakter inn frukt og mat og deler det lille de har med befolkningen, de fengsles, inkludert ordførere noen steder, noe som forårsaker stadig flere konflikter med befolkningen.

Hvordan ser du perspektivet over regionen for øyeblikket og USAs innblanding i møte med folkene som gjør motstand i forskjellige land?

Vi ser folkenes kamp i hele regionen mot dominans, intervensjon, aggresjon, økonomisk politikk. Jeg kan ikke forstå hvordan USAs president bryter med Verdens helseorganisasjon (WHO), som viser at han er imot livet, i det minste livet til de mest ydmyke. Det er alvorlig å ødelegge internasjonale organisasjoner opprettet av FN og prøve å fortrenge internasjonale organisasjoner. Dette er ikke en pandemi, det er en biologisk og økonomisk krig.

Jeg husker at jeg for mange år siden leste at flere internasjonale organisasjoner og Det internasjonale pengefondet hevdet at det i politikken, mot Den nye verdensordenen, var behov for planlegging for å redusere den unødvendige befolkningen, og hva er denne «unødvendige» befolkningen? Er de ydmyke, eldre, funksjonshemmede, fattige, alle unødvendige mennesker? Og det skjer.

Jeg tror det er en biologisk krigføring når vi ser hva som skjer i USA. Denne verdensmakten anser den «unødvendige» befolkningen som en byrde og overlater folket sitt til viruset. USA sluttet å være verdensmakten. Tredje verdenskrig ble vunnet av Kina uten å avfyre et våpen. Med en befolkning på 1,5 milliarder innbyggere, har de kontroll over situasjonen, mens den ‘store’ verdensmakten er det landet med høyest dødstall og som fortsetter med sanksjoner, blokader mot Cuba, Venezuela, Nicaragua og andre land. De fortsetter å investere i militære intervensjoner, bryter forbindelsene til internasjonale organisasjoner og i møte med pandemien er det tydelig at de ikke har et helsesystem for å takle det.

Helse er en rettighet, en menneskerettighet, alle bør forstå at helse er en menneskerettighet. Livet kan ikke være en vare, og du kan ikke slutte med et offentlig helsevesen og vende tilbake til et privatisert helsesystem. Helse er ikke en virksomhet, legemiddelindustrien i verden bør ikke være i hendene på private selskaper, de kan ikke få lov til å bestemme når man skal avslutte et menneskes liv. Nasjoner må diskutere disse spørsmålene, og helseforskning må være statlig.

Evo Morales. Foto: Stella Calloni

Les: Ekslusivt intervju med Bolivias president Evo Morales

Hvordan vises denne innblandingen fra USA i Bolivia?

Under USAs mandat reduseres og ødelegges prestasjonene til vår regjering og en grunnlov med ideen om en plurinasjonal republikk, som verden feiret. Bolivia har to pandemier som berører livet og økonomien. Koronaviruset dreper oss med virus og diktaturet dreper med sult og undertrykkelse. Det lammet produksjonsapparatet. Diktaturet til Añez, Carlos Mesa og Fernando Camacho ødelegger økonomien, produksjonen, med korrupsjon, nepotisme. Dessverre er alle offentlige selskaper lammet. Det vil ikke lenger finnes økonomiske ressurser for sosiale fond og inntekter.

I dag klokka fem om morgenen snakket vi om dette med kolleger, og om litium, og husket at i september 2018 innviet vi det første litium-anlegget, for kaliumklorid. Vi eksporterte 15 tusen tonn til Brasil i desember samme år, i fjor 200 tusen tonn, nå forteller de meg at siden januar i år er det lammet, de produserer ikke lenger kaliumklorid eller urea. På 60 dager ble det lammet, og vi hadde eksportert 350 tusen tonn til Brasil, Argentina og andre naboer. I år ville vi allerede ha innviet litium-industrien, og nå er den lammet. Man begynner nesten å gråte av å se hvordan de ødelegge økonomien, med stengte og lammede offentlige virksomheter.

De virker nesten som uopprettelig skade i noen tilfeller, og dette betyr sikkert mer fattigdom, arbeidsledighet, en tilbakevending …

Det stemmer. De ødelegger alt, offentlige selskaper sier at de ikke er lønnsomme og må privatiseres. Derfor sier jeg at dette statskuppet var gjort av ‘gringoen’ mot indianeren som hadde vist at en annen verden er mulig, at en annet Bolivia var mulig.

Kuppet mot vår økonomiske modell, som var skapt uten en amerikansk ambassade, uten USAID (International Development Agency), uten IMF. Vi demonstrerte at det var mulig uten USA, uten ATPDEA (narkotikasamarbeidet Andean Tariff Preferences and Drug Eradication Act). Hverken de eller IMF kan vise en annen modell. USA, det kapitalistiske systemet, har ingen annen alternativ modell. Deres modell er fattigdom, ulikhet, død.

Det var også et slag å beholde litiumet. Vi hadde vist at vi kunne industrialisere det selv, og nå skal de gi litiumet til USA, privatisering er et spørsmål om tid. Folket kan gjøre alt, og de demonstrerte det ikke med vold, men med demokratisk sameksistens. Det er grunnen til at de forfølger lederne, og det er politiske fanger og asylsøkere i den meksikanske ambassaden. Vi krever løslatelse av disse fangene og en slutt på forfølgelsen og handlingene mot de forsvarsløse menneskene.

Til slutt, hvordan ser du handlingen fra den hegemoniske pressen, under disse alvorlige omstendighetene som er så alvorlig for menneskeheten, der falske nyheter er blitt aktivert mer enn noen gang i nettverkene, i media, og desinformasjon er et krigsvåpen?

Menneskene kommer til å gjøre motstand. Det er vanskelige tider og folkenes kamp er viktig, det er frigjøringstider. Virkeligheten viser at denne mediekrigen overgås av virkeligheten folkene lever under. Amerikansk imperialisme planlegger hvordan de skal konfrontere latinamerikanere, hvordan de skal konfrontere bolivianere, ved bruk av denne pressen. Derfor var integrering i UNASUR (De søramerikanske lands union) og CELAC (en regional allianse) så viktig, de felles områdene som ble opprettet av ledere som Fidel, Hugo Chávez, Néstor Kirchner og Lula (Luiz Inácio “Lula” Da Silva). De er veldig nødvendige i disse tider, og også Rafael Correa, Daniel Ortega, Fernando Lugo og andre.

USA prøver å gjøre Latin-Amerika til sin bakgård for alltid. Vi kjenner til den harde motstanden fra folkene på Cuba, Venezuela, Nicaragua. Folkenes kamp er veldig viktig. USA vil splitte oss for å plyndre naturressursene våre. Folk aksepterer ikke lenger herredømme og plyndring. USA er i tilbakegang, derfor kupp-intrigene.

Hvis denne pandemien ikke hadde skjedd 3. mai i Bolivia, ville vi tatt tilbake hjemlandet, demokratiet og vår endringsprosess. For det bolivianske diktaturet kom pandemien på det perfekte tidspunkt, de ønsker nå å endre den bolivianske modellen definitivt, som var et eksempel. USA vil ha diktatur, ikke valg. Vi forstår at når gringoen biter, slipper de ikke taket, men vi er sikre på at millioner og millioner av oss i Bolivia vil vende tilbake for å gjenopprette verdighet og demokrati, for å ta tilbake hjemlandet.

(Kilde:Solidaria)


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mikkel says:

    Får bare håpe de kommer tilbake med et revolusjonært kommunistisk parti da.

    Hvis ikke blir det bare mer av det samme fra amerikanske terror-regimet. Det finnes ikke et demokratisk alternativ så lenge oligarkiet angriper alle sosialistiske forsøk.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere