Hjem Internasjonalt

Store protester mot militærkuppet i Bolivia – hæren dreper demonstranter

0
De militære og politiet dreper demonstranter i Bolivia. Skjermdump fra Twitter.

«Vi har informasjoner om at minst 17 mennesker er blitt drept i sammenheng med protestene i Bolivia,» sa FNs høykommisær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, i en uttalelse 16. november 2019. Uttalelsen kom etter at minst fem demonstranter ble drept under en stor demonstrasjon i Sacaba.

I tillegg er hundrevis av mennesker skadet og minst 600 arrestert under politiets og de militære styrkenes forsøk på å slå ned protestene mot militærkuppet.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Kuppmakerne har utstedt et dekret som fritar politiet og de militære fra ansvar hvis de dreper eller skader mennesker i denne prosessen.

Den avsatte presidenten, Evo Morales, skriver på Twitter at minst 24 mennesker er drept og 12 av dem i Sacaba.

Kupplederen en rik fascist med støtte i utlandet

Den sentrale lederen bak militærkuppet i Bolivia er en multimillionær med bakgrunn i den fascistiske bevegelsen i Santa Cruz. Luis Fernando Camacho stormet inn i presidentpalasset umiddelbart etter kupp med Bibelen i den ena handa og Bolivias nasjonalflagg i den andre. Camacho var praktisk talt ukjent i hjemlandet, og ville aldri ha vunnet et demokratisk valg. Den eneste han er kjent for i utalndet er at han ble nevnt i Panama Papers, som avslørte hvitvaskoing og korrupsjon.

Familien til Camacho tilhører eliten av rike folk i Bolivia som har tapt noe av sin rikdom på grunn av den sosialistiske politikken til Evo Morales. De hadde lenge profitert på landets olje- og gassreserver, og tapte en del av formuen sin da Morales nasjonaliserte disse ressursene for å bruke dem til kampen mot fattigdommen som reduserte fattigdommen i landet med 42 prosent og den ekstreme fattigdommen med 60 prosent.

To måneder før kuppet hadde Camacho møter med høyreekstreme ledere i andre latinamerikanske land. Han takket spesielt høyreekstreme i Colombia, Venezuela og Brasil for støtten derfra. Camacho er medlem av ei eksplisitt fascistisk gruppe som kaller seg Unión Juvenil Cruceñista. The Grayzone har redigert sammen noen klipp fra deres virksomhet:

De fattige protesterer mot kuppet

Sacaba er provinshovedstad i Chapare-provinsen. Den er den nest største byen i Cochabamba-departementet, og det var her de coca-dyrkende bøndene gikk til opprør i 2002 i en bevegelse som til slutt førte Evo Morales fram til å bli president i Bolivia. Coca-bladene har vært brukt tradisjonelt i Andes-regionen i hundrevis av år til ulike former for medisinsk behandling. Bruken av dem er i høy grad en del av urinnvånernes kultur, og coca-dyrkerne, cocaleros, er fattigbønder som har få andre ting å leve av.

Angrepene mot cocaleros var en del av USAs «war on drugs», og begrunnelsen var at cocabladene brukes i produksjonen av kokain.

Den lille, og ekstremt rike overklassen i Bolivia hater fattigbøndene og de hater urinnvånerne i landet, som utgjør flertallet. Så kuppet har både en karakter av overklassens klassekamp mot de fattige og deres rasistiske kamp mot urinnvånerne.

Dette kom svært klart fram i forbindelse med at den lite kjente høyreekstremisten Jeanine Añez Chavez utropte seg til midlertidig president i Bolivia etter kuppet. I 2013 skrev hun på Twitter at hun drømte om den dagen da Bolivia skulle bli frigjort fra «sataniske riter» og sa at «indianerne hører ikke hjemme i byen, de får dra seg til høysletta og til al chaco».

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
Forrige artikkelEvakuerer Storbritannia personell fra Idlib?
Neste artikkelEtt år med gule vester – Macron fortsetter å svare med vold
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).