Store protester mot militærkuppet i Bolivia – hæren dreper demonstranter

0
De militære og politiet dreper demonstranter i Bolivia. Skjermdump fra Twitter.

«Vi har informasjoner om at minst 17 mennesker er blitt drept i sammenheng med protestene i Bolivia,» sa FNs høykommisær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, i en uttalelse 16. november 2019. Uttalelsen kom etter at minst fem demonstranter ble drept under en stor demonstrasjon i Sacaba.

I tillegg er hundrevis av mennesker skadet og minst 600 arrestert under politiets og de militære styrkenes forsøk på å slå ned protestene mot militærkuppet.

Kuppmakerne har utstedt et dekret som fritar politiet og de militære fra ansvar hvis de dreper eller skader mennesker i denne prosessen.

Den avsatte presidenten, Evo Morales, skriver på Twitter at minst 24 mennesker er drept og 12 av dem i Sacaba.

Kupplederen en rik fascist med støtte i utlandet

Den sentrale lederen bak militærkuppet i Bolivia er en multimillionær med bakgrunn i den fascistiske bevegelsen i Santa Cruz. Luis Fernando Camacho stormet inn i presidentpalasset umiddelbart etter kupp med Bibelen i den ena handa og Bolivias nasjonalflagg i den andre. Camacho var praktisk talt ukjent i hjemlandet, og ville aldri ha vunnet et demokratisk valg. Den eneste han er kjent for i utalndet er at han ble nevnt i Panama Papers, som avslørte hvitvaskoing og korrupsjon.

Familien til Camacho tilhører eliten av rike folk i Bolivia som har tapt noe av sin rikdom på grunn av den sosialistiske politikken til Evo Morales. De hadde lenge profitert på landets olje- og gassreserver, og tapte en del av formuen sin da Morales nasjonaliserte disse ressursene for å bruke dem til kampen mot fattigdommen som reduserte fattigdommen i landet med 42 prosent og den ekstreme fattigdommen med 60 prosent.

To måneder før kuppet hadde Camacho møter med høyreekstreme ledere i andre latinamerikanske land. Han takket spesielt høyreekstreme i Colombia, Venezuela og Brasil for støtten derfra. Camacho er medlem av ei eksplisitt fascistisk gruppe som kaller seg Unión Juvenil Cruceñista. The Grayzone har redigert sammen noen klipp fra deres virksomhet:

De fattige protesterer mot kuppet

Sacaba er provinshovedstad i Chapare-provinsen. Den er den nest største byen i Cochabamba-departementet, og det var her de coca-dyrkende bøndene gikk til opprør i 2002 i en bevegelse som til slutt førte Evo Morales fram til å bli president i Bolivia. Coca-bladene har vært brukt tradisjonelt i Andes-regionen i hundrevis av år til ulike former for medisinsk behandling. Bruken av dem er i høy grad en del av urinnvånernes kultur, og coca-dyrkerne, cocaleros, er fattigbønder som har få andre ting å leve av.

Angrepene mot cocaleros var en del av USAs «war on drugs», og begrunnelsen var at cocabladene brukes i produksjonen av kokain.

Den lille, og ekstremt rike overklassen i Bolivia hater fattigbøndene og de hater urinnvånerne i landet, som utgjør flertallet. Så kuppet har både en karakter av overklassens klassekamp mot de fattige og deres rasistiske kamp mot urinnvånerne.

Dette kom svært klart fram i forbindelse med at den lite kjente høyreekstremisten Jeanine Añez Chavez utropte seg til midlertidig president i Bolivia etter kuppet. I 2013 skrev hun på Twitter at hun drømte om den dagen da Bolivia skulle bli frigjort fra «sataniske riter» og sa at «indianerne hører ikke hjemme i byen, de får dra seg til høysletta og til al chaco».

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
Forrige artikkelEvakuerer Storbritannia personell fra Idlib?
Neste artikkelEtt år med gule vester – Macron fortsetter å svare med vold
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).