oss 100 kroner!
I stedet for en kamp mot rasisme, mot strukturell diskriminering og mot økende fattigdom for alle uavhengig av hudfarge, i USA og Europa, overtas opprøret av det internasjonale intellektuelle sjiktet for globalisme. Den eliten som kjemper for en grenseløs verden med frihandel. Dette sjiktet har lenge kjempa for «renhet» der bare ytringer, statuer og kunstverk de aksepterer, kan tillates. De sporer av opprøret og inn i sitt globalistiske spor og sørger for at alt fortsetter som før: krigene, økende økonomiske forskjeller — og fortsatt slavehandel.
Av Ove Bengt Berg.
Hvorfor blei antirasismen en kamp for innskrenking av ytringer?
Protestene mot rasismen i USA har vært spontane og uorganiserte gjennom tiår. Med de aktuelle protestene fulgte også et kvalitativt oppsving for den mangeårige elitekampen for «ingen talerstol» («no platforming») til «uønska» meninger med etterfølgende oppsigelser på universiteter og i media. Denne kampen har spredd seg fra USA til Norge. Nå er denne kampen for «renhetens korrekthet» utvida til statuer og kunstverker.
Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo er av dem som mener at bråket rundt statuene tar fokuset bort fra rasismedebatten.
– Dette er en total avsporing i rasismedebatten. Kampen mot rasisme er altfor viktig. Gjerne ta et oppgjør med det Holberg og mange av de historiske personene sto for, men det er en avsporing å tenke at vi må fjerne dem, eller at vi må brenne bøkene til Knut Hamsun fordi han var nazist, sier Johansen til TV 2.
Hvorfor kampen for like rettigheter og like muligheter skulle ende opp i en kamp for å rive statuer, ødelegge kunstverker med «feil» innhold, kan ikke forståes på annen måte enn at det ikke er antirasismen som er det viktige for dem som leder denne kampen. De økende økonomiske forskjellene nasjonalt som internasjonalt, er et ikke-tema for dette intellektuelle og i Norge statsfinansierte elitesjiktet. Ikke er de imot de imperialistiske krigene, de heller støtter dem.
Også et opprør trenger ledelse
om det skal lykkes. Det at antirasismen kan utvikles til en kamp for å kneble ytringer, rive statuer og fjerne historiske kunstverk, viser bare at det ikke finnes en organisasjon med tyngde og politisk mål for det antirasistiske arbeidet. For det ble ingen fullstendig ny politiske situasjon med drapet av George Floyd. Som Joe Biden sa, «– Hatet begynte ikke med Donald Trump, og det kommer ikke til å slutte med ham.». Situasjonen for fattige og mennesker med mørkere hudpigmenter blei ikke grunnleggende bedre av åtte år med president Obama. Opprøret mot drapet har åpenbart fått drahjelp av motstanden mot Donald Trump som president. Kampanjen mot Trump drives av det hvite intellektuelle maktsjiktet i USA, som i Europa. Støtta av finanskapitalen.
Er dagens antirasisme rasistisk?
Fattigdom og krigsofre rammer også andre enn dem med mørkest hud. Det er også mange fattige hvite i USA og Europa, og flere enn hvite politifolk dreper fargede. Svarte som dreper svarte i USA utgjør en åttedobbel overrepresentasjon i forhold til andelen de utgjør. I økende grad blir de hvite fattigere. Og ingen organiserer dem i felles kamp uavhengig av hudpigment. De splittes etter farger. Da kan den globalistiske intellektuelle overklassen trå inn på banen og overta politikken med sine hobbyaktige renhetskampanjer for riving av statuer og kunstverk. Tiltak som er sterkt antiintellektuelle.
Den iransk-svenske æresvoldforskeren Devin Rexvid tok i en artikkel i Proletaren opp spørsmålet om det han kaller «pigmentanalyse»:
Så var marxisten Rexvid nået frem til sin dom over det nye venstres ahistoriske besathed af hudfarve og etnicitet:
När den nya vänstern inte ens vill eller förmår göra en klassanalys, det vill säga att bruna kan vara kapitalister och exploatörer och att vita kan vara arbetare och missgynnade, så hänvisas kritikern till slaskbegreppet intersektionalism där hela universum påverkar varandra från tidernas begynnelse till våra dagar.
Utviklinga av slavehandel i dag: Globalistene er pådriveren
«Statuer veltes og det reises krav om å fjerne alle spor etter folk som på en eller annen måte har hatt noe å gjøre med slavehandelen i gamle dager. Dette regnes som en viktig kamp. Men hvis man er opptatt av kampen mot slaveri, og det bør man være, hvorfor protesterer man ikke mot dem som hjelper fram slaveriet i dag?»
Spør Pål Steigan, og nevner Norges bombing av Libya som ryddet veg for slavehandelen i landet.
De antiintellektuelle
Å revurdere tidlige tiders helter er naturlige politiske prosesser. Noen ganger kan en revurdering av en politisk person være både riktig og nødvendig. Men en fullstendig rydding av alt ubehag og feil som er gjort tidligere, er en politisk renhetsnoia på linje med bokbålene.
Grønn Ungdom vil fjerne statuen i Oslo av Storbritannias leder under krigen, Winston Churchill. Siste verdenskrig med rundt 70 millioner drepte, er åpenbart ingen viktig hending for Grønn Ungdom, og heller ikke hvem som bidro til seieren over Nazi-Tyskland. Grønn Ungdom veit ikke at det var motstand mot Churchill-statuen da den blei reist i 1976. For det blei påpekt at Churchill ikke var Norges redningsmann, fordi han trakk troppene tilbake fra Narvik i 1940 sånn at Hitler unngikk å få påført sitt første militære nederlag.
Vil Grønn Ungdom fjerne statuen av Carl Johan foran Slottet, og endre navnet på hovedgata i Oslo? Carl Johan gikk jo til krig mot Norge i 1814, og trua med ny krig i 1821. Når går Grønn Ungdom løs på bautaen over Fridtjof Nansen i Universitetsparken? Ja, oppgavene er betydelige for Grønn Ungdom framover.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
