Militærkupp i Bolivia

0
Evo Morales. Offisielt foto.

De militære jakter på Morales.

Hærledelsen og lederne for politiet i Bolivia krevde at president Evo Morales skulle trekke seg og tvang ham dermed til å søke avskjed. Morales sier at han ikke har gitt opp kampen: «Vi vil komme tilbake og vi vil være millioner,» sa den avgåtte presidenten. På Twitter skriver Morales at politiet har utstedt en illegal arrestordre på ham og at voldelige grupper har angrepet hjemmet hans. «Kuppmakerne ødelegger rettsstaten.»

Morales hadde allerede utlyst nyvalg i Bolivia da de militære tvang ham til å gå av. Forut for kuppet hadde de høyreekstreme gruppene satt fyr på offentlige bygninger og på fagforeningshovedkvarterer, de hadde opprettet veiblokader og gått til angrep på bønder, skriver Prensa Latina.

«Min synd er at jeg er urinnvåner, fagforeningsleder og cocalero,» sa Morales.

Cocaleros er bønder som dyrker kokablader.

Latin-amerikanske ledere fordømmer kuppet

I Argentina tok den nyvalgte visepresidenten Cristina Kirchner avstand fra militærkuppet. Det aamme gjorde Cubas president Miguel Diaz-Canel. Han skriver også at det nå trengs internasjonal mobilisering for å redde livet til Morales:

Fra Venezuela kommer en liknende protest fra president Nicolas Maduro.

Fra Brasil sier den nylig løsøatte tidligere presidenten Luiz Inacio Lula da Silva, Lula, at han støtter «kamerat Evo Morales» og sier at «den økonomiske eliten i Latin-Amerika tydeligvis ikke har lært seg å leve med demokrati og inkludering av de fattigste i samfunnet.»

Nicaraguas president Daniel Ortega uttrykker også støtte til Morales og fordømmer militærkuppet.

Fra Spania kommer støtten til Morales blant annet fra Pablo Iglesias i Podemos.

I Storbritannia kommer støtten til Morales og fordømmelsen av militærkuppet fra Labour-leder Jeremy Corbyn:

Som man ser bruker Corbyn emneknaggen #ElMundoConEvo for å samle internasjonal støtte til Evo Morales.

NGO for kupp

Den Soros-finansierte NGOen Human Rights Watch og deres leder Kenneth Roth, derimot, stiller seg på kuppmakernes side.

I Storbritannia har Claire Wordley i Extiction Rebellion lenge markert seg som en propagandist mot Evo Morales, og hun støtter også kuppmakerne.

Før kuppet hadde radionettverket Erbol lekket 16 lydopptak som dokumenterte samarbeid mellom høyropposisjonen og USAs ambassade i La Paz. Blant dem som nevnes som støttespillere i lydopptakene er Marco Rubio, Bob Menendez og Ted Cruz, alle kjent regimeskiftepolitikere i USA.

Og naturligvis støtter USAs utenriksminister Mike Pompeo kuppmakerne, under det svært dårlige påskuddet om å «sikre troverdigheten til valgsystemet».

Lekkede telegrammer som er publisert av Wikileaks viser at opposisjonskandidat Carlos Mesa i årevis har koordinert med USA.

Bolivias strategiske rikdommer

I en verden der bruk av elektrisitet og batterier blir stadig viktigere har Bolivia en ressurs som alle de store energigigantene jakter på, nemlig verdens største kjente forekomster av litium. Til nå har disse ressursene vært kontrollert av den bolivianske staten, men et høyreorientert militærstyre vil antakelig privatisere dem og legge dem åpne for de multinasjonale storkonsernene, slik kuppmakerne i Venezuela ønsker å gjøre med oljen der.

Forrige artikkelOm Baghdadi og USAs falske tilbaketrekning fra Syria
Neste artikkelTrond Ali Linstad trua på livet av salafister
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).