CO₂-konsentrasjonen større enn noen gang, trass i krisa

7. juni 2020

times square corona — Stenginga av økonomien førte til sterk reduksjon i utslipp. Her Times Square i New York. Shutterstock

Koronaviruset kutta CO₂-utslippene med opptil 17 prosent, kunne NRK melde 19. mai. Glen Peters og Robbie Andrew ved CICERO har sammen med ei rekke andre forskere estimert de globale utslippene av CO₂ dag for dag i 2020. Utslippene har gått kraftig ned, til og med kraftigere ned enn under finanskrisa i 2008.

Det er vel gode nyheter? Fører ikke det til at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren også vil avta? Nei, slik er det ikke. Så lenge utslippene fortsetter, vil CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren fortsette å øke. Lavere utslipp innebærer bare at den ikke øker fullt så fort. Men hittil har ikke det skjedd engang. Konsentrasjonen av CO₂ øker raskere enn noen gang, viser de siste dataene fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii.

Kilde: Scripps Institution of Oceanography.

Økende konsentrasjon fører til stigende global temperatur.

Kilde: Klimavakten, Energi og klima.

– Det finnes avgjørende bevis i overflod på at akselerasjonen [dvs at konsentrasjonen øker stadig raskere] skyldes økte utslipp, sier Pieter Tans, ledende forsker ved NOAAs Global Monitoring Laboratory. Vi fortsetter å utsette kloden – i hundrevis av år eller enda lenger – for fortsatt global oppvarming, stigende havnivå og ekstremvær hvert eneste år. Selv om vi med et slag hadde slutta å slippe ut CO₂, ville det ta tusenvis av år før CO₂-nivået i atmosfæren ville avta til førindustrielt nivå (Climate and Capitalism, 4. juni 2020).

Det betyr med andre ord at Holocen, den stabile klimaperioden som varte fra slutten av siste istid til ca 1950, er definitivt forbi og kommer aldri tilbake. Det er konsekvensen av en hemningsløs økonomisk vekst som har blitt næra av uhemma vekst i energiforbruket og fossilproduksjonen i tiår etter tiår – trass i at oljeselskapene og politikerne har visst utmerka godt hva konsekvensen ville bli. Dersom trenden siden ca 1990 fortsetter i 20 år til, vil Paris-målet om maks 1,5 graders temperaturstigning være nådd. Ingen ting – bortsett fra politikernes tomme løfter og målsettinger – tyder på at dette kan forhindres.

Nå har denne utviklinga gått så langt at de ledende megakapitalistene verken kan eller vil stanse den økonomiske Juggernauten i dens ferd mot et klima- og miljøhelvete innen utgangen av århundret. («Juggernaut» er en metafor for en diger maskin som ruller ustoppelig framover og knuser alt som kommer i dens vei.)

De politiske endringene som må til for å stabilisere klimaet, lar seg ikke gjennomføre så lenge disse kreftene sitter med den politiske og økonomiske makta og gjør hva de kan for å opprettholde den økonomiske veksten som hele deres makt bygger på. Ingen politiker utfordrer dem på dette.

Det holder ikke med en «grønn» ny deal eller «grønn» vekst med en fortsatt industriell utvikling basert på å høste enda mer av naturens ressurser. Det vi trenger, er en Rød ny giv som setter en stopp for å omdanne stadig mer av naturen, som setter en stopp for å fortsette den globale økonomiske veksten, som setter en stopp at folk over hele verden blir tvunget til å produsere enda mer kapital i stedet for å sikre sine egne behov og sin egen velferd. Men det blir ingen virkelig Rød ny giv før folk sier at Nok er nok, slutter å lite på politikerne og innser at det er de sjøl og ingen andre som sitter med nøkkelen til ei bedre framtid.

Oversikt over tidligere artikler om «grønn» vekst, «grønn» politikk og «grønn» kapitalisme, under samletittelen Kapitalens «grønne» offensiv.

Jeg bruker konsekvent adjektivet «grønn» og ikke grønn om politikk og tiltak som ser ut til å være grønne, men som ikke er det, noe denne artikkelserien har til hensikt å avsløre. Tvert imot hevder jeg at «grønn» politikk er en offensiv fra de ledende globale kapitalkreftene med en dobbelt hensikt: Å legge naturverdiene under kapitalkreftenes kontroll og å gjenopprette den økonomisk veksten som i lengere tid har gått tilbake og som tiltakene under korona-epidemien har ytterligere forverra.

Ved å framstille politikken som grønn prøver kapitalkreftene å få folkelig oppslutning om den «grønne» politikken. Faktisk er dette en viktig del av den «grønne» offensiven.

Artiklene er ordna kronologisk, ikke tematisk. De tre første inneholder 19 punkter som oppsummerer bakgrunnen for den «grønne» offensiven og hva den omfatter.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.