oss 100 kroner!
Tyrkia har gjennomført en rekke provokasjoner mot Hellas i den seinere tida. Mest markant er episodene der Tyrkia bruker migranter mot greske grenseposter for å prøve å tvinge seg adgang til Hellas. Men også politiske uttalelser fra Ankara om at flere greske områder burde tilhøre Tyrkia har satt landet i beredskap. Den greske forsvarssjefen general General Konstantinos Floros markerte den økte beredskapen ved å delta i en militærøvelse som fallskjermjeger.
Den greske avisa Greek City Times skriver at det budskapet Floros med dette vil formidle til Tyrkia er at det greske militæret er klart til å gjøre sin plikt dersom Tyrkia skulle invadere greske øyer i Egeerhavet, Kreta eller det vestlige Thrakia.
Den greske forsvarsministeren Nikos Panayotopoulos la ikke fingrene i mellom og gjorde ikke noe forsøk på å gi et budskap mellom linjene da han sa rett ut:
«Vi er klare for militær aksjon og gjør det klart at vi vil ta alle nødvendige tiltak for å forsvare de suverene rettighetene til Hellas.»
Det samme understreker utenriksminister Nikos Dendias. Utviklings- og investeringsminister Adonis Georgiadis sier at han ikke tror at Tyrkias økonomi vil tåle en konflikt med Hellas.
Det er svært mange elementer i Tyrkias rolle i regionen som trekker i retning av en konflikt med Hellas. Et av dem er Tyrkias krav om store områder på havbunnen i det indre Middelhavet for utvinning av olje og gass. Disse kravene kommer i konflikt med flere andre lands krav, deriblant Hellas sine.
Et annet element er Tyrkias intervensjon i Libya, der de blant annet har sendt og fortsetter å sende tusenvis av terrorister fra Syria til å slåss til fordel for regjeringa i Tripoli.
Et tredje element, som ligger under, er den tyrkiske revansjismen. President Recep Tayyip Erdogan ønsker å gjenreise glansen fra den osmanske rikets storhetstid.
Les: Erdoğans stormaktsdrømmer
Og det er ingen tvil om at Det osmanske riket var en av de store taperne etter den første verdenskrigen. Riket ble partert. Besittelsene deres på Balkan og langs Svartehavet var allerede tatt fra dem. Det samme ble områdene i Nord-Afrika, og etter krigen tapte de Midtøsten. Det Kemal Atatürks Tyrkia ble sittende igjen med var den anatoliske halvøya og det lille området i Øst-Thrakia, inkludert Istanbul, som ligger i Europa.
Det ligger mange ulmende historiske konflikter knyttet til etterraksten etter første verdenskrig og Tyrkia og landets nærområder. Vi kan nevne de voldsomme overgrepene mot armenerne eller overgrepene mot og fordrivinga av den greske befolkninga i Tyrkias vestligste deler. Det er nok å ta av hvis man ønsker å kjøre en reprise på gamle konflikter.
USAs ambassadør i Aten, den tidligere mastermind bak statskuppet i Ukriana, Geoffrey R. Pyatt, uttaler at det er Russland og Vladimir Putin som ville vinne på en konflikt mellom Tyrkia og Hellas. Både Tyrkia og Hellas er medlemmer av NATO, men Pyatt tok helt klart parti for Hellas da han sa at «USA står ved sine forpliktelser overfor Hellas. De greske grensene kan ikke forandres.»
Det russiske tidsskriftet Vzglyad skriver at i tilfelle krig vil Russland støtte Hellas.
I artikkelen Syriakrigen og redselen for det tomme rom har vi sett nærmere på det som skjer når en stormakt faller sammen og andre makter står klare til å partere byttet.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
