Hellas: – Vi er klare for militær aksjon hvis Tyrkia skulle angripe oss

3

Tyrkia har gjennomført en rekke provokasjoner mot Hellas i den seinere tida. Mest markant er episodene der Tyrkia bruker migranter mot greske grenseposter for å prøve å tvinge seg adgang til Hellas. Men også politiske uttalelser fra Ankara om at flere greske områder burde tilhøre Tyrkia har satt landet i beredskap. Den greske forsvarssjefen general General Konstantinos Floros markerte den økte beredskapen ved å delta i en militærøvelse som fallskjermjeger.

Den greske avisa Greek City Times skriver at det budskapet Floros med dette vil formidle til Tyrkia er at det greske militæret er klart til å gjøre sin plikt dersom Tyrkia skulle invadere greske øyer i Egeerhavet, Kreta eller det vestlige Thrakia.

Den greske forsvarsministeren Nikos Panayotopoulos la ikke fingrene i mellom og gjorde ikke noe forsøk på å gi et budskap mellom linjene da han sa rett ut:

«Vi er klare for militær aksjon og gjør det klart at vi vil ta alle nødvendige tiltak for å forsvare de suverene rettighetene til Hellas.»

Det samme understreker utenriksminister Nikos Dendias. Utviklings- og investeringsminister Adonis Georgiadis sier at han ikke tror at Tyrkias økonomi vil tåle en konflikt med Hellas.

Det er svært mange elementer i Tyrkias rolle i regionen som trekker i retning av en konflikt med Hellas. Et av dem er Tyrkias krav om store områder på havbunnen i det indre Middelhavet for utvinning av olje og gass. Disse kravene kommer i konflikt med flere andre lands krav, deriblant Hellas sine.

Et annet element er Tyrkias intervensjon i Libya, der de blant annet har sendt og fortsetter å sende tusenvis av terrorister fra Syria til å slåss til fordel for regjeringa i Tripoli.

Et tredje element, som ligger under, er den tyrkiske revansjismen. President Recep Tayyip Erdogan ønsker å gjenreise glansen fra den osmanske rikets storhetstid.

Les: Erdoğans stormaktsdrømmer

Kartet viser det området som tilhørte Det osmanske riket under dets storhetstid.

Og det er ingen tvil om at Det osmanske riket var en av de store taperne etter den første verdenskrigen. Riket ble partert. Besittelsene deres på Balkan og langs Svartehavet var allerede tatt fra dem. Det samme ble områdene i Nord-Afrika, og etter krigen tapte de Midtøsten. Det Kemal Atatürks Tyrkia ble sittende igjen med var den anatoliske halvøya og det lille området i Øst-Thrakia, inkludert Istanbul, som ligger i Europa.

Tyrkias tap av landområder 1920

Det ligger mange ulmende historiske konflikter knyttet til etterraksten etter første verdenskrig og Tyrkia og landets nærområder. Vi kan nevne de voldsomme overgrepene mot armenerne eller overgrepene mot og fordrivinga av den greske befolkninga i Tyrkias vestligste deler. Det er nok å ta av hvis man ønsker å kjøre en reprise på gamle konflikter.

USAs ambassadør i Aten, den tidligere mastermind bak statskuppet i Ukriana, Geoffrey R. Pyatt, uttaler at det er Russland og Vladimir Putin som ville vinne på en konflikt mellom Tyrkia og Hellas. Både Tyrkia og Hellas er medlemmer av NATO, men Pyatt tok helt klart parti for Hellas da han sa at «USA står ved sine forpliktelser overfor Hellas. De greske grensene kan ikke forandres.»

Det russiske tidsskriftet Vzglyad skriver at i tilfelle krig vil Russland støtte Hellas.

I artikkelen Syriakrigen og redselen for det tomme rom har vi sett nærmere på det som skjer når en stormakt faller sammen og andre makter står klare til å partere byttet.

Midt-Østen slik det så ut før første verdenskrig. Tynn grønn linje viser Det osmanske rikets tidligere yttergrenser.

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Dag Dag says:

    2 NATO-land mot hverandre. Hvilken rolle får Norge?

  2. Avatar for tjatta tjatta says:

    Tyrkia fikk rollen som forsvarer av Europas sørøstflanke mot Sovjet Unionen, den gamle erkefienden Russland. Den stillingsinstruksen er gått ut på dato. De fikk senere en mer vag rolle som buffer mot Iran og Irak. Men dette er tidligere kolonier. Dvs innenfor tyrkisk interesseområde. Som midtøsten og balkan generelt. Og ikke i Tyrkias interesse å bli diktert av USA om hva de skal mene om disse områdene. Dette så man i seriekuppene fra militæret etter annen verdenskrig. USAs og den tyrkiske elites interesser var sammenfallende. Men så ble det plutselig umulig å kuppe Tyrkia da hæren så på NATO som en hemsko for sine egne ambisjoner. Så en krig mellom Hellas og Tyrkia vil bety at den europeiske grensen blir miltærisert ala Kypros. Men også at USA mister sin innflytelse i Midtøsten. For Israel må dette fortone seg som et skrekkscenarie. For Hellas en drøm. Kypros vil sannsynligvis bli ett gresk land og grensen mellom vesten og østen vil gå ved Bosporus. Dvs Konstantinopel vil gjenoppstå. Norges rolle blir å forholde seg til 20 000 tyrkiske innvandrere som kommer till å gå berserk. Men det er nok en misforståelse at grekerne kun var i de vestlige områden. Svartehavet var et bysantinsk innlandshav med greske bosetninger som strakk seg tilbake i uminnelige tider. Trabzon var en overveiende gresk by når fordrivelsen startet. Nikos Kazantsakis fikk jobben som flyktningkoordinator for dette området og har noen levende beskrivelser av dette i sin selvbiografi

  3. Anlgo-amerikansk øyentjener?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere