oss 100 kroner!
De svært omfattende koronatiltakene i Norge, har ifølge Folkehelseinstiuttet (FHI) vært med på å utfordre menneskerettighetene. – Når norske myndigheter iverksetter tiltak for å sikre og respektere liv og helse, vil andre menneskerettigheter ofte bli berørt, skriver FHI i sin siste ririskovurdering. Vi siterer fra notatet (side 55).
Sitat:
Når norske myndigheter iverksetter tiltak for å sikre og respektere liv og helse, vil andre menneskerettigheter ofte bli berørt. Menneskerettighetsbestemmelsene utgjør et samlet hele, der rettighetene spiller sammen og skal tilpasses til hverandre. Denne helhetlige tilnærmingen har røtter tilbake til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, og er særlig aktuell når samfunnet blir satt under stort press, som nå. Samtidig innebærer dette at det må foretas en balansering mellom rettigheter, i den forstand at noen rettigheter må vike for at andre skal kunne gjennomføres.
De tiltakene som er innføres, favner bredt, og berører derfor mange og ulike menneskerettigheter. De mest aktuelle følger av listen nedenfor:
• Forbudet mot frihetsberøvelse (innføring av karantene og isolat).
• Bevegelsesfriheten (begrensninger i reiser inn og ut av landet og mellom områder i landet, eller krav som stilles til avstand mellom passasjerer som reiser kollektivt).
• Retten til respekt for familielivet (splitting av familier ved isolat eller der familien nektes å besøke eldre som er innlagt på institusjon).
• Retten til respekt for privatlivet (pålegg om hygieniske tiltak eller at folk ikke skal ha fysisk kontakt med hverandre.
• Retten til respekt for sitt personvern (innsamling og analysering av private opp- lysninger, for eksempel om flyreiser, hotellbestillinger, medisinkjøp eller hvem som har vært hvor og med hvem).
• Tros- og livssynsfriheten (forbud mot gjennomføring av tradisjonelle guds- tjenester og religiøse møter eller krav om at praksis som for eksempel dåp og begravelser gjennomføres på spesielle måter).
• Ytringsfriheten (innføring tiltak for å hindre spredning av informasjon som kan skape panikk i befolkningen eller spekulativ markedsføring av kommersielle produkter).
• Informasjonsfriheten (sikre tilgang til informasjon, for eksempel gjennom internett og tradisjonelle medier, og i noen tilfeller å dele informasjon som er avgjørende for de valgene enkeltindivider tar).
• Forsamlingsfriheten (krav om avstand mellom deltakere som gjennomfører en offentlig protest eller der mennesker ønsker å samles for sosiale arrangementer).
• Retten til vern om eiendom (eventuell ekspropriasjon av medisinsk utstyr eller føringer på hvordan visse bransjer kan operere).
• Retten til arbeid (ansatte nektes tilgang til sin arbeidsplass eller forbys å forlate hjemmet, samtidig som rettigheten tilsier at myndighetene skal bidra til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold).
• Retten til tilfredsstillende levestandard (også de som underlegges karantene eller isolat bør ha tilgang til mat, bevegelse, lys, sosial kontakt og annet).
• Retten til utdanning (stenging av skoler eller forbud mot at smittefarlige skoleelever gis adgang til skolene – men samtidig må det det tilrettelegges for hjemmeundervisning og bruk av alternative lokaler eller undervisning utendørs).
• Barns rettigheter (for eksempel retten til å bli hørt og kravet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn).
- Særlige rettigheter for utsatte grupper.
- Forbudet mot diskriminering (eventuell ulikebehandlingen må være saklig, formålstjenlig, proporsjonal og godt begrunnet),
Når smitteverntiltakene mot covid-19-epidemien berører andre menneskerettigheter, slik vi har sett ovenfor, så er den menneskerettslige ordningen at myndighetene avstemmer disse mot hverandre. Det innebærer at myndighetene må avklare fakta, vurdere hvilke rettskilder som er relevante, og deretter argumentere for og mot frem til en konklusjon. Menneskerettighetene har et innebygget system for balansering av individets rettigheter opp mot samfunnets behov for innskrenkinger. Den europeiske menneskerettighets- konvensjonen har en trestegsordning: inngrepet må være hjemlet i lov, det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn. Alle disse tre vilkårene må foreligge for at inngrepet skal stå seg menneskerettslig.
Sitat slutt.
FHI mener at de som mener at deres rettigheter har vært krenket av koronatiltakene vil ha adgang til å prøve dem rettslig. At det har vært sterkt tidspress er ifølge FHI ikke en unnskyldning:
– Selv om koronatiltak innføres under sterkt tidspress der kunnskapsgrunnlaget kan være tynt, vil domstolene stille krav om rettslig grunnlag, relevant argumentasjon og etterprøvbar begrunnelse.
De som mener at deres menneskerettigheter har blitt brutt, kan prøve dette rettslig.
Stenging av skoler kostet 12 milliarder: Har hatt liten effekt, mener Folkehelseinstituttet
12 milliarder kroner har det kostet Norge å stenge skoler og barnehager for å hindre smitte. – Stengingen har trolig hatt liten effekt på å stoppe smittespredning, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet til NRK.
Kommentar: Åpenhet og saklighet
I steigan.no har vi hele tida stilt oss kritiske til myndighetenes behandling av koronakrisa. Det betyr ikke at vi sitter med fasiten, eller at vi har noen ekspertise på smittevern. Vi har stilt oss kritisk til det hele av flere grunner:
- Det er første gang i norgeshistorien og verdenshistorien at man går så langt i å stenge et land som det nå er gjort. Det krever en begrunnelse som går langt ut over noe av det vi har sett fra regjeringa Solberg til nå.
- Vi har etterlyst hvorfra og i hvilken form forslaget om så vidtrekkende stenging kom, og vi har ikke fått noe svar.
- Vi har kritisert at regjeringa har innført unntakstilstand og suspendert en lang rekke grunnlovsfestede rettigheter. Den opprinnelige unntaksloven var ekstrem, den vedtatte noe mildere, men også den var prinsipielt forkastelig.
- Vi har pekt på at man har sett fullstendig bort fra konsekvensene av koronatiltakene i form av massearbeidsløshet, rasering av arbeidsplasser og samfunnsøkonomi. Og man har også sett bort fra helsemessige konsekvenser av koronatiltakene på sektorer som ikke har med viruset å gjøre.
- Vi har også kritisert den nesten hysteriske atmosfæren som har eksistert rundt denne epidemien som har gjort at det nærmest har vært umulig å komme til orde med kritiske synspunkter.
Det har vært nærmest umulig å få en saklig debatt om disse innvendingene i den panikkartede atmosfæren som har eksistert. Men nå som også Folkehelseinstituttet legger fram negative virkninger av koronatiltakene er det på tida at vi får full åpenhet og rom for en saklig og kritisk diskusjon. Myndighetene kan godt se bort fra steigan.no og late som om vi ikke eksisterer, men de spørsmålene vi har reist, lar seg ikke feie under teppet, og de spørsmålene vil vokse i omfang jo lenger man prøver å unndra seg saklig debatt.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
