Tyskland: Mer olje og gass

4
Shutterstock

Ny nedtur for Angela Merkels «grønne» energipolitikk.

Jan Herdal

Av Jan Herdal.

Til tross for at samlet energibruk sank med 2-3 prosent, økte tysk olje og gassforbruk med henholdsvis 2 og 3,3 prosent i fjor. Innenlandsk energiforsyning sank med hele 8 prosent. Tysklands importavhengighet av energi økte til 70 prosent, ifølge AG Energiebilanzen.

Intenst fokus på sol- og vindkraftverk kan gi inntrykk av at Tysklands energibruk blir «grønnere». Det er ikke tilfelle. Som i de aller fleste land er bare en brøkdel av total energibruk kanalisert med elektrisitet som energibærer, for Tysklands del ca. 17-18 prosent.

Isolert sett har Tyskland en viss nettoeksport av strøm. Det hjelper ikke. Totalt får landet nå bare 30 prosent av sin energi fra innenlandske kilder. Utviklingen er stikk i strid med EUs mål om økt sjølforsyning og dermed leveransesikkerhet.

Kjernekraft og fossil energi står for 85 prosent av Tysklands primærenergiforbruk.

Mens vind og sol i 2019 sto bak 28 prosent av strømproduksjonen, bidro de bare til 5,1 prosent av total energibruk i landet. Olje er Tysklands største energikilde med en andel på 35,3 prosent, fulgt av gass på andreplass med 24,9 prosent, totalt vel 60 prosent. Opp fra 57,6 prosent i 2018.

Ole og gass er begge importvarer.

Oljen aleine er sju ganger så stor som vind og sol sammenlagt. Olje og gass sammenlagt leverer 12 ganger så mye energi som sol og vind. Totalt «fornybart» som består av i alt 6 kategorier der biomasse utgjør over halvparten, økte fra 14 til 14,8 prosent.

Kullet som fases ut, erstattes i stor grad av importert gass.

Energisikkerhet er det egentlige motivet bak Tysklands og EUs såkalt grønne energipolitikk. Europa er fattig på olje, kull og gass, og har gitt seg ut på en like desperat som dyr og mislykket jakt på såkalt alternative energikilder, for å rette på denne svakheten.

Hensynet til klima, miljø og klodens framtid er den høystemte, offisielle begrunnelsen.

Ikke er de grønne og miljø/naturvennlige, og tross billioner av kroner i subsidier kombinert med tilsvarende avgifter på «fossil» energi, greier de altså heller ikke å øke energisikkerheten ved å redusere avhengigheten av energiimport.

Tyskland sitter igjen med verdens trolig høyeste strømpris. Og økt import av olje og gass.

Denne artikkelen ble først publisert på Oljekrisa.no.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Tallene taler for seg selv. Det er nå ca. 30000 vindturbiner i Tyskland som dekker rundt 3,5% av primærenergiforbruket. Hvis de elektrifiserer mye mer av energiforbruket kan primærenergiforbruket minskes en god del fordi strøm er mer effektivt. La oss si at primærenergiforbruket synker fra 4000 i dag til 3000 TWh. Det er helt realistisk, kanskje sågar enda litt mindre. Men hvis vi antar at nær 100% av tysk energiforbruk skal dekkes av fornybart vil vindkraft realistisk sett måtte stå for rundt 2/3 av dette eller 2000 TWh som igjen betyr at antall vindturbiner omlag vil måtte tidobles til 300000, eventuelt færre men høyere turbiner.
    Resten av strømproduksjon vil måtte bestå av solpaneler og biokraftverk (som i dag) kombinert med et begrenset antall pumpa vannkraftverk og endel gassturbiner til nettbalansering og nøddrift.

    En god og økende del av varmebehovet kan som i dag dekkes av fjernvarme med bioenergi, helst kombidrift med varme + strøm, men en forutsetning for minskning av primærenergibehovet er at også store deler av varmebehovet elektrifiseres med varmepumper som i Norge.
    For å distribuere denne nå desentraliserte strømproduksjonen rundt vil en enorm nettutbygging i tillegg til dagens måtte skje på alle 3 nivåer (lokalnett, regionalnett og sentralnett).

    Er dette realistisk basert på antall vindturbiner og solpaneler kombinert med en rekke faktorer som vedlikeholdskostnader, livslengde, befolkningens ønsker i et tettbefolket land og de totale kostnadene for å nevne noe?
    Og skal vi i Norge ødelegge store deler av vårt vakre landskap for å forsyne dem med skarve 30-40 TWh strøm fra vindturbiner (1% av et framtidig primærenergibehov)? Ikke hvis jeg fikk bestemme.

  2. Kunne forfatteren forklare dette? For meg ser dette ut som to motstridende påstander.

  3. Jeg kan prøve. Tyskland har i alle år hatt nettoeksport av strøm. Det første en må ta i betraktning er at de ligger midt i Europa og er det landet med flest kabelforbindelser til andre land, snart kommer enda ett; Norge.

    Når Energiewende kom forventet man først at tysk strømeksport ville forsvinne fordi atomkraftverkene gradvis nedlegges samtidig som også mange av fossilkraftverkene (kull/gass) er lagt i møllpose som reserve eller nedlagt. Men med utbyggingen av vind- og solenergi har det motsatte skjedd, eksporten har bare økt. Grunnen er i hovedsak at disse ikke er regulerbare. På en flott sommerdag f.eks kan effekten fra solpanelene komme opp i over 30 GW rundt kl. 12 om formiddagen før den gradvis synker mot kvelden. I tillegg kommer den uregulerbare vindkrafta. Samtidig kan man ikke bare stenge de regulerbare kraftverkene helt. De må være der både for å skape massetreghet og balanse i strømsystemet. I tillegg kommer problemet med at det er helt utilstrekkelig med overføringskabler mellom nord og sør. I nord er mesteparten av vindkrafta, i sør solenergien. Når det blåser mye i nord f.eks er det umulig å sende alt overskuddet til sør.

    Disse ubalansene med altfor mye strøm tilgjengelig store deler av tida løser man delvis ved å pøse strøm inn til nabolandene. Grafen under fra siste delen av februar 2020 gir et typisk bilde. Den lilla linjen viser strømforbruket, og all produksjon over er eksport. Kun i to korte perioder, 24. og 28. februar er det nettoimport, og det sammenfaller med at forbruket er høyt samtidig som vind- og solenergiproduksjonen er lav. Det man også kan legge merke til er at mange dager eksporteres i praksis minst halvparten av solenergien fordi man ikke kan eller ønsker å stenge ned de fossile kraftverkene tilsvarende.

    csm_chart_a4124e7610

  4. Vindturbiner kan knapt omtales som “mer effektivt”. Gass har null tap ved bruk til oppvarming.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere