Herfra til politistaten på 100 dager

0
Total elektronisk overvåking er ikke langt unna. Shutterstock.

Når dette skrives er det fortsatt unntakstilstand i Norge. Møte- og forsamlingsfriheten, som er garantert i grunnloven er fortsatt suspendert og det er strenge begrensninger på hva befolkninga kan foreta seg. Hvis vi hadde påstått for seks måneder siden at noe slikt kunne skje i Norge i 2020, ville vi neppe bli tatt seriøst. Men så fort kom vi dit. Og sannsynligheten taler for at når koronaviruset bare er et dårlig minne, vil mange av politistatmetodene fortsatt være med oss.

Dette skjer over hele verden, og mange land har gått mye lengre enn man foreløpig har gått i Norge. Det er grunn til å merke seg eksemplene, for de kan fort bli virkelighet her også. Consent Factory har samlet et knippe slike eksempler i artikkelen med den illevarslende tittelen Brave New Normal:

Politiet arresterer enhver som ikke følger de nye restriksjonene. De drar passasjerer ut av offentlige trasportmidler, arresterer dem som ikke har papirene i orden, trakasserer, banker opp, forfølger og foretar vilkårlige arrestasjoner av enhver som utgjør «en fare for offentlig helse».

Myndighetene truer med å dra folk ut av hjemmene deres med makt og sette dem i karantene. Politiet jakter på flyktende bestemødre. De rykker inn i gudstjenester i kirker og synagoger. Innbyggere blir tvunget til å bære ankelmonitorer. Familier på spasertur blir truet av roboter og orwellske droner.

Kontraterrortropper har blitt satt inn for å ta seg av dem som bryter reglene. Myndighetene i USA mener at enhver som «med vilje» sprer koronaviruset kan arresteres og anklages for terrorisme. Firmaer som jobber med kunstig intelligens samarbeider med regjeringer om å loggføre og spore våre kontakter og bevegelser. Eller som det står i en artikkel i Foreign Policy:

«Kontraterror-analogien er nyttig fordi den viser retningen til pandemipolitikken. Se for deg at en ny koronavirus-pasient blir oppdaget. Når han eller hun tester positivt, vil myndighetene kunne bruke mobiltelefondata for å spore alle han eller hun har vært i nærheten av, kanskje fokusere på de menneskene som var i kontakt i mer enn noen få minutter. Mobiltelefonsignalet ditt kan da brukes til å håndheve beslutninger om karantene. Forlat leiligheten din, og myndighetene vil vite det. Legg igjen telefonen din, så ringer de deg. Lar batteriet gå tomt, og en politibil vil være på døra på noen få minutter … ”

Politidroner koplet med big data er en del av den nye normalen. Shutterstock.

Svært mye av dette var nærmest utenkelig, la oss si i november 2019, nå er det virkelighet, og politistatmetodene har vært gjennomført uten store protester fra en skrekkslått befolkning.

For det er nøkkelen her. Skap tilstrekkelig frykt, så godtar folk ting og overgrep de aldri ville ha godtatt i en normal situasjon.

De som hersker over oss er nok svært tilfredse over denne lærdommen, og de kommer helt sikkert til å bruke den igjen og igjen. Og de vil trenge det, for nå bryter økonomien sammen over hele verden. Massearbeidsløsheten og sulten er tilbake igjen, ikke som noen teoretiske muligheter, men som dagsaktuell virkelighet. Det kapitalistiske systemet er inne i sin verste krise noensinne. Dette systemet har bevist at det bare tjener interessene til en ekstremt liten elite. For å opprettholde det, er det nødvendig for våre herskere å holde det store flertallet av befolkninga nede med politistatmetoder. For å få aksept for det er frykten tydeligvis et svært nyttig våpen.


Les: Klassekampens vilkår etter epidemien


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelDags att ifrågasätta löneskillnaderna
Neste artikkelUSA: matvaremangel rett rundt hjørnet – verden kan være neste
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).