Statsministeren svarer ikke, men vi kan hjelpe henne litt på vei

0
Erna Solberg begrunner kriseloven som i realiteten innfører unntakstilstand I Norge. Skjermdump fra NRK.

21. april 2020 sendte vi et åpent brev til statsminister Erna Solberg via hennes statssekretær og stabssjef Lars Øy. Brevet lyder som følger:


De omfattende tiltakene som er iverksatt i forbindelse med koronaepidemien er enestående i sitt slag i norsk historie. En så omfattende stenging av landet som vi nå opplever har aldri skjedd før. Derfor ønsker vi å vite:

  • Hvem anbefalte regjeringen å gjennomføre så omfattende tiltak?
  • Hvilken ordlyd hadde denne anbefalingen?
  • Hva slags konsekvensutredning ble gjort før tiltakene ble iverksatt?

Vennlig hilsen

Pål Steigan

sjefredaktør i nettavisa steigan.no


Regjeringas vedtak om å stenge Norge har ført til at hundretusener er blitt permittert, mange av dem kan komme til å miste jobben permanent. Tusenvis av bedrifter står på randen av konkurs. Kostnadene løper opp i hundrevis av milliarder kroner. Det er det mest drastiske og vidtrekkende vedtaket noen norsk regjering har fattet. Derfor må det være full åpenhet om hele prosessen som førte fram til dette vedtaket.

Den linja regjeringa valgte har aldri blitt valgt i Norge tidligere. Eller for å si det sterkere: Den har aldri blitt valgt noe sted i verden tidligere. Da må det være lov å spørre hvor idéen kom fra, ja ikke bare lov; hvis man driver uavhengig og kritisk journalistikk, er det en plikt å spørre hvor en så ytterliggående politikk kommer fra.

Og det må være regjeringas plikt å svare oss, og da tenker vi ikke først og fremst på oss i steigan.no, men på det norske folk, som må leve med konsekvensene av denne politikken. Folket har krav på å få vite hvor politikken kom fra, hvem som foreslo den og hvilke vurderinger som ble gjort i den forbindelsen.

De kritiske dagene

Vi vet av Erna Solbergs egne uttalelser at de kritiske dagene var 10. til 12. mars. Dette sa hun i intervju med VG. 10. mars var det ingen planer om å stenge Norge. 12. mars var detaljerte forskrifter fra Helsedirektoratet på plass. Solberg sa til VG:

Først er det Italia-reisende som topper smittestatistikken i Norge. Så dukket stadig flere skiturister fra Østerrike opp blant dem som fikk påvist coronasmitte.

– Vi får en mye, mye større utbredelse på grunn av Italia- og Østerrike-situasjonen og alle som har vært på skiferie der. Det var da vi ble enige om at vi måtte sette i gang kraftfulle økonomiske tiltak, for vi tenkte at her vil det bli større ledighet, forteller Solberg om helgen for to uker siden.

– Det andre tidspunktet er selvfølgelig dagene mellom 10. og 12. mars, da vi gikk ut med de strenge kravene om at man måtte stenge ned mer og begrense fysisk samvær mer i Norge. Det skyldes at vi hadde begynt å få spredning som vi ikke kunne føre tilbake til smittekilden. Det var et knekkpunkt.

Ved tidligere epidemier har man satt sjuke og antatt sjuke i karantene. Nå satte man en nasjon av friske mennesker i karantene. Det er en helt ny politikk, og den må ha kommet et eller annet sted fra. Fra 12. mars ble det nedlagt forbud mot virksomhet og stengning av skoler, barnehager og andre utdanningsinstitusjoner.

Man skulle tro at denne linja kom fra Verdens helseorganisasjon WHO, men på det tidspunktet anbefalte ikke WHO lockdown, på grunn av de store negative konsekvensene det ville få. Likevel ser vi at det er nettopp lockdown som er gjennomført, og som kjent ikke bare i Norge, men over store deler av verden. Italia er blant de landene som har gått lengst.

Vi klarer derfor ikke å tro på at norsk lockdown var noe Solberg, Høie og deres rådgivere fant på uten internasjonal påvirkning.

– You don’t have a choice

Det vi vet er at Bill Gates er en entusiastisk tilhenger av å stenge ned økonomien. Se bare dette klippet fra det intervjuet Financial Times gjorde med ham 9. april 2020:

YouTube player

Men om Solberg og Høie har har tatt imot råd fra eller latt seg inspirere av ham har vi ikke noe grunnlag for å hevde. Derimot vet vi at det har vært pressgrupper i mange land som har gått inn for denne politikken. I Storbritannia ble som kjent Boris Johnson tvunget til å gjøre total helomvending i løpet av ei uke i mars.

Unntakslov

Bare få dager etter at regjeringa hadde bestemt seg for å stenge store deler av Norge, kom den til Stortinget med en unntakslov angivelig for «å holde samfunnshjulene i gang under koronakrisen» som det heter. Jurister advarte kraftig mot loven. Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt sa til VG:

«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»

Tvedt kalte forslaget «demokratisk galskap».

I lovforslaget, som skulle bli ekspressbehandlet av Stortinget, ber Solberg-regjeringen om en rekke fullmakter som vil gjøre det mulig å sette til side vanlige lover og forskrifter for å håndtere koronaepidemien. Dette vil i praksis gi en form for unntakstilstand i Norge, skrev Aftenposten.

Nå fikk ikke Solberg igjennom sin mest ekstreme variant av loven. Den loven som ble vedtatt var en langt mildere og mer kortvarig variant. Men selv med den utvannende loven har regjeringa fullmakt til å sette grunnlovsfestede rettigheter som møte-, forsamlings. og demonstrasjonsfriheten. Det er dermed til og med forbudt å demonstrere mot loven, noe som i Tyskland er dømt grunnlovsstridig av forfatningsdomstolen.

Permitteringer og arbeidsløshet

Vedtaket om delvis stengning av Norge førte til svært forhøyet antall arbeidssøkende. I begynnelsen av mars var over 400 000 uten heltidsjobb, mens over 300 000 var registrert som fullstendig arbeidsløse. Dette tilsvarte rundt ti prosent av arbeidsstokken. Så høye tall må vi tilbake til 1931, det hardeste av de harde trettiåra, for å finne maken til.

Og langtidsvirkningene på norsk økonomi vet vi fortsatt ikke noe om. Vi vet at tapene blir enorme, og at de vil vare i svært lang tid. Og det bringer oss tilbake til våre spørsmål: Hvor kom denne politikken fra? Hvorfor bestemte man seg for å gjøre noe som aldri tidligere er gjort i historien, verken i Norge eller noen andre land? Det må la seg gjøre å svare nokså greit på dette.

Når vi vet mer om dette, vil vi også vite mer om hvordan de tenker seg framtida. Skal Norge stenges igjen neste gang det kommer en virusepidemi, og neste gang der igjen? Vil det da være arbeidsplasser og næringsliv igjen i Norge? Og hva mener de andre partiene om dette? Hva mener LO?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelKjøper seg lydige medier: Bill og Melinda Gates Foundation ga hundrevis av millioner til BBC
Neste artikkelVi faktasjekker Nicolai Tangen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).