Coronaviruset, panikk, realisme og handelskrig

0
Illustrasjon: Shutterstock

I desember 2019 kom de første meldingene om at viruset som kalles 2019-nCoV, også kjent som coronaviruset, var smittet til mennesker i Wuhan i Kina. I en periode har det kommet panikkartede meldinger som kan gi inntrykk av at vi står overfor Svartedauen, eller i det minste en ny versjon av Spanskesjuken, som i perioden 1918–1920 drepte flere mennesker enn første verdenskrig.

Det er ikke vår mening at man ikke skal ta en globale smitte eller pandemi alvorlig. Tvert om, potensielt kan det være veldig farlig. Men det må være lov å sette panikken i et visst perspektiv.

Influensa dreper mange mennesker hvert år

Hvert eneste år kommer det en bølge av influensavirus fra Asia. Noen år rammer den veldig mange, noen ganger ikke fullt så mange. Men hvert eneste år dør folk av influensa, svært mange faktisk. I USA blir over 200.000 mennesker innlagt på sjukehus hvert år for influensa og mellom 3000 og 49.000 dør av den. I hele verden er det mellom 3 og 5 millioner tilfeller av alvorlig influensa hvert år og mellom 250.000 og 500.000 dødsfall. Asiassyken, som brøt ut i 1957 drepte mellom en og to millioner mennesker. Hongkong-viruset, som oppsto i 1968 drepte mellom 800.000 og to millioner på verdensbasis.

Og hva så med coronaviruset? Foreløpig, og vi understreker foreløpig, fordi det fortsatt er tidlig i sjukdomssesongen, er det påvist noe over 17.000 tilfeller og 362 personer er bekreftet døde av viruset.

Den foreløpige konklusjonen bør altså være som i The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams: Don’t Panic!

Mange flere kommer til å bli sjuke, og mange flere vil antakelig dø av coronaviruset, men det er neppe noen grunn til å tro at dette blir en av de store. Kanskje blir den bare gjennomsnittlig.

Massive mottiltak i Kina

Er det noe man ikke kan kritisere kineserne for er at de ikke tar faren for en pandemi alvorlig. Så snart smitten ble kjent ble hele Wuhan med 11 millioner innbyggere satt under karantene. Det var 23. januar 2020. 2. februar omfattet karantenen over 48 millioner mennesker. Det nærmer seg innbyggertallet i Italia, så det må sies å være massivt.

Pepe Escobar kommenterer dette slik i Asia Times: China’s virus response has been ‘breathtaking’. ni dager bygde kineserne et krisehospital for å ta i mot coronapasienter. Sjukehuset har 1000 senger. Noe liknende er neppe gjort noen gang tidligere i historien.

Epidemisjukehuset i Wuhan. Kilde: Global Times

Kina-hatere i Norge kommenterer dette med å si: «ja slikt kan man gjøre når man har et diktatur!» Folk som kommer fra et land som ikke klarer å levere noen få ambulansefly til halve landet, bør helst holde kjeft i denne sammenhengen.

Man kan gjerne mislike Kina hvis man ønsker, men det står ikke til å nekte at Kinas regjering har reagert svært raskt og svært ansvarlig og at dette er til stor fordel for hele verden.

Shutterstock

Viruspanikk på børsene

Finansmarkedene over hele verden var de første som fikk coronasmitte. Oljeprisen falt umiddelbart med tre prosent. I New York falt Dow Jones-indeksen med over 2 prosent i det som kalles panikksalg.

Og Trump-administrasjonen fornekter seg ikke. Handelsminister Wilbur Ross sa 30. januar at coronaviruset kunne være en god ting for USA fordi det vil bringe jobbene tilbake til USA:

“The fact is, it does give business yet another thing to consider when they go through their review of their supply chain … It’s another risk factor that people need to take into account. So I think it will help to accelerate the return of jobs to North America.”

Med dette lyktes Ross i å demonstrere sin absolutte kynisme, samt sine manglende kunnskaper. Skulle det bli en virkelig stor pandemi, vil hele verdensøkonomien bli rammet, og det gjelder også USA. SARS-utbruddet i 2002–2003 førte til et tap i den globale økonomien på nærmere 40 milliarder dollar. Det blir neppe så mye denne gangen, men sjøl ikke USA vil ha noe å glede seg over.

Derimot står verden på randen av en resesjon. Denne tendensen har vært der lenge, og skulle den slå ut nå er det jo greit å ha kineserne å skylde på.

Biologisk krigføring

Det har vært mange spekulasjoner knyttet til opphavet for coronaviruset. Noen hevder med styrke at coronaviruset er menneskeskapt og kommer fra et laboratorium. Vi har ikke sett noen definitive beviser for dette og velger å se bort fra det – i hvert fall foreløpig. Derimot er tanken interessant, og kom ikke å si at ikke stabene rundt i verden studerer dette spørsmålet nøye.

Ledelsen i USA vet at dersom Kinas økonomiske utvikling fortsetter som nå, vil Kina i løpet av 2020-tallet passere USA for godt når det gjelder den totale størrelsen på økonomien. Derfra vil ikke kineserne se seg tilbake, og USAs mulighet til å være hegemonisk supermakt vil derfor være over – antakelig for alltid.

Blant de planene USA har for å hindre Kina i å komme dit er å starte en krig mot Kina. Det ville i så fall fort utvikle seg til en atomkrig som forsiktig regnet vil drepe noen hundre millioner mennesker. For de samme Doctor Strangelove-typene som leker med slike vanvittige tanker, vil det ikke være fremmed å regne på hvor mange millioner mennesker man kan drepe med et virus for å slå beina under Kinas økonomi.

Les: The Nuclear Posture Review bringer atomkrigen mye nærmere

– Hvem lot Dr. Strangelove skrive The Nuclear Posture Review?

De som tror at dette er en usannsynlig tanke, bør forholde seg til at USA jobber med planer for å slå ut hele strømnettet i Russland. Dette kom fram i en artikkel i New York Times i 2019. Forfatterne David E. Sanger og Nicole Perlroth skriver (forkortet):

«USA intensiverer digitale innbrudd i Russlands strømnett… De som ønsker denne mer aggressive strategien sa at det burde ha blitt gjort for lenge siden …» Operasjonen «innebærer en betydelig risiko for eskalere den digitale kalde krigen mellom Washington og Moskva.» Selv om den har vært i gang siden 2012, «har den amerikanske strategien nå bevegd seg mer på offensiven … med plassering av potensielt ødeleggende malware i det russiske systemet med en dybde og aggressivitet som aldri har blitt prøvd før.»

Hvis vi ser bort fra påstanden om at coronaviruset skal være menneskeskapt, så har muligheten for at det kunne ha vært det i det minste fått alarmklokkene til å ringe helt til topps i Kinas regjering. De har ingen illusjoner om de fredelige hensiktene til sine «kolleger» i Washington, så de bruker tydeligvis coronaviruset som en «testcase» på hvordan man skal takle et langt alvorligere virusutbrudd eventuelt på grunn av biologisk krigføring.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkel– Brexit er en seier for demokratiet
Neste artikkelRevolten mot Macron vokser
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).