Skal produksjonen på den norske sokkelen virkelig bli utslippsfri i 2050?

8. januar 2020

Arne Sigve Nylund i Equinor. Faksimile. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

På mandag 6. januar 2020 kom den sensasjonelle meldingen om at virksomheten ved Equinor/Statoil skal redusere klimagassutslippene med 40 % ( = 5 mill. tonn) i 2030, og til nesten null i 2050 (13 mill. tonn). Dette skal koste 50 milliarder og skal gjøres via elektrifisering av anleggene helt nord til Barentshavet. Forslaget framstilles som et klimatiltak, men viser seg dessverre å være like innholdsløst som de fleste andre klimatiltak. Jeg må ta en liten reprise:

Tiltakets hensikt er altså at Equinor skal la være å bruke den gassen som nå driver turbinene på sokkelen. Gassen, som i dag belaster det norske klimaregnskapet med 13 millioner tonn årlig, skal erstattes med elektrisitet fra land. Den gassen som spares på sokkelen skal eksporteres sammen med annen norsk gass til EU. Alle fornuftige personer i Norge skjønner at det er likegyldig for det globale klimaet om gassen brennes utenfor norskekysten eller om den brennes i Tyskland og Danmark. Men det ser ikke ut til at norske politikere skjønner det, jfr. mandagens debatt i Dagsnytt 18.

Les også: Elektrifisering av sokkelen krever mye kraft: – Umulig uten vindkraft

Bjørn Otto Sverdrup (Equinor) bare pjattet, Høyres Tina Bru snakket om viktigheten av at rammebetingelsene for Statoil burde være stabile (altså ingen endring av norsk oljepolitikk), og Audun Lysbakken var virkelig blitt en politiker med stor bredde, men uten profil: Han var svært positiv til Statoils forslag om å sende ytterligere 13 millioner tonn klimagassutslipp til Tyskland, samtidig som har var opptatt av å justere skatteordningene i oljebransjen. Han var også opptatt «å få ned forbruket av fossil energi i verden» (det var jo prisverdig), og av utsiktene for norske arbeidsplasser, særlig de «grønne» – altså litt av hvert, i likhet med Jonas Gahr Støre som allerede hadde hyllet nyheten fra Equinor. Men ingen av dem sa noe om hvorvidt Norge har tilstrekkelig med strøm til den foreslåtte elektrifisering. Ikke et eneste ord.

I Aftenposten 8. januar står det forresten en artikkel som viser at heller ikke EUs kvotesystem – etter alt å dømme – vil kunne gi den klimaeffekten Equinor håper på. Man er avhengig av at EU samtidig reduserer tallet på gratiskvoter i EU-systemet, noe det slett ikke er sikkert de gjør. Dersom EU strammer inn kvotesystemet sitt, betyr det likevel bare at den ekstra gassen Norge skal eksportere, vil bidra til å forlenge den norske oljealderen litt.

Realiteten er at Norge ikke har den strømmen som trengs til elektrifisering av sokkelen. Ifølge Equinor trengs ca. 10-12 TWh. Denne strømmen kommer i tillegg annen planlagt elektrifisering, der de villeste fantasiene antyder at det trengs bortimot 100 TWh, i tillegg til all krafta som skal eksporteres. Regjeringen har tidligere prøvd å fortelle oss at vindkraftplanene er nærmest ubetydelige, «bare» ca. 30-50 TWh. Men nå begynner pipa å få en annen lyd – nå skal vindkrafta faktisk bidra med det aller meste (litt fossil balansekraft fra EU kommer nok fortsatt å bli importert).

Det blir interessant å følge den videre debatten. Vindkraftvandalene trapper nå opp propagandaen i alle kanaler (vi får nok mange dotter i ørene etter hvert). Hørte dere forresten «Politisk kvarter» på NRK onsdag 8. januar? Brannsirenene står på fullt for å «redde klimaet» – de partiene som klarer å torpedere alt det ufattelige tåkepratet som nå ramler ned over oss, vil kunne gjøre kjempevalg i 2021. Ligger Senterpartiet og Rødt nærmest en braksuksess?

Her er innslaget fra Dagsnytt 18 på mandag 6. januar 2020.