Den iranske revolusjonsgarden har angrepet USA-base i Irak

8. januar 2020

Ain-al-Assad-base-790x400 — Det var basen i Ain al Assad som var den første til å bli angrepet av den iranske revolusjonsgarden. Kart: Defence-point.com

Det er bekreftet fra offisielt hold i Teheran at den iranske revolusjonsgarden har angrepet USAs base i Ain al-Assad i Anbar-provinsen i det vestlige Irak. Titalls av bakke-til-bakke missiler regnet ned over basen og Irans utenriksminister Javad Zarif skrev på Twitter at Iran gjorde dette i henhold til artikkel 51 i FN-charteret som gir et land rett til sjølforsvar.

Iran took & concluded proportionate measures in self-defense under Article 51 of UN Charter targeting base from which cowardly armed attack against our citizens & senior officials were launched.

We do not seek escalation or war, but will defend ourselves against any aggression.
— Javad Zarif (@JZarif) January 8, 2020

Vi har tidligere pekt på at Donald Trumps drap på general Qassem Soleimani og ni andre militære ledere var en krigshandling. Med disse drapene startet USA krig mot Iran.

Les: Den dummeste, mest kriminelle og farligste handlingen Donald Trump har begått

Iran har sagt klart fra at de vil hevne drapene, og i Iran og store deler av regionen er det åpenbart et folkekrav. Det er derfor ikke overraskende at Iran angriper USA-mål i Irak. Vi har tidligere referert analyser som har gått ut på at «hevnen er en rett som bør serveres kald».

Etter vedtaket i Iraks parlament med krav om at alle utenlandske tropper skal trekkes ut av landet, er USAs og andre lands styrker i landet å betrakte som okkupanter. Det gjelder også de 70 norske soldatene som står der.

USAs politiske og militære ledelse er fullstendig klar over at de nå er ulovlig i Irak.

General William H Seely III, som er kommanderende general for Task Force Iraq, som er USA-koalisjonens militære leder i Irak sendte 6. januar 2020 et brev til Iraks statsminister. Teksten inneholdt blant annet følgende formuleringer:

“Sir, in due deference to the sovereignty of the Republic of Iraq, and as requested by the Iraqi Parliament and the Prime Minister, CJTF-OIR will be repositioning forces over the course of the coming days and weeks to prepare for onward movement.” “We respect your sovereign decision to order our departure.” (Vår utheving.)

Dette brevet ble så nesten umiddelbart trukket tilbake av hans sjefer i Pentagon, som kalte brevet «dårlig formulert».

Pentagon slo kontra: USAs forsvarsminister Mark Esper slo beina under sin egen kommandant og så i Washington:

«Det finnes ingen beslutning på noen måte om å forlate Irak. Punktum.»

Det kan han si, men i motsetning til hva Esper later til å tro, så er han ikke regjeringssjef i Irak. Det foreligger nemlig en beslutning om at USAs styrker skal forlate Irak. Den er tatt av Iraks høyeste myndighet, og USA har å adlyde. Punktum.

Etter det første angrepet fra revolusjonsgarden, ble også en USA-base i Camp Taji 27 kilometer nord for Bagdad angrepet i det som nå offisielt kalles «Operasjon Martyr Soleimani».

Angrepene vil fortsette

Offisielle kilder i Teheran sier at «80 USA-terrorister» ble drept under angrepet og at helikoptre og annet militært materiell fra USA ble ødelagt. Revolusjonsgarden hevder at ingen av dens missiler ble avskåret av amerikansk luftvern under angrepene. Det er i så fall svært overraskende, siden en må anta at USA har sitt beste materiell på plass der.

Fra Det hvite hus rapporteres det om at man der er klar over angrepene, at presidenten er briefet og følger situasjonen.

Det er liten grunn til å tro at Iran vil stoppe med dette. Den iranske ledelsen skal ha pekt ut over 100 aktuelle mål for nye aksjoner.

Hva blir Norges rolle?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide fordømte angrepet på USAs ambassade i Irak forrige uke, men ikke USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani og en rekke irakere. Dette skriver ABC Nyheter.

– Vi uttaler oss normalt ikke fra norsk side om det folkerettslige grunnlaget for andre staters maktanvendelse, eller om de har gjort seg skyldig i folkerettsbrudd, med mindre FNs sikkerhetsråd, Den internasjonale domstol i Haag (ICJ) eller andre autoritative kilder har tatt stilling til spørsmålet.
Det skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en epost som svar på ABC Nyheters spørsmål om drapet på en av Irans fremste ledere, Qasem Soleimani, og en rekke andre personer i Irak, som var beordret av president Donald Trump.

Søreide nektet å ta avstand fra drapene på Soleimani og de ni andre militære lederne og prøvde å vri seg unna spørsmålet:

– Ønsker Norge å fordømme USAs drap av Qassem Soleimani og de andre ofrene for angrepet i Irak?
– Jeg er dypt bekymret for den dramatiske eskaleringen vi har sett de siste ukene og dagene. Vi har oppfordret alle parter til å bidra til å roe ned situasjonen og hindre at den eskalerer ytterligere, skriver Søreide til ABC Nyheter.

Forsvaret begrunner på sine nettsider de norske soldatenes tilstedeværelse i Irak med en invitasjon fra irakiske myndigheter. Der heter det:

«Irak har bedt verdenssamfunnet om hjelp til å bekjempe terroristgruppen. Norge har sammen med 60 andre land sagt seg villig til å forhindre at ISIL vokser seg større.
Norske soldater bidrar med å gi råd til og trene opp soldater i Irak slik at disse blir bedre rustet til å bekjempe terroristene.»

Norge hadde altså rett til å ha soldater i Irak. Fra og med 5. januar 2020 har vi det ikke lenger. Nå er de 70 soldatene der ulovlig.

De norske soldatene befinner seg nettopp på Ain al-Asad-basen som ble angrepet natt til 8. januar 2020. Ingen av de norske soldatene ble truffet, sier Brynjar Stordal ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NRK. Det var jo hyggelig for dem og familiene deres. Men det statsminister Solberg må ta stilling til i dag er om soldatene fortsatt skal bli stående i Irak, eller om regjeringa skal gjøre det eneste rette, nemlig å trekke dem ut umiddelbart. Hvis hun ikke gjør det, og soldatene blir stpende for så i neste omgang å bli drept eller skadd, så har Erna Solberg et svært alvorlig forklaringsproblem overfor deres pårørende og det norske folket.

Den tyske militærledelsen har bestemt seg for å evakuere deler av sin kontingent i Irak. 35 soldater ble trukket ut umiddelbart av de 135 Bundeswehr har hatt i landet og utenriksminister Heiko Maas sier at Tyskland «naturligvis vil respektere enhver suveren beslutning fra Iraks regjering». Men vil Solbergregimet gjøre det?