Sverige: Hvis hensikten var å styrke SD, har man lykkes perfekt

0
De svenske partiene presenterte desemberavtalen 2014 og la grunnlaget for SDs vekst.

I desember 2014 inngikk sju svenske partier en avtale som hadde til hensikt å hindre videre framgang for Sverigedemokratene. Det var etter et brakvalg for SD der de fikk over 800.000 stemmer og 12,9% av de avgitte stemmene. Löfven ville først skrive ut nyvalg for å få et bedre styringsmandat, men i redsel for å gi SD enda mer innflytelse ble det inngått et forlik med den borgerlige Alliansen som angivelig skulle sikre stabilitet.

Les: Om Sverige, eliten og ekstremhøyre

Vi skrev den gangen, og det samme skrev også den svenske forfatteren og kritikeren Jan Myrdal, at dette var å gjøre SD til landets eneste opposisjonsparti, og at denne taktikken slett ikke ville svekke SD, men tvert om styrke partiet og eventuelt gjøre det til Sveriges største parti. I 2015 spådde Myrdal at denne politikken kunne presse SD opp i 25% ved neste valg. Og hadde det vært valg i dag, ville akkurat det ha skjedd!

De to siste meningsmålingene fra Aftonbladet/Demoskop holder Sverigedemokraterna som landets største parti. Ved målinga som ble publisert 6. desemebr 2019 fikk partiet 25,4%, noe som er ny rekord. Socialdemokraterna, som har vært det virkelig store partiet i Sverige, fikk 24,3% og Moderaterna fikk 17,5%.

Så hvis hensikten med den paniske og hodeløse desemberavtalen av 2014 var å gjøre SD til Sveriges største parti, har man lykkes perfekt. Det har naturligvis også hjulpet SD at Löfven fører en økonomisk politikk som ligger til høyre for Moderaterna.

Redaktøren av denne nettavisa har vanskelig for å skjule sin kjærlighet for Sverige, men i disse tider skal det innrømmes at det er en ulykkelig kjærlighet.

Les: Finnes det en svensk kultur?

Forrige artikkelFra dårekisten: Italienske RAI intervjuet Assad, men vil ikke sende intervjuet
Neste artikkelBløffen om «gassangrepet i Douma»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).