«Juledugnaden» 2019

19. desember 2019

Av Eva Thomassen.

Det er snart jul og høysesong for bistandsorganisasjoner å drive med tiggekampanjer. Redd Barna kaller det juledugnad.

Barn er merkevaren. Bistandsorganisasjonene får oss til å tenke på vår egen barndom og «Piken med svovelstikkene». Redd Barna sier barn trenger varme tepper og sko. Hvem vil ikke gi varme tepper og sko i disse juletider? Men, bistandsorganisasjonene vil ikke ta imot varme tepper og sko. De vil ha penger. Som Redd Barna i denne kampanjen fra Syria. Men, det mangler informasjon i bønnen fra Redd Barna. Er det noe bistandsorganisasjoner er gode på så er det å skjule for oss hvor og til hvem pengene går til i Syria. På akkurat samme måte som White Helmets lager propagandamateriell til utvortes bruk gjør norske bistandsorganisasjoner det samme.

De appellerer til våre hjerter og vår raushet i denne hektiske juletiden. Vi har imidlertid ingen garanti for hva pengene går til eller hvem som er sluttmottakeren. Ingen journalister gjør jobben med å ta et dypdykk i hva disse bistandsorganisasjonene bruker pengene våre på.

På reklamekampanjen til Redd Barnas juledugnad for 2019 finner vi barn i en buss. Vi spurte Redd Barna hvor denne bussen befinner seg og etter noe tid fikk vi svaret. Bussen befinner seg i Idlib. Der befinner også Redd Barnas lokalansatte seg. Idlib er det siste området i Syria som er kontrollert av terrorgrupper.

Redd Barna, Norsk Folkehelp, NORWAC, Flyktningehjelpen, Kirkens nødhjelp, CARE, Leger uten grenser deler alle ut «varme tepper» i Idlib. Der utgjør disse NGOene den sivile infrastrukturen terrorgruppene er avhengige av. For hva trenger terrorister som har holdt det gående i over åtte år? Penger, våpen, mat, medisiner, koner og barn. Det er til den sivile infrastrukturen 13,5 milliarder norske bistandsorganisasjoner går. Hva er da bedre enn å tigge penger av oss og få oss til å tro at det er «vi» som holder «hjulene i gang» i Syria. At jobben NGOene gjør er å kjøpe de varme teppene for oss. Det nevnes aldri med ett ord milliardene de får i tilskudd fra UD. Solbergregimet driver også med dugnad i Syria. I 2016 ga Solberg 10 milliarder kroner til «Syria» som del av et spleiselag. Pengene skulle brukes i perioden 2016- 2019. Vi må ikke glemme at i 2016 ble Øst-Aleppo befridd. Det kom bakpå Solberg. «De moderate opprørerne» var avslørt. Men, krigen var ikke over.

Nå befinner pengesekken og restene av terroristene som står på lønningslista til Solberg seg i Idlib. Jeg har tatt en titt på Redd Barnas «arbeid» i Idlib. Kort fortalt har de outsourcet både pengene og mottakerne til en suspekt person som driver med «revolusjon», har stukket fra Syria til Tyrkia hvor han traff på Redd Barna. Han er satt til og betalt for å disponere pengene våre og tar disse inn i Syria fra Tyrkia. At Redd Barna på spørsmål fra meg ikke vil fortelle hvordan transporten av penger inn til Syria foregår er oppsiktsvekkende. Eller kanskje ikke?

Hva er det de har å skjule? Hvem er det de beskytter? Hvorfor er det farlig å fortelle hvem som får pengene Redd Barna samler inn? Forklaringen er enkel. Pengene går til den sivile infrastrukturen terrorgruppene er avhengig av. Hvordan kan jeg hevde det? Etter litt graving finner man både samarbeidspartnerne og hva disse bruker de norske bistandspengene på i Idlib. Når Redd Barna sier de går til skole så gjør de det, men til hvilke skoler. Til skoler hvor det tyrkiske flagget vaier sammen med terrorflagget til Free Syria Army. Altså flaggene til terrorgruppa FSA som sammen med Tyrkia har invadert Syria og begår massakrer på uskyldige barn, kvinner og menn nordøst i landet.

Dette handler ikke om juledugnad eller varme tepper. Syria har nok varme tepper. Det handler om å støtte den sivile infrastrukturen terrorgruppene er avhengig av i denne råtne regimeskiftekrigen. 13.5. milliarder er Norges bidrag. Foreløpig.