oss 150 kroner!
Sigrun Gjerløw Aasland (Ap) er klima- og miljøminister siden 11. september 2026 (tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister). Ektemannen Ivar Strand er medeier og managing partner i konsulentselskapet Abyrint AS (stiftet 2013 sammen med Ian Hawley). Selskapet har spesialisert seg på teknisk bistand og finansiell infrastruktur i sårbare stater, særlig Somalia, med oppdrag blant annet for Verdensbanken. Dette skriver Subjekt.no.
Fortjeneste på bistandsmidler
Document.no og andre medier har beskrevet en «ellevill klassereise» der Abyrint, med startkapital på 30.000 kroner, over ca. 11 år har generert verdier på over 140 millioner kroner (utbytte, lønn og reserver). Eierne har tatt ut 72,4 millioner i utbytte og lønn, finansiert i stor grad via Verdensbank-kontrakter og norske/internasjonale bistandsmidler til Somalia. Dette har skjedd gjennom Verdensbankens Somalia Multi-Partner Fund. Norge er en av de største donorene til fondet. Strand har selv omtalt støtte til Verdensbankens portefølje på nær 75 milliarder kroner i perioden. Selskapet selv oppgir 27% gjennomsnittlig driftsmargin over 12 år på offentlige bistandsmidler.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDen andre medeieren er gift med en seniorrådgiver i Norad.
I slutten av september 2026 skrev Subjekt at Aasland «pumper milliarder gjennom Verdensbanken – som ektemannen tjener seg rik på». MDG mener det foreligger en interessekonflikt og krever at statsminister Jonas Gahr Støre griper inn, slik at Aasland fratas ansvaret for Verdensbanken. Begrunnelsen er nettopp ektemannens store fortjeneste på bankens oppdrag i Somalia. UD har tidligere omtalt store utbytter fra bistandsselskaper som «svært uheldig».
Aaslands departement forvalter nå store beløp til blant annet regnskogsatsingen som også kanaliseres gjennom Verdensbanken – den samme institusjonen ektemannens selskap har bygget formuen på.
Kritikken startet for alvor da Aasland var forskningsminister (2025). Document.no og andre har pekt på at hun tidligere (som SV-medlem og Agenda-fagsjef) kritiserte andre politikere for rikdom og bolig, mens ekteparet selv flyttet fra leilighet i Gamle Oslo til villa på Nordstrand, finansiert delvis av bistandsrelaterte inntekter. Støre har ikke ønsket å kommentere tillitsspørsmål om henne i den saken.
Aasland har bakgrunn fra blant annet Verdensbanken, Norfund, Agenda og ZERO. Strand har også erfaring fra Verdensbanken og PwC. Kritikere ser en kobling mellom hennes politiske roller (spesielt nå med ansvar knyttet til internasjonale finansinstitusjoner) og mannens forretninger.
UD, bistand og elitesirkulasjonen
Dette er ikke noe nytt. Det er systemet.
I 2016 avslørte VG hvordan norske bistandsmillioner havner i lommene til svært rike norske konsulenter. Les: Ble rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa og – Bistandskontrakt ga millionutbytte.
Professor Terje Tvedt, som i årevis har vært en skarp kritiker av norsk bistandspolitikk, skrev 16.10.2016 på Facebook:
VGs sak om Utenriksdepartementet og ILPI er svært viktig, og blir bare mer og mer interessant. For å få fatt på hva denne saken innebærer, er det viktig å forstå at den på viktige områder ikke er et enestående unntak. Jeg har tidligere påpekt nettverkenes og pengeflytens betydning i intervju med Aftenposten, etter at de hadde avslørt bakgrunnen til en pris Jens Stoltenberg mottok fra det private UN Foundation. I maktutredningen fra 2003 lanserte jeg begrepene «elitesirkulasjon» og «inside aiding» (som en parallell til «inside trading») eller «innsidehjelp» for nettopp å tydeliggjøre nettverkenes betydning for ressursallokering og makttildeling innenfor politikkfeltet. Resultatet av slik «fordelingskorporativisme» har også ofte vært dårlige beslutninger (de gode alternativene blir ikke valgt, fordi noen har interesse av de dårlige). Ett av flere nye elementer som VG nå har vist, er at UD mener det er legitimt for norske firmaer å ta ut millioner i utbytte over bistandsbudsjettet gjennom tette forbindelser til det samme departementet (og ofte, som leiebyråkrater, å gjøre ting departementet burde ha gjort selv). Det er et bemerkelsesverdig trekk ved denne saken at Utenriksdepartementets pressetalsmann i debatt i Dagsnytt 18 ikke så noen betenkeligheter ved dette.
Aftenposten skrev i 2011 om Jens Stoltenberg at han «delte ut penger og fikk pris i retur».
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fikk 8. november en pris av UN Foundation for utmerket globalt lederskap og Norges eksemplariske støtte til FN. Tidligere i år fikk UN Foundation nær 150 millioner av Stoltenberg.
Tvedt har også tidligere tatt opp hvordan norske bistandspenger brukes til prosjekter som gavner den norske eliten, slik som det som het Norsk senter for demokratistøtte, som ifølge Tvedt (2011) organiserte
statens finansiering av norske politiske partiers støtte til partier i andre land. For det første er det uklart om slik statlig innblanding i andre land via SV, Kr.F. eller Venstre er smart utenrikspolitikk. For det andre og viktigst her: Senteret institusjonaliserer et brudd med norsk statsskikk.
Senteret ble nedlagt etter at det hadde brukt 47 millioner kroner, stort sett på reiser for norske politikere.
Elitesirkulasjon og inside aiding har vist seg å være svært treffende begreper på det som nå er avslørt. Og den største skandalen av dem alle er hvordan Støre, Holmås og Brende har øst hundrevis av norske skattekroner over i Clinton Foundation, angivelig for å sørge for bistand, men åpenbart for å kjøpe seg innflytelse hos det de trodde ville bli neste presidenten i USA.
Og hvem var utenriksminister da Norge ga mest penger til Clinton Foundation?
Jo, ingen ringere enn Jonas Gahr Støre. I hans tid som utenriksminister ble det gitt rundt 250 millioner fra UD til Clinton-systemet.
I talen til Hillary Clinton 1. juni 2012 sa Støre:
«I am pleased to announce today that Norway will join the Saving Mothers, Giving Life partnership, and that – subject to the Storting’s consent – we intend to provide an allocation of up to 500 million kroner over five years, for developing long-term, sustainable solutions in this important area».
Han fortalte at sønnen David, etter å ha hørt Clintons tale, hvisket:
«Now I understand – Hillary is Norwegian!»
Og la til:
«Secretary Clinton – there is no greater compliment for a Norwegian Foreign Minister.»
– Bistandskontrakt ga millionutbytte
Abyrint var i søkelyset allerede i 2016. Det ble pekt på at selskapet i løpet av to år hadde gått med nær 18 millioner kroner i overskudd, i stor grad finansiert via bistandsbudsjettet. De to eierne har tatt ut 14 millioner kroner i utbytte. Det var ABC Nyheter som skrev dette. De skrev videre:
2014 var Abyrints første fulle driftsår. Ifølge regnskapene hadde firmaet dette året inntekter på 31,6 millioner kroner. Alt sammen var betaling fra UD for tjenester knyttet til det norske bistandsprosjektet i Afrika. Overskuddet var på drøyt 13 millioner kroner dette året, som ble til 9,4 millioner kroner etter skatt.
De gode økonomiske resultatene banet veien for et meget solid utbytte for de to eierne. På basis av inntektene i 2014 tok de ut 6 millioner kroner i utbytte.
Nå er også regnskapet for 2015 offentlig. Det viser seg at også fjoråret ble et meget godt år for de to eierne.
I fjor hadde Abyrint samlede inntekter på knappe 26 millioner kroner. Ifølge UD var 14,5 millioner kroner betaling fra Utenriksdepartementet for konsulenttjenester tilknyttet det samme prosjektet som i 2014. Og også i fjor bidro penger fra det norske bistandsbudsjettet til at de to eierne kunne ta et solid utbytte – til sammen 8 millioner kroner.
Dermed har det lille konsulentselskapet i løpet av litt over to år hatt inntekter på drøye 57 millioner kroner. Over 80 prosent av inntektene har kommet fra det norske bistandsbudsjettet. Abyrint har tilsammen i løpet av 2014 og 2015 gått med nesten 18 millioner kroner i overskudd etter skatt.
Bistandsaktuelt skrev om dette selskapet, Abyrint, i 2015, og allerede da var det helt klart at selskapet forsyner seg grovt av norske bistandspenger. Penger fra UD var åpenbart selskapets eneste eller helt dominerende inntektskilde.
Aftenposten skrev om Abyrint og PwC i 2014:
Mens somaliske statsansatte ble lønnet med 3438 kroner i måneden i snitt, fikk de norske konsulentene som overvåket lønnsutbetalingene opptil 2000 kroner i timen.
Opplegget var at Norge skulle betale lønna for somaliske statsansatte, og dette systemet er blitt millionbutikk for de revisorene og andre som skal overvåke det. Konsulentene tjente altså mer på to timer enn en somalisk statsansatt tjener på en måned.
Vi skrev om dette i oktober 2016.
