Hjem Internasjonalt

USA kan fryse Oljefondets midler

0
USA kan fryse halve Oljefondet, men de ansvarlige for det sitter i Oslo og ikke i Washington. KI

Norges sparepenger kan i ytterste konsekvens bli fryst eller konfiskert dersom vi havner på kant med USA, advarer økonom Steinar Juel.

Dette skriver Nettavisen.

Mens resten av USAs nære allierte sliter med høy statsgjeld, sitter Norge på en gigantisk pengebinge, med over halvparten av Oljefondet plassert i USA.

Nå advarer samfunnsøkonom Steinar Juel i tankesmia Civita mot det han mener er en voksende politisk risiko under president Donald Trump.

«Det er høyst usikkert hva en ustabil og impulsiv president kan finne på de siste to årene av sin presidentperiode for å forsøke å redde sitt ettermæle», skriver han i en artikkelsamling publisert av Alm, senter for økonomisk politikk. 

På direkte spørsmål om han frykter at norske midler kan bli rammet dersom vi havner på kant med USA, svarer han kontant:

– Ja, ikke i morgen, men over tid er det absolutt noe jeg frykter. Dette kan bli et problem for oss når vi ser en del år fram i tid, sier Juel til Nettavisen.

Det handler om Norges og Oljefondets underkastelse under Wall Street

Det er typisk norsk å personifisere et strategisk problem og skylde på Donald Trump.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Men det er ikke Trump som har bestemt at over halvparten av Oljefondets verdier skal plasseres i USA. Det er politikken til oljefondssjef Nicolai Tangen og finansminister Jens Stoltenberg.

Norge har ingen garanti for at en annen administrasjon i Washington vil handle bedre og vi har ingen garanti mot at Oljefondet vil bli drastisk redusert hvis det blir et skikkelig krakk i USA.

Juel har sagt dette før. Han har gjentatt budskapet i flere medier. I en E24-podcast pekte han på at Oljefondet bruker en amerikansk bank som depotbank for alle verdiene. I Civita-notatet «Oljefondet i en brytningstid» skriver han at trusler om frys eller konfiskasjon kan være et langt sterkere virkemiddel mot Norge enn toll.

Norges Bank skrev i september 2026 at fondet kan være mer utsatt for geopolitisk risiko enn private investorer, og viser til risikoen for frys eller konfiskering i ekstreme situasjoner. Det er altså fondets egen forvalter som omtaler risikoen.

NBIM har anslått at alvorlige risikoer kan gi tap på 20 til 37 prosent av fondets verdi. Se kronikk i Aftenposten.

Jens Stoltenberg har avvist å trappe ned i USA. Han sa at det ville ha kostet fondet hundrevis av milliarder å følge slike råd tidligere. Samtidig sa han at det uansett er risiko, uansett hvordan pengene plasseres.

Denne argumentasjonen er riktig hvis man ser det som Oljefondets oppgave å drive global spekulasjon. Men hvis en stor del av Oljefondet ble brukt til å bygge norsk økonomi, norsk infrastruktur og utvikle det produktive arbeidet i Norge, gjelder ikke argumentet. Et mye fattigere Norge klarte å gi oss billig og stabil strømforsyning, en kraftkrevende industri som var verdensledende og en fungerende jernbane. Dagens politikerkaste klarer ingen av delene og i tillegg kaster de bort det norske folkets nasjonalformue på aksjespekulasjon, krig og meningsløse bisatndsprojekter.

Og det kan de fortsette med så lenge det norske folket lar dem holde på.

Forrige artikkelDemokratene er tilbake – og svikter velgerne sine igjen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).