Fiasko for den målstyrte skolen

11
Foto: FrankHH, Shutterstock.
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Tjue års målstyring av norsk skole, har vært mislykka. Det er flere ungdommer som er funksjonelle analfabeter enn noen gang før. Kunnskapsløftet 2006 er med rette kalt «kunnskapsbløffen» Det finnes ingen vilje til å spørre om hva som er galt med norsk skole. Regjeringas svar er derimot mer målstyring.

Når det likevel foregår mye bra i norsk skole, er det på tross av målstyringa. Det er nå på tide å ta et oppgjør med den nyliberale skolen og kreve det nasjonale fellesskapets skole tilbake.

Offentliggjøringa av den internasjonale skoleundersøkelsen PISA 2018 viser at det har skjedd en tilbakegang i lesing og naturfag for norske 15-åringer de siste tre åra. Resultatene i matematikk er uendra.  Hver fjerde gutt ligger nå under kritisk grense for å kunne delta i jobb og videre utdanning. Tendensen er at ungdommer bytter ut bok med skjerm. Fritaksprosenten fra undersøkelsen var på hele 7,9 %.

 «PISA-sjokket»

PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. PISA- undersøkelsene starta i 2000, og resultatene var da så dårlig for Norge at det ble kalt «PISA-sjokket».  Det innleda en periode med omfattende testing i norsk skole, blant annet ved innføring av de nasjonale prøvene. Kunnskapsminister Kristin Clemet (H) utnytta «PISA -sjokket» til å forberede Kunnskapsløftet 2006 som bygde på  «globalisering, individualisering og pluralisme» og var basert på den styringsmodellen New Public Management. Det ble innført kompetansemål til erstatning for kunnskapsmål.

Digitale ferdigheter blir i Kunnskapsløftet definert på lik linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Dermed ble det satt i gang en storstilt og kostbar digitalisering av den norske skolen uten at man ante konsekvensene.

Resultatene er blitt dårligere og dårligere. PISA-undersøkelser fra 2015 viste at Norge lå på omtrent samme nivå som femten år tidligere. Dessuten var det mange flere som ble fritatt, selvsagt de elevene man venta ville gjøre det dårligst. I 2000 var fritaksprosenten 2,7, i 2015 var den på 6,7% og i 2018 altså på hele 7.9%. Clemet-skolen har ikke vist noen forbedringer, selv målt ut fra egne premisser. Norsk skole er tilbake på år null.

Den nyliberale skolen: Konkurranse på alle nivåer 

Drivkraften i den nyliberale skole er hard konkurranse på alle nivåer: mellom elevene, mellom lærerne, mellom skolene og mellom regionene. Skolene skal styres som fabrikker der elevene er kunder, og produksjonen dreier seg å skaffe best mulig målbare resultater. Et grunnleggende premiss er mistillit til «arbeiderne”, det vil si lærerne, som hele tida antas å sluntre unna og derfor må dokumentere alt de gjør og overvåkes av diverse inspektører på flere nivåer. En ny lærerrolle måtte derfor introduseres, og lærernes fagforeninger måtte knuses fordi fagforeninger representerer «særinteresser» ifølge nyliberal ideologi.

Den nyliberale skolen lovet billigere og bedre skole. Dette er ikke innfridd. Det er blitt flere skolebyråkrater, de gode resultatene uteblir. Det har vært en mangedobling av antall skolebyråkrater i på noen tiår – fra 400 på 1970 – tallet til 1900 i dag, ifølge Kim Helsvigs bok «Reform og rutine. Kunnskapsdepartementets historie 1945 – 2017».

Den nyliberale skole har mislyktes. Den har skapt problemer på mange nivåer: Mange elever sliter med psykiske problemer pga. karakterpresset som øker år for år. Mange lærere merker seg at det allmenne kunnskapsnivået blant ungdom er dårligere enn før. Lærere er frustrerte over angrepene på sin profesjon, kravet om dokumentasjon og knebling av ytringsfriheten.

Regjeringen svar er å gjennomføre mer målstyring; altså mer medisin av det samme som tar livet av pasienten.  Kunnskapsminister Jan Tore Sanner vil ha mer kartlegging i barnehagene. Den nye skolereformen 2020 viderefører Kunnskapsløftet.  Regjeringa vil ha enda flere Ipadder og nettbrett inn i barnehagene og barneskolen. Papirbøkene blir borte i mange skoler

Utdanningsforbundet har svikta lærerne

Den norske skolen har likevel mange kvaliteter, ikke minst takket være dyktige og dedikerte lærere på alle trinn. I utgangspunktet var den offentlige nasjonale skolen, til tross for åpenbare mangler, en av verdens beste skoler. Denne tradisjonen er i ferd med å forvitre. Lærernes autonomi er undergravd.

Lærerorganisasjonene, med Utdanningsforbundet i spissen, har akseptert – og dels applaudert – denne negative utviklinga. Et foreløpig bunnmål skjedde i 2014 da ledelsen i Utdanningsforbundet anbefalte medlemmene å akseptere mer bunden arbeidstid. Lærerne stemte ned dette og gikk ut i en omfattende streik som i realiteten var et forsvar for de siste restene av lærerprofesjonen.

Ta tilbake det nasjonale fellesskapets skole

Norske skolepolitikere, uansett politisk farge, har i vårt århundre oppgitt tanken om at skolen skal være nasjonalbyggende. Politikerne har latt OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) bli viktigste premissleverandør for norsk skolepolitikk med sine PISA-undersøkelser og ideer om framtidas skole.

Kunnskapsløftet ble innført og videreført av de rødgrønne som satte med makta fra 2005 til 2013 uten å endre noe – til tross for at SV hadde kunnskapsministrene (Djupedal, Solhjell og Halvorsen) gjennom hele perioden.

Fra høsten 2020 skal de innføres nye læreplaner i grunnskolen og videregående skole.  Selve idegrunnlaget for endringene av skolen, finner vi Ludvigsen-utvalgets innstilling fra 2015 (NOU «Fremtidens skole»).  Rapporten ble oppkalt etter lederen for utvalget, professor Sten Ludvigsen. I utvalget satt for øvrig ingen representant for lærerne blant de 11 deltagerne. OECDs ideologi gjennomsyrer Ludvigsen-utvalgets innstilling. Læreplanene bryter overhodet ikke med målstyringsideologien fra Kunnskapsløftet 2006.

Skoleforsker og fysiker Svein Sjøberg skreiv i 2016:

«Norske utdanningspolitikere hevder, og tror kanskje, at utdanningspolitikken formes av oss selv, og slett ikke av internasjonale målinger og sammenlikninger.» I realiteten har norsk politikere gitt opp nasjonal styring av utdanningspolitikken – og det har skjedd under full konsensus.»

For alle som ønsker en annerledes skole, er det på tide å diskutere mer offensivt hvordan vi ønsker å bryte den nasjonale konsensusen Sjøberg beskriver. Denne debatten må føres på mange nivåer, blant lærere, foreldre og elever, ja, alle som er opptatt av framtida. Det er på tide å ta det nasjonale fellesskapets skole tilbake.

Et positivt tegn på at noe er i gjære, er at Sp og SV foreslår å trekke Norge ut av PISA-undersøkelsene. I Stavanger har bystyret vedtatt restriksjoner på bruk av mobiler og nettbrett i barneskolen. I Oslo skjer det gradvis et oppgjør med de verste sidene ved Clemet-skolen. Men det mangler en grunnleggende debatt om   hva vi vil med norsk skole når alle kan se at vi er på feil spor.

Mer utdypende artikkel her: Ta fellesskapets skole tilbake! 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. kjell108 says:

    I emnet “Det trengs et distriktsopprør – og folk i byene bør støtte det” hevdet jeg at selve utdannelsen fører til avfolkning av distriktene. Det er for mye utdannelse.

    Hvis norsk helsevesen er et produkt av utdannelse da må vi konkludere at utdannelse hjelper ikke. Folk blir bare dummere med utdannelse.

    Hvis NRK er opplysning må vi konkludere at opplysning heller ikke hjelper.

    Normalt vil folk lære seg et yrke i alderen 10-20 år, som kan være bil, båt, data, litteratur … Nå hindres man fra å lære det fordi man skal lære alt mulig annet først

  2. Dias says:

    Hvis det foregår noe godt i norsk skole så er det tilfeldig. Det er ingen av de involverte i utvilkingen av dagens skole som har den minste ide om hvordan en levende organisme fungerer. De forsøker å skape en skole hvor det teoretiske fundamentet denne skolen baserer seg på er nærmere magisk tenking enn noe som kan minne om vitenskapelig forståelse av et menneske.

  3. AnneBrit says:

    Så lenge det tar fra ungene all kritisk tenkning, nrysgerrighet og virkelyst, så har de oppnådd halve hensikten.
    At de er funksjonelle analfabeter er bare en fordel. Da vil de sannsynligvis slå seg til ro med rådende kaosteorier. Resten tar “smart-samfunnet” seg av.

  4. kjell108 says:

    For å si det rett ut, jeg kan ikke huske at jeg lærte noe som helst på skolen utover folkeskolen. Jeg husker det var en masse “evaluering”, og i religionsundervisning latterliggjøring av kristne - mer fra elevene enn lærerne. Jeg lærte at de som ikke mestret matematikk var “dumme i hodet”. Jeg selv hadde lært matematikk i hjemmet

  5. Alike says:

    Jeg er enig i dette og har selv svært dårlig erfaring med utdannelse. Både grunnskole, videregående og spesielt høyskole synes jeg er lite nyttig. Nesten alt jeg har lært meg godt nok har jeg lært på egenhånd med fritiden eller jobb.

    Det systemet de har i Finland virker mer fristende for grunnskolen. Barna får være barn og har mye pauser, god mat på skolen og en kort dag. Så får de ikke lekser som de må stresse med istedenfor å lære livets skole etter vanlig skoletid.

    Når det gjelder dagens skole kontra det jeg opplevde på 90-tallet så aner jeg ikke hva som er best. Men jeg har inntrykket av at barna lærer mer på skolen i dag. Det er også et sammensurium av forskjellige typer skole her i landet også. Noen er mer tradisjonelle og lærer bort hovedsakelig med papir, penn, blyant og mer kunstneriske fag. Andre, sannsynligvis den moderne offentlige skolen, er mer villige til å se etter nye metoder og har innført smart-leketøy som hovedverktøy. Dette er jeg svært skeptisk til, da jeg av erfaring veit at jo mer verktøy man bruker før man har lært seg “basic’en” jo verre blir det å egentlig forstå hva du holder på med. Ikke minst har det mye å si på utvikling av motorikk og annet kroppslig eller sinnet hvordan man arbeider. Og her heller jeg nok mot å bruke andre metoder enn ipad og pc.

  6. Når skolen blir så dårlig på grunn av nyliberaliseringen at mange foreldre og elever protesterer, vil de som står bak raseringen foreslå mer privatisering og flere private skoler for å løse problemet de selv har forårsaket. De utnytter at mange foreldre tror at det er på grunn av at skolen er offentlig at den er dårlig.

  7. Dias says:

    Det jeg synes er det værste med skolesystemet vårt er at så mange barn blir syke av det. Det finnes ikke en i hele skolesytemet som forstår hvilke implikasjoner det har for et barns utvilking å bli utsatt for et slikt stress(fravær av homeostase) som det vår skole er. Barna sier klart ifra at det gjør vondt å gå på skole, men de som bestemmer vil ikke slippe. Så våre barn blir bare sykere og sykere og i tillegg er det et mystrium hva som gjør dem stadig sykere… :face_with_head_bandage:

  8. Prinsippet om overnasjonale arenaer ble understreket i Romatraktaten og innføringen av Fellesmarkedet i 1957. Dagens OECD er en direkte etterfølger av Marshallhjelpens europeiske administrasjonsorgan.
    Se avsnitt “Fra handleliste til samordning” i artikkel om Marshallplanen.
    https://snl.no/Marshallplanen

    Tar med noen INK sitater :

    Her ser vi at det handler om “Global governance :”

    Much governance can and does informally take place through groups of countries such as the G7, the OECD, or the Commonwealth.

    Kilde : Our Global Neighborhood
    Report of the Commission on Global Governance
    Kap. 4 : Managing Economic Interdependence
    http://www.gdrc.org/u-gov/global-neighbourhood/chap4.htm#region

    En rapport som vil at FN skal styrkes.

    Problemet kan derfor handle om overnasjonal styring, på bekostning av nasjonal suverenitet, prestasjonsangst og stress.

    Her er en mann i landet her som har lang fartstid på dette, og holdt foredrag og han var veldig motstander av opplegget som også førte til at lærere som hørte han, begynte å gråte åpenlyst i salen av lettelse.

    Fra facebook siden :

    Professor Svein Sjøberg :

    • Fra å være en skole hvor det ikke var nasjonale prøver, testing og rapportering har vi fått en situasjon som er helt annerledes. Vi har gått fra den ene grøfta til den andre, sier Svein Sjøberg, professor emeritus ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitet i Oslo.

    Svein Sjøberg fortalte i sitt foredrag “PISA-syndromet” under Skolekonferansen 2017, om en skole og oppvekst preget av “læringstrykk”, prestasjonsangst og stress.
    Se en kort video med han på facebook

    Linken må antagelig kopieres og limes inn, for den ville ikke åpne seg - og sett på lyden.
    ( legg til en h først i linken )
    ttps://www.facebook.com/125081870836276/videos/1560232033987912/

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere