oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
USA vil bruke Tromsø som havn for atomubåter. Samtidig ligger en av Nord-Europas største maritime militærbaser 8 km utenfor Bergen sentrum. Her anløper mellom 30-40 atomubåter årlig. Norske myndigheter sier minst mulig om allierte atomubåter i norsk farvann.
Militær styrkeoppbygging i Arktis fører til hyppigere besøk av allierte lands atomubåter. Det er snakk om en tredobling på få år. Både amerikanske, britiske og franske reaktordrevne ubåter opererer nå i nordlige farvann. Denne trafikken utsetter Norge for fare.
Kan radioaktive utslipp håndteres?
Befolkningen i Nord-Hordaland har i mange år kjempet for å heve vraket av den tyske ubåten U-864, som har lagt på havbunnen utenfor Fedje siden 1945. Den skal inneholde 67 tonn metallisk kvikksølv, og folk på kysten frykter for en miljøkatastrofe om dette lekker ut. Et 47.000 m2 stort område rundt vraket ved Fedje er allerede kvikksølvforurenset. Analyser og beregninger tilsier at det lekker omkring 4 kilo kvikksølv årlig. Helt siden ubåtvraket ble oppdaget i 2003 har diskusjonen gått om hvordan håndtere vraket på best mulig måte.
Hvordan vil eventuelle radioaktive utslipp fra en atomubåt håndteres? Det har skjedd flere ulykker med russiske atomubåter. Målinger ved atomubåten «Komsomolets», som sank for 30 år siden, viser radioaktive verdier nær en million ganger høyere enn i vanlig sjøvann. Radioaktive stoffer kan tas opp i næringskjeden og bidra til at fisk og andre marine organismer blir forurenset. Hva vil skje om en atomubåt utsettes for en ulykke på norskekysten der fiske og fiskeoppdrett er en økonomisk bærebjelke?
Atomubåthavn – førsteprioritets bombemål
Like ille er det at den militære opprustningen, som atomubåtene langs norskekysten representerer, øker faren for krig. Ved å akseptere at allierte atomubåter anløper norske havner utsettes befolkningen for stor risiko. Norge brukes som en fremskutt base i en amerikanskdrevet styrkeoppbygging i nord, og blir slik et førsteprioritets bombemål.
Filosofiprofessor Jon Hellesnes har advart om at Norge er tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet, hvor vi ofres i et stormaktsspill. I et slikt scenario blir Norge gjort til en slagmark.
Tweet avslørte anløp
I november 2019 fikk bergenserne kjennskap til at den reaktordrevne amerikanske angrepsubåten «USS Minnesota» hadde lastet torpedoer mens den lå til kai på sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. Nyheten ble kjent et par uker i etterkant, via en twitter-melding fra den amerikanske marinens 6. flåte. «USS Minnesota» er en ubåt av Virginia-klassen og skal være spesielt egnet for kystnære operasjoner. Den kan ha opptil 38 torpedoer eller kryssermissiler for utskytning, og er velegnet til å senke fiendtlige atomubåter.
Atomubåten gjestet Haakonsvern bare dager før Russlands største ubåtøvelse siden den kalde krigen. Tilfeldig? Selvsagt ikke. Den økte militære aktiviteten i nordområdene gjør at også norskekysten militariseres. En atomubåtkrig i norske fjæresteiner er derfor et tenkelig scenario.
Hysj, hysj
Allierte lands ubåttokt i norske farvann er innhyllet av hemmelighold. Opplysninger skjermes av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Men dette hemmeligholdet gjør også at kystbefolkningen er uvitende om at atomubåter i stadig økende antall opererer langs kysten og anløper norske havner. Dette er nok bekvemt for myndighetene, for da slipper de ubehagelige spørsmål fra bekymrede innbyggere.
I et intervju med TV2 i oktober 2017 sa flaggkommandør Jacob Børresen at han forstår nødvendigheten av et omfattende hemmelighold rundt allierte lands ubåttokt i norske farvann. Men samtidig mente han at det var behov for en opplyst debatt. «Den aggressive tonen USA fører mot Russland, fører til et økt behov for beroligelse», mente han.
Tromsø som amerikansk atomubåthavn
Det har siden 2016 vært kjent at USA ønsker å leie en havn for sine atomubåter i Tromsø, for slik å være nær Barentshavet og sikre seg enklere tilgang til nord-områdene. Etter at Forsvaret solgte ubåtbasen Olavsvern må amerikanerne i tilfelle leie en sivil havn av Tromsø kommune.
I februar kunne vi lese at etatene var positive til reaktordrevne militærfartøy til kai i Tromsø. Forsvaret ønske en åpen kommunikasjon med befolkningen og sa at «folk skal føle seg trygge». Nå skal beslutningen være tatt. Det legges til rette for anløp av allierte atomubåter til Tønsnes, en sivil havn utenfor Tromsø, fra neste år. I dag finnes ikke tilsvarende sivile havner i Norge for anløp av reaktordrevne fartøy. Det er kun Haakonsvern som er alternativet.
På et debattmøte i Tromsø nylig sa Jon Hellesnes at en atomubåthavn «vil øke utryggheten radikalt, vil jeg tro. Dette handler om sikkerheten ved at de ligger til kai her. Russland får med dette Tromsø som et bombemål.»
Samtidig har lederen for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe i Tromsø uttalt at kommunen ikke kan nekte atomubåter å legge til kai. Gjennom den såkalte havneloven har kaimyndighetene en forpliktelse til å ta imot alle typer fartøyer. Løsningen blir i tilfelle å omdisponere området til grønne næringer, for så å si nei på dette grunnlaget.
Statens strålevern kan si nei
Skulle noen si nei til anløp av atomubåter i norske havner må det være Statens strålevern. Godkjennelse av anløp av reaktordrevne fartøy godkjennes fra sak til sak av Forsvarsdepartementet, men alltid etter uttalelse fra Statens strålevern.
Statens strålevern har allerede sagt fra om at flere anløp gir økt risiko for ulykker. « – Alle atomreaktorer kan jo bli utsatt for uhell. Når de i tillegg er om bord i et fartøy vil det alltid være en risiko for grunnstøtinger, kollisjon eller lekkasje», sa seksjonssjef for beredskap Astrid Liland til NRK i fjor.
I en egen rapport fra Statens strålevern sies det at «økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter.»
Er norske myndigheter i stand til å håndtere en evt. ulykke med en atomubåt i egne fjæresteiner? Det tryggeste er selvsagt å forby atomubåter i norske farvann. Et slikt forbud ble innført i flere fjorder i Skottland i 2008.
Kan utrustes med kjernevåpen
Alle ubåter av denne typen kan også ha missiler til bruke mot mål på sjøen og på land. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skriver i en rapport at «de reaktordrevne militære fartøyene er blant de største og mest slagkraftige fartøyene som finnes. De fleste kan utrustes med kjernevåpen, men det er bare de strategiske ubåtene (SSBN) som en til enhver tid kan ta for gitt at fører slike våpen.»
Angrepsubåten «USS Minnesota» er ikke en ubåt som i utgangspunktet er utstyrt med atomvåpen, men FFI skriver at «i tillegg kan både ubåter og overflatefartøyer ha med ikke-strategiske (taktiske) kjernevåpen i form av torpedoer, dypvannsbomber, kortrekkende ballistiske missiler, kryssermissiler eller annet. Dette er mindre våpen som i stor grad er enklere å skjule enn de store strategiske missilene. Lite er offentlig kjent om antallet ikke-strategiske våpen, hvor de lagres på land og hvorvidt et gitt fartøy faktisk er utrustet med slike eller ikke … Basert på utsagn fra enkelte av kjernevåpenstatene bør en i stor grad kunne anta at ingen fartøyer er utrustet med ikke-strategiske våpen på rutinemessige tokt, og at disse våpnene i sin helhet oppbevares i sentrale lagre på land. Våpnene er imidlertid såpass enkle å skjule at faktisk status nødvendigvis forblir noe uklar.»
Ingen troverdig beredskap
I fjor drev Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en kampanje der de anbefalte folk å ha jod-tabletter på lager for en krisesituasjon. Anbefalingen om jod-tabletter var med tanke på en «atomhendelse» som DSB kaller det. DSB inkluderer også detonasjon av kjernefysiske våpen på norsk jord som en «atomhendelse». Direktoratet mener at faren for en slik «hendelse» er økende, og de er i ferd med å utarbeide et eget scenario for beredskap i tilfelle Norge blir angrepet med atomvåpen. Men dette blir nærmest tragikomisk.
Virkningene av atomvåpen er enormt ødeleggende for all infrastruktur, de dreper hundretusenvis, og skader enda flere. Brannskader blir et enormt problem etter en kjernefysisk eksplosjon. Mange tusen vil ha tredjegrads forbrenninger på store deler av kroppen og ha behov for intensiv sykehusbehandling på en brannskadeavdeling. I Norge finnes det bare åtte – 8 – sengeplasser ved Haukeland sykehus for slik intensiv brannskadebehandling. Men dersom Bergen blir rammet vil hele Haukeland – kun kilometer fra bombemålet Haakonsvern – mest sannsynlig være ute av funksjon.
Bjørn Hilt, styremedlem i «Norske leger mot atomvåpen», skriver at det bare finnes en måte å hindre at atomvåpen blir brukt igjen, og det er å avskaffe dem.
Kilder:
«Vraket av ubåten U-864», regjeringen.no 24.09.19, «Nei til atomubåter i norske fjorder. Vern av liv under vann», WILPF Norway – IKFF 2019, «Vannprøver ved atomubåt viser radioaktive verdier en million ganger høyere enn normalen», forskning.no 10.07.19, «Her laster amerikansk atomubåt torpedoer i norsk havn», tv2.no 22.11.19, «Atomtrusselen mot Norge er tilbake igjen», tv2.no 01.10.18, «Amerikansk atomubåt søkte nødhavn i Norge», tv2.no 27.10.17, «USA vil ha atomubåt-havn i Tromsø», aftenbladet.no 28.05.16, «Ett steg nærmere atomubåter ved Tønsnes havn: – Folk skal føle seg trygge», itromso.no 19.02.19, «Tromsø klargjør atomubåt-havn. Professor advarer mot en «overhengende krigsfare», highnorthnews.com 29.11.19, «Fordobling av allierte atomubåter utenfor Norge», nrk.no 19.10.18, «Endringer i trusselbildet», Strålevernrapport 2018:10, «Reaktordrevne fartøyer og deres eventuelle kjernevåpen – en oversikt ved årsskiftet 2015/2016», FFI-rapport 16/01536, «Ingen beredskap mot atomvåpen», dagsavisen.no 19.03.19
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
