Strengere arealkrav til husdyrhold enn til elever i skolen

0
Svært frittgående høner. Foto: Sigrid J. Minge

Av Romy Rohmann.

Det er strengere plasskrav for høner enn for skoleelever, var konklusjonen til ei arbeidsgruppe som Kine Halvorsen Thorèn, professor emerita ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU, som har forsket på uteområder i skolen. Hun tok initiativ til å en nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager.

Hun tok dette initiativet etter å ha forsket på hvordan uteområdene egentlig er, hun mener at barn ikke har plass til å bevege seg i skolegården og at gode uteområder er vel så viktig for helsa som godt inneklima.

NMBU-forsker Kine Halvorsen Thorén (Foto: Håkon Sparre, NMBU)

Kine Halvorsen Thorén vil ha 30 kvadratmeter uteareal per elev som standard i grunnskolen.

Arkitektursjef Ingerid Helsing Almaas i Design og arkitektur i Norge (Doga) har regnet på både barn og økologiske høner og mener at høner har betydelig mer uteareal enn barn i grunnskolen. Hun har da sett på kvadratmeter og kilo kroppsvekt.

Det er ingen absolutte krav til arealkrav pr elev, kun anbefalte minstegrenser, og det er mange skoler som har langt under dette.

Det står i forskrift til opplæringsloven § 1-1a om rett til fysisk aktivitet:

Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga.

Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen.

Vi veit at norske barn er for lite fysiske aktive og leker mindre utendørs enn før, og med denne presiseringen i opplæringsloven skal skolene tilrettelegge for fysisk aktivitet i skolen, men vi ser at skolegårdene er preget av lite areal og dårlig kvalitet.

Fagsjef Siri Meland i Norsk Friluftsliv som også var med i arbeidsgruppa til Thorèn forteller at elevene selv ønsker seg mer grønt i skolegårdene. De vil ha trær å klatre i, steiner, balansestokker, men først og fremst variasjon. Det er ikke et spørsmål om jungel eller asfalt, elevene ønsker seg begge deler.

Foto: Kine Halvorsen Thoren

Noen skoler har arbeidet godt med skoleanlegg, de har plassert bebyggelse i ytterkant og bevart mest mulig av tomen til bruk for barna, dette er områder med forskjellige aktivitetssoner. Åsveien skole og ressurssenter i Trondheim er en av disse.

Thoren beskriver et område med mange nisjer om rom.

«Undersøkelser viser at slike nisjer og små rom alltid blir mye brukt, i hvert fall av jenter. Så er ballarealene trukket ut så de beveger seg bort fra inngangsdøren. Ballspill er populært, men det er ikke nødvendig å ha internasjonale mål på banene. En liten kolle med vegetasjon er bevart.  Det er et godt råd å ta vare på naturmark eller terreng, eller å skape nytt. Hvis terrenget og vegetasjonen utnyttes mye mer aktivt, er det også mulig å redusere omfanget av kunstige falldekker, som gummiasfalt.»

«Naturvernforbundet er bekymret nettopp for denne gummiasfalten og mener den er både helseskadelig og miljøfiendtlig», forklarer Thorén videre. 

Arbeidsgruppa mener det er på tide mer en standard.

Les Forskning.no: – Det er strengere plasskrav for høner enn for skoleelever

Dersom vi ser på kravene om inneareal, hvor det er en standard, ser vi at det er større krav til inneareal for en gris enn for et barn, men de arealkravene har jeg ikke omregna.

En veileder til opplæringslovens § 9a-2 med forskrift sier at dersom klassen eller gruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet, bør arealet være større enn det, helst opp mot 2,5 kvadratmeter per elev.

I Mattilsynets regelverk står det:

Pkt. 4.7 Romvolum Gris

Stort romvolum per dyr fører til lavere konsentrasjon av støv og mikroorganismer i lufta og gir større mulighet for oppvarming og innblanding av frisklufta før den når dyra. Romhøyden bør derfor være minst 2,5 m, helst 3,0 m.

Anbefalt romvolum for slaktegris er minimum 3 m3 per dyr.

Les også: Naturen viker for plast og gummi på lekeplassene i skoler og barnehager

Forrige artikkelTrenger Norge mer vindkraft?
Neste artikkelLa oss slutte å late som Amerika er et fungerende demokrati