«Opphev sanksjonene mot Syria»

Standupkomikeren Treka fra Damaskus kommer via sin Facebookprofil med en innstendig oppfordring til borgere i Europa og USA.

«Få regjeringene deres til å oppheve sanksjonene mot Syria.»

«De økonomiske sanksjonene har ødelagt Syrias økonomi.
I 2011, før krigen, tilsvarte 48 syriske pund en dollar.
I dag tilsvarer 800 syriske pund en dollar.
Vestlige politikere mener at ved å innføre økonomiske sanksjoner mot Syria, straffer de den syriske regjeringen, når de i virkeligheten straffer det syriske folket.
Disse sanksjonene får millioner av syrere til å lide. Mange syrere dør på sykehus fordi de ikke kan importere medisinen de trenger for å overleve.
Det er på tide at folk i Vesten tvinger sin regjering til å løfte disse sanksjonene fra Syria.»

Det er nesten umulig å fatte omfanget av sanksjonene.

Norge sluttet seg til sanksjonene iverksatt av USA og EU i 2011. Sanksjonene griper inn i absolutt alle deler av det syriske samfunnet, de er svært detaljerte, og innebærer også det som i praksis er reiseforbud for en rekke navngitte personer. Blant annet hindres syriske leger og forskere å delta på viktige fagkongresser.

Listen over de og det som skal omfattes av dette oppdateres jevnlig, og sanksjonene har blitt utvidet en rekke ganger. Det er altså en rekke mennesker som har som oppgave å å gjøre livet så vanskelig som mulig for syriske barn, kvinner og menn.

For Norges del trådte sanksjonene i kraft september 2011. Når en ser (link lenger nede) den enorme teksten og detaljrikdommen er det ikke vanskelig å forstå at heller enn at sanksjonene er en respons på misnøye med syriske myndigheter fra EU, USA og Norge, er de forberedt i god tid for å være en del av NATOs krigføring mot landet.

En av de mest driftige pådriverne for krigen mot Syria og sanksjoner var Espen Barth Eide, mens Solbergregimet har fortsatt med den samme politikken.

USA-sanksjoner mot Syria gir endeløse køer og rasjonering på drivstoff.

Straffbart og dyrt å bryte sanksjoner – USA dikterer

Det er ingen FN-sanksjoner mot Syria, takket være veto fra Russland og Kina. Men unilaterale sanksjoner er blitt innført av USA, de 28 medlemslandene i Den europeiske union, Japan, Canada, Australia, Sveits, Norge og Tyrkia. Den arabiske ligaens 22 medlemsland har også sanksjonert Syria, men disse har ikke praktisert dem like strengt som de øvrige.

USA straffer enhver overtredelse av sanksjoner hardt.
I 2015 innrømmet den franske banken BNP Paribas seg skyldig i å ha brutt amerikanske sanksjoner mot Sudan, Cuba og Iran og måtte betale en bot på 8,9 milliarder dollar etter ha inngått forlik.

Allerede i 1979 plassert USA Syria på listen over «terrorstøttende stater«. Det betyr at det for et land som Norge, med så tette bånd til USA, ikke er bare å «melde seg av» sanksjonene. Første steg må være at USA gjør noe med sin politikk. Utsiktene til dét ser bleke ut.

Siden 2004 har USA hatt forbud mot eksport av andre amerikanske varer enn mat eller medisin til Syria, og siden august 2011 ble også handel med tjenester og med syrisk olje forbudt.

Justine Walker , en britisk ekspert på sanksjoner ble gitt i oppdrag av ESCWA, FNs økonomiske og sosiale kommisjon for Vest-Asia, å evaluere konsekvensene av sanksjonen. Han påpekte i sin rapport at selv om det skal gjøres unntak for humanitær hjelp, er dette nærmest umulig å få til på grunn av amerikanske byråkrati. Konsekvensene for befolkningen er meget alvorlige.
Rapporten ble aldri ble publisert, men senere lekket på nettet.

Helt stille om sanksjoner fra pressen og fra «humanitære organisasjoner»

Nå nærmer det seg jul og såkalte humanitære bistandsorganisasjoner kommer nok, som i fjor, til å bruke syriske barn som lokkemat for å få givere. Det er verdt å merke seg at ingen av disse organisasjonene har tatt til orde for å oppheve sanksjonene, eller nevner dem overhodet. De fremhever altså lidelsene til syriske barn, men lar være å utfordre myndighetene på det som faktisk utgjør den største trusselen mot syriske barns liv og helse, nemlig sanksjonene.

Norske massemedier har aldri problematisert sanksjonene, dermed viser de ikke konsekvensene av dem, eller spør våre myndigheter om dem. En kan få inntrykk av at de enten ikke vet om dem, ikke bryr seg, eller ønsker å beskytte myndighetene fra publikum. Det er sannsynlig at svært få nordmenn vet hva regjeringen holder på med i Syria. Dette gjelder også den militære deltagelsen til Norge i den ulovlige okkupasjonskoalisjonen til USA.

ABC-nyheter eneste som stilte politikere spørsmål

(Lagt til kl15.54)

Les også: «Varme» pledd og røyktepper

Sanksjoner ikke behandlet i Stortinget

Stortinget, altså folkets representanter, har ikke hatt noe å si for hvorvidt Norge skal være med på dette. Sanksjonslova fra 2001, eller «Lov om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.» gir regjeringen myndighet til å fastsette de forskrifter som er nødvendige for å innarbeide internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av stans eller avgrensning av økonomisk eller annet samkvem med stater eller organisasjoner.

§ 1.Kongen kan treffe dei føresegnene som er naudsynte for at Noreg kan slutte seg til internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.

§ 2.Føresegner som er gjevne i medhald av denne lova, gjeld med dei innskrenkingane som følgjer av folkeretten eller av avtale med framand stat.

§ 3.Den som bryt føresegner som er gjevne i medhald av denne lova, kan straffast med bøter eller fengsel inntil tre år, eller begge delar. Den som aktlaust bryt føresegner som nemnt i første ledd, kan straffast med bøter eller fengsel i seks månader, eller begge delar.

«Norwegian sanctions 2020»

Les også:
Hva vet norske politikere om situasjonen i Syria?