Et kybernetisk nei til overnasjonal overkjøring

64
Shutterstock
Trond Andresen

Av Trond Andresen, 1. amanuensis, institutt for teknisk kybernetikk, NTNU

28. november var det 25 år siden det andre norske nei til EU. 

Undertegnede gikk ett år om igjen som NTH-student i 1973. All tid og energi gikk til å kjempe mot EEC-medlemsskap, en kamp som ble kronet med seier 25. september 1972 med 53.5% nei. Eldre og noe mindre hyperaktiv var jeg med på reprisen i 1994. Vi vant med 52.2%. Så her har du en skikkelig nei-fundamentalist. Men nå skal jeg forklare hvordan jeg teoretisk sett kunne blitt for norsk EU-medlemsskap.

Først til det å være «moderne»: en del av den urbane synse-, medie- og skravleklasse, i stor grad bosatt i Oslo-området, har en veldig klar oppfatning at det er moderne å være for EU-medlemsskap. «Verden blir jo mindre og mindre; vi reiser til Barcelona, Berlin og Milano, vi spiser parmaskinke i stedet for det usmakelige norske produktet fra de subsidierte og sidrompa norske bøndene» – og så videre. «Europa er sivilisasjonens, ytringsfrihetens og menneskerettighetenes vugge. Og så må vi unngå enda en krig mellom europeiske stormakter.»

Spesielt slagkraftig argumentasjon er det ikke, og det avspeiles i meningsmålingene. Vi EU-motstandere reiser også, og vi setter pris på god mat og drikke fra andre land. Vi lar oss heller ikke imponere av hakket i plata om hvor viktig det er å unngå enda en storkrig i Europa. Men man skal ikke sparke slike som ligger nede, så jeg skal hjelpe EU-tilhengerne. 

Jeg inviterer dem herved til å være med på en visjon for et nytt EU, et som i motsetning til dagens versjon vil være tiltrekkende for det store flertall i Europa.  For å berolige JA-folket vil jeg understreke at dette er en enda mer moderne visjon enn deres; det er ikke noe tilbakeskuende rural nisselue-nasjonalisme her. No way. 

Visjonen bygger på disiplinen dynamisk systemteori, som fikk sitt store gjennombrudd etter annen verdenskrig (og som jeg arbeider innafor). Reint generelt består et dynamisk system av enheter som vekselvirker med hverandre, og dette bestemmer systemets utvikling over tid. Når man måler hva som skjer i systemet og bruker dette til å styre det i riktig retning («tilbakekopling»), kalles denne delen av systemteorien for «reguleringsteknikk» eller «kybernetikk». 

EU er et dynamisk system, og EU-kommisjonen og -parlamentet forsøker å styre det, åpenbart uten å lykkes. En grunnleggende lærdom i systemteorien er at at når systemet blir veldig svært og komplisert (som EU) er det lurt å betrakte det som er hierarki av undersystemer, og så la undersystemene styres via lokale tilbakekoplinger, mens det øverste nivå i systemet bare setter noen få rammebetingelser for undersystemenes oppførsel. Å prøve å styre et komplekst system bestående av nokså forskjellige undersystemer via mange detaljerte signaler fra toppen går ikke. Ingeniører som arbeider med prosessanlegg veit dette. I organisasjonslivet har vi den nedsettende og korrekte betegnelsen «micro-management» på slikt. Sjefer som driver med sånt kalles helt riktig for «kontrollfriker» – det funker bare ikke.

Min EU-visjon bygger på dynamisk systemtori. Undersystemene er nasjonene i Europa (eller kanskje til og med regioner, som Katalonia og Baskerland). Disse under-enhetene har stor frihet til å styre seg sjøl – å drive sin egen reguleringsteknikk. Landenes befolkninger er da desto mer villige til samarbeid på toppnivå, fordi de veit at de ikke blir underlagt detaljerte og stupide tvangstilak derfra. 90% av byråkratene finner seg annet og nyttig arbeid. EU-parlamentet blir nå et avslappa forum for utveksling av gode ideer og forslag. Landene har sin egen valuta og sin egen suverenitet. Men ingen nekter dem å la seg inspirere av hverandre. Direktiver forekommer ikke. Men frivillig og mangfoldig samarbeid foregår, og tilslutning til gode felles løsninger skjer. Et visst felles press mot dårlig praksis hos enkeltmedlemmer forekommer også. Helt utmerka.

Med et sånt EU ville også jeg blitt tilhenger!


Trond Andresen
associate professor, phd

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Bjørgulv Braanens artikkel om de fransk-tyske knutene innen EU-politikken er så skrullete at den fortjener en kommentar.(30 november 2019,KK)
    Her framstilles det slik at det er Frankrike som fører an for Europahærens økende militære engasjement i Midtøsten,at det er Macron som ivrer for en europeisk militær selvstendighet.
    Tyskland det “sleper føttene etter seg” - “holde franske EU-ambisjoner i sjakk.”
    Dette er å forveksle ord med materielle realiteter. Macron skravler og sier journalistiske fiffigheter,Tyskland skravler ikke men har krigsbudsjett som gjør Frankrike til en pygme. Men av forståelige historiske grunner SIER ikke den tyske ledelsen til pressen at Europahæren,ledet av Tyskland og Frankrike skal bli en militær stormakt. Det er noe som står i alle strategitaler helt fra 2014. “Weltpolitik”.
    Det tyske krigsbudsjettet for 2020 er på 45,05 milliarder Euro.
    Legger man til utgifter til Nato er vi oppe i 50.25 milliarder Euro. Det skulle bli noe sånt som 1.42% til Nato.
    Etter prognosene kan man i 2030 komme opp i 2% av BNP,vilket skulle bli omtrent 90 milliarder Euro. Det er noen kroner. Samt obligatorisk verneplikt.
    Vel er det slik at den tyske bilindustrien og andre sektorer har store problemer med eksport og inntjening,men i forhold til den fullstendig skakkjørte franske økonomien, er dette blåbær.
    Frankrike befinner seg i en kaos av streiker og protester fordi det finnes ikke noen overlegen handelsbalanse lenger. Nå er det pensjonistene som skal ut og streike til uka som kommer.
    Teoretikerne hadde jo tenkt at Tyskland og Frankrike i et tospann skulle dra opp Europahæren,men det er en slags ønsketenkning at det går på skinner. Til det er de økonomiske musklene for forskjellige. Dette kan man som Macron gjør,prøve å skjule som en holbergsk stortalende soldat. Verdenspolitikk med leppa.
    Vel,i øyeblikket legger Europahæren planer om å nykolonisere Sahel-regionen som er rik på sjeldne mineraler; Niger - Mali.
    Da har vi det paradoks at en ny generasjon AUFere har begynt å snakke om EU som et fredsprosjekt og Braanen Tyskland som pasifist mot franske ambisjoner. Jeg hørte ikke!
    En skulle tro verden har gått av hengslene og det er vel det den gjør. Dess mer militarisering,dess mer fred heter det nå.

  2. Geirijo says:

    Kybernetikk som JA eller NEI argument i relasjon til EU/EØS?

    Kybernetikk, som tverrfaglig kunnskap, ved observasjon (inspeksjon) og beskrivelse av hvordan teknologi og biologiske vesen (mennesker) fungerer sammen over tid, for ved erfarings-tilbakeføring (tilbakekopling) å sikre at system/prosess eller prosedyre fungerer som spesifisert,

    eller om det er behov for endring i system/prosess/prosedyre eller del-system for å fungere tilfredsstillende eller bedre i forhold til spesifikasjon, er noe jeg i praksis har jobbet mye med innen hva vi kalte internkontroll og kvalitetssikring av offshore operasjoner.

    Jeg liker, og er familiær med prosessen og tankegodset, i teknologisk dominerte operasjoner, samt ved systemering og programmering, men er reservert til kybernetikk for samfunnsstyring og politiske prosesser.

    Når man blander mennesker (biologi) med en teknologisk dominert prosess, blir det vanskelig å styre prosessen ved bruk av matematikk og fysikk alene, hvilket fungerer for teknologi, men ikke like selvfølgelig for biologi. Og enda vanskeligere, når man også må ta hensyn til menneskelig interaksjon, kommunikasjon og sosiologiske faktorer i en så stor og komplisert sosial prosess som et samfunn, og endatil et multinasjonalt overnasjonalt samfunn som EU/EØS.

    Jeg stemte nei i 72 og i 94 uten at kybernetikk hadde mye med mine valg å gjøre. Det som hadde stor betydning var menneskelige evolusjonære instinkt, nasjonal patriotisme, og en tillært holdning til hva historien har lært oss om imperier, unioner og liknende maktstrukturer. Det suverene folkelige demokrati, og liberal-sosialistisk nasjonal patriotisk tankegods hadde allerede den gang slått rot, og lot seg ikke kombinere med en hierarkisk overnasjonal maktstruktur som EU.

  3. kjell108 says:

    Bunnlinje: Alle programmeringspråk (det er stort sett det samme logisk) er ubrukelige i seg selv.
    Men en programmerer som kan logikk kan bruke dem alle sammen, og finne ad hoc løsninger

    Det har vært lite utvikling siste 40 år når det gjelder programmeringsspåk, selv om vi idag har 1000 språk, mot 10 opprinnelig.
    AI stanset opp

  4. Jeg har faktisk fått interesse for det du skriver om bakterier, og skal teste ut det der til uka. Det var dette med å unngå konserveringsmidlene, og bruke råvarer uten tilsetningsstoffer også.
    Hvis man kjøper produkt med melkesyrebakterier , er dette de samme bakteriene som blir drept når melk blir pasteurisert i prosessen ? Så det som politiet kommer på døra for borte i statene, der bonden selger råmelk, og som blir sett på som forbrytelse, er det i utgangspunktet de bakteriene som vi skulle hatt , som de selger separat ?

  5. Dias says:

    Effekten lå i den fermenterte delen av melken.

    Det som holdt hoppen i live var bakteriene som ble overført ved fødselen fra mor.

  6. Søkte litt etter kaldslynget honning.
    Honningsentralen sier visstnok at i prinsippet er all norsk honning er rå .
    ( ikke varmebehandlet ).

    Fant noe interessant om honning, der det sies at det er medisin for tarmbakteriene, som du sikkert vet allerede :
    "Hvorfor skal man bruke rå, lite varmebehandlet honning?

    – Fordi alt av byggeklosser til kroppen, såkalt bioaktive stoffer i honningen, er vel bevart. Det være seg antioksidanter, polyfenoler, enzymer, bioaktive peptider osv. Nærmere 500 ulike byggeklosser spiller på lag slik at honning blir rene medisinen for dine tarmbakterier og for deg.

    Rå honning styrker dine tarmbakterier og hjelper deg til å holde både sykdomsfremkallende bakterier, sopp og virus i sjakk.
    Honning kan til og med ta livet av antibiotikaresistente gule stafylokokker i infiserte sår!
    Hvorfor er lite varmebehandlet eller rå honning bedre enn sukker?

    • Sukker er raffinert fri for alle byggeklosser fra sukkerroen. Sukker i sår gjør at de sykdomsfremkallende bakteriene blomstrer.
      Sukker forstyrrer tarmbakteriefloraen, mens honning styrker den!"

    Dette høres lovende ut.

  7. Dias says:

    Den beste honningen jeg noensinne har smakt var laget på Hidra utenfor Flekkefjord. De er en del av et internasjonalt forskningsprosjekt. Men til vanlig bruk forsøker jeg å finne den som er laget nærmest hvor jeg bor og som samtidig er slynget kaldest.

  8. kjell108 says:

    Jeg bruker den tradisjonelle norske sorten som ikke er flytende, som koster litt mere

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

56 flere kommentarer

Deltakere