oss 100 kroner!
Av Frode Bygdnes.
Når departementet bestiller en utredning, så vil nettopp pris vise om de er for eller mot. Utredningene bruker å ha en lav kostnad om bestiller vil ha et positivt politisk vedtak. Og motsatt setter de gjerne opp prisen når de ønsker å skrinlegge den debatten. I dette tilfelle har de fordobla kostnadene siden forrige beregning.
Departementet ønsker ikke bare å skrinlegge jernbane i Nord-Norge, de håpet at temaet ikke skulle bli debattert. Utredninga ble lagt frem 1.juli med høringsfrist 1.oktober. Med sommerferie og valgkamp, er dette ikke noen høringsfrist. Heldigvis ser det ut til at engasjementet for jernbane er så stort at det er blitt en del av valgkampen. Vi trenger lokalpolitikere som vil stille krav om bedre infrastruktur for vår landsdel.
120 milliarder kroner er utbygginga beregna å koste. Det er mye penger, men det er infrastruktur som vil vare. Hvis vi sammenligner med kostnadene til å erstatte fregatten «Helge Ingstad», så er det bare 10 ganger så mye. Fregattene har langt fra den levetida som jernbanen vil ha, kanskje under 1/10-del. I hvert fall viste forsvaret hvor usikker innvesteringa for «Helge Ingstad» var.
Regjeringa vurderte å ta penger fra oljefondet for å bygge ny fregatt. Finansiering av jernbane i nord bør kunne være en sikrere innvestering enn å ha oljepengene på usikre børser i verden. Vi har altså penger til denne innvesteringa nå, noe våre politikere ikke hadde da Bergensbanen ble bygd.
Jernbanedirektoratet påstår at Nord-Norge banen ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Jeg tviler virkelig på at det kravet ble stilt før en investerte i fregattene.
Det viktigste for Nord-Norge-banen er behovet. Banen vil styrke våre samfunnspolitiske mål for samferdsel. Først og fremst vil det bedre fremkommelighet både for gods og mennesker, redusere trafikkulykker, redusere vedlikeholdsutgifter på vegene og redusere klimagassutslipp.
Det er et stort behov for jernbane i nord. For å reise mellom våre to største byer i landsdelen, Bodø og Tromsø, må en i dag bruke fly via Gardermoen. En jernbane kan redusere denne reisetida til 3 timer, dvs bare den tida flytida tar. Så da sparer vi ventetid vi bruker i dag på flyplassene og vi sparer klimaavtrykket på denne forflyttinga. For klimaet må vi elektrifisere transporten, jernbanen har fremtida for seg.
I dag er godstransporten kommet over på veg og fly fordi vi trenger å få varene raskere frem. Jernbane er derfor et bedre alternativ for klimaet. Konkurransevilkårene for godstransport har blitt slik at vi har fått mange utenlandske vogntog på dårlige dekk vinterstid. Dette har blitt en av de store trafikkfarene. Å få gods over på kjøl eller skinner er et nødvendig alternativ. I tillegg vil det føre til mindre slitasje på vegene. Vi vil spare enormt på vegvedlikeholdet om en får bort den tunge langtransporten.
Det bør også tas med i regnestykket at det er billigere å bygge jernbanetunnel enn vegtunnel siden tunnelen for jernbane kan være smalere. Det samme gjelder sporbredden. Det er derfor nødvendig å sammenligne kostnadene for jernbane med kostnadene for vegutbygging til den økte godstransporten vi må ta høyde for. Jernbane i Nord-Norge må sees i sammenheng med annen transport og havneutbygging. Vi må derfor også vurdere jernbane videre til Hammerfest og Kirkenes. Heldigvis er det flatere og enklere terreng å forsere her. Vi har også råd til å ta hensyn til reindrifta og uberørt natur.
Frode Bygdnes
