oss 100 kroner!
Frankrikes president Emmanuel Macron tok imot Russlands president Vladimir Putin i idylliske omgivelser i fortet i Brégançon 19. august 2019 og den franske presidenten var ikke snau når det gjaldt sine uttalelser om at «Russlands framtid ligger i Europa» og at han trodde på «et Europa fra Lisboa til Vladivostok». Han karakteriserte også Frankrike og Russland som «opplysningstidas stormakter».
Nå er det ikke så lett å imponere Putin med vakre ord. Han er en utpreget pragmatiker. Han foretrekker positive handlinger, og foreløpig er det lite den franske presidenten har å tilby på det området. Han inviterte riktignok Russland tilbake i G8, men Putin kontret med at han ikke visste om denne organisasjonen eksisterte, om den var G7 eller G8 eller hva den nå var. Her viste han naturligvis til det faktum at Donald Trump på vegne av den dominerende stormakta i G7 avviste hele organisasjonen under dens møte i Canada.
Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”
Hvis Macron mener alvor med sine vakre ord kunne han jo stille på førstkommende toppmøte i EU og foreslå avvikling av sanksjonene mot Russland. Han kunne komme på NATOs toppmøte og foreslå nedrustning framfor den massive militære oppbygginga mot Russlands grenser som drives fram av Donald Trump og Jens Stoltenberg. Han kunne også stanse Frankrikes bidrag til krigen mot Syria og hjelpe Russland med å sikre Syrias integritet og nasjonale uavhengighet.
Men ord er opplagt billigere enn konkrete handlinger.
Men uansett hvor innholdsløse Macrons uttalelser foreløpig er, så speiler de et europeisk og fransk behov for en normalisering av forholdet til Russland. Frank næringsliv har tapt stort på sanksjonspolitikken og det samme har det tyske næringslivet. Og EU er inne i en eksistensiell krise. Unionen klarer seg ikke uten energi fra Russland og den klarer knapt å holde sammen i noen av de store konfliktene i dag. EU søker også en annen vei enn USA overfor Vest-Asias stormakt Iran. Også her har Frankrike og EU mye å tape på den politikken de fører nå.
Euronews skrev før møtet at Macron ville ha Ukraina høyt på dagsordenen. Og at han ville prøve å presse Russland til å stanse Syrias offensiv i Idlib. Til det siste er å bemerke at denne offensiven for å frigjøre Idlib fra al-Nusra-terroristene og deres allierte skjer i sømløs samhandling mellom Russland flyvåpen og den syriske hæren. Det russiske flyvåpenet sørget for eksempel for å hindre tyrkiske fly fra å komme terroristene til unnsetning. Dette har også Putin uttrykt i klartekst. Hvis Macron tror at det er en en splittelse han kan utnytte her, så har han fulgt dårlig med eller har dårlige rådgivere.
Derimot sa både Macron og Putin at de håpet at valget av Vladimir Zelenskij i Ukraina kunne åpne veien for reelle fredsforhandlinger der. Putin kalte det «forsiktig optimisme».
Men faktum er at selv etter at Zelenskij ble valgt har situasjonen på slagmarka i Øst-Ukraina forverret seg. Det gjenstår å se om Frankrike, Tyskland og EU har noe å bidra med som kan legge noe innhold i de blostrende frasene til den franske presidenten.
