– De 25 rikeste dynastiene kontrollerer 1.400 milliarder dollar

12
Lave lønningen og fagforeningsknusing har bidratt til å gjøre Walton-familien til det rikeste dynastiet på Bloombergs liste. Illustrasjon: Shutterstock

Bloomberg har publisert sin årlige oversikt over rikdommen til de rikeste familiedynastiene i verden. Den rikeste av disse familiene, Walton-klanen, som eier Walmart, blir 4 millioner dollar rikere hver time skriver avisa.

Walmart er verdens størte supermarkedkjede og omsetter for 514 milliarder dollar fra 11.000 kjøpesentre. Etter dem på lista kommer familien Mars, multimilliardærer på sjokolade og søtsaker og familien Koch, oljemogulene. På fjerdeplass finner vi familien Saud, kongefamilien i Saudi-Arabia som er verdsatt til 100 milliarder dollar.

Så vanvittige som disse tallene er, så kan det reises spørsmål ved metoden som er brukt i undersøkelsen. Det er ingen lett oppgave å kartlegge dynastienes rikdommer, fordi de har vært i stand til å salte dem ned gjennom generasjoner slik at de skal være minst mulig tilgjengelige for skattemyndighetene.

MSN Money (Microsoft Network) opererer med ei liste som ser en god del annerledes ut. De verdsetter for eksempel familien Saud til 1.700 milliarder dollar, altså 17 ganger så mye som det Bloomberg gjør. Og på topp har de Rothschild-familien, som ikke en gang forekommer hos Bloomberg, og det med en sinssvak sum av 700 trillioner dollar!

The world’s richest families’ staggering wealth

Da skjønner man at dette ikke er eksakt vitenskap. Og det kommer ikke nødvendigvis av vrangvilje. Det er nemlig ekstremt vanskelig å spore formuer som er bygd opp gjennom generasjoner på denne måten og som er saltet ned etter alle kunstens regler. Det finnes heller ingen eksakt definisjon på hva det betyr å være et dynasti. Hvor stort er samholdet, når kan man si at dynastiet er splittet? I hvor stor grad opptrer de som en samlet kapital?

Derfor bør man ta slike oversikter mer som antydninger av de enorme rikdommene som er samlet hos de 0,00004 prosent av menneskeheten som kontrollerer det mest av kapitalen i verden. Og når enkeltfamilier kan kontrollere så mye av ressursene på planeten får man et bilde av hvor illusorisk det borgerlige demokratiet er.

The 0,00004% Community

De rikeste av de rike er i en klasse for seg

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er jo ikke i rikingenes egeninteresse å bli så svimlende rik heller. Dette er bare en skakk-kjørt ressursfordeling som de selv ikke har så mye kontroll over heller. De har jobbet hardt som alle oss andre, men det er for det meste tilfeldigheter som har gjort dem så inn i granskauen rik. Før eller senere kommer høygaflene. Og det burde de vite. I vårt eget land er kidnappingen av milliardærkona fru Hagen, et symptom på en økende problematikk som følger av skjev ressursfordeling. Etter hvert blir sikkerhetstiltakene så dyre at det er bedre å bare fordele godene.

  2. Mikkel says:

    Vi har ikke høygafler. Det er ikke de rikeste sitt problem om sikkerhetstiltakene blir dyre, folk får bare jobbe mer for mindre. Ekstrem fattigdom fungerer som regel helt fint for de rike. Folk blir lette å kjøpe.

    Skal vi gjøre noe med dette må folk slutte å jobbe for disse dynastiene.

    For at det skal skje må vi lage økonomiske virksomheter der folk kan få jobb, i stedet for at folk jobber for de rikeste. Når dette er på plass, sånn at de materielle og intellektuelle maktforholda endres, kan vi ha forutsetninger for faktisk folkestyre, lommedemokrati, anarki, og/eller omtrent klasseløst samfunn. Videre bør jubileum innføres med rytmisk reforhandling av kapital og gjeld, sånn at vi ikke sklir tilbake til nåtidens mørkealder.

  3. For at det skal skapes “økonomiske virksomheter der folk kan få jobb” i stor skala, så må folk ha den økonomiske sikkerheten/uavhengigheten til å være kreative og jobbe med det de vil. Jeg snakker av erfaring.

    Synsing og føling over hvordan statsbudsjettet skal subsidiere mindretallsinteresser er synonymt med korrupsjon. Isteden for å lite på at noen få utvalgte “snille mennesker” skal organisere samfunnet på en god måte - som er hvordan sosialdemokratiet i dag fungerer - så kan man bevege seg mot et annet og enklere alternativ:

    Ubetinga overføring av statens inntekter gjennom borgerlønn og grunnleggende infrastruktur (rettsvesen, veinett, strømnett…). Om hver enkelt person mottar sin brøkdel av verdien av naturens begrensa ressurser, så kan hver enkelt organisere seg slik han/hun ønsker sjøl.

    Ved å nasjonalisere bankvesenet er det forresten mulig å bruke opp den årlige renteinflasjonen av pengemengda på feks. infrastruktur, slik at finansøkonomien bare vokser når realøkonomien vokser.

  4. Mikkel says:

    Hovedfokus bør være å etablere dugelige organisasjoner sånn at folket har et faktisk tilbud om å “organisere seg slik han/hun ønsker sjølv”, som medeiere i egen virksomhet. Sånn at folk får økonomiske alternativ å jobbe for, ikke bare muligheten til å la være å jobbe. Borgerlønn/trygd vil ikke føre til noen endring i maktforholdene, så lenge de økonomiske virksomhetene fortsatt eies av de rikeste. I Norge er det allerede økonomisk sikkerhet for folk flest, uten at det skaper “selv-organisering” av betydning.

    Jeg vil heller ha kanalisert skatt til disse “arbeiderklassens virksomheter”, fra kapitalistisk virksomhet, heller enn at skatt går til hver og en individuelt.

    Nasjonalisering av bankene høres fornuftig ut.

    Men alt dette politiske, som strider grunnleggende med kapitalismens interesser, er veldig langt unna. Så lenge materielle og intellektuelle forholdene besittes av de rikeste er det lite vi kan gjøre politisk.

  5. La oss gjøre dette enkelt. Om norsk natur er verdt 100.000 kr per person, så ønsker jeg å motta denne summen direkte. Jeg har egne drømmer og planer. Nei, jeg vil ikke at du, Mikkel, skal råde over min brøkdel og tilby meg å jobbe for en av dine diffuse “dugelige organisasjoner”. Folk må gi slipp på disse maktsjuke holdningene sine! Du mottar din brøkdel, og organiserer deg slik du vil. Jeg mottar min brøkdel og organiserer meg slik jeg vil. Fair and square!

    Økonomisk verdi og menneskelig verdi er ikke synonymer. Folk har alltid drivkraft til å søke mening, status, velstand, kjærlighet, et cetera. En borgerlønn gir deg friheten til å si nei til å støtte organisasjoner som strider mot din samvittighet.

    Om naturen eies kollektivt og verdien av den distribueres ubetinga, så kan økonomiske virksomheter kun tjene penger på å tilby varer og tjenester som folk faktisk ønsker - ikke gjennom å beslaglegge naturen, og ikke gjennom å motta subsidier fra subsidierings-helvetet Kongeriket Norge.

    Å skattlegge arbeid er å skattlegge atferd, som impliserer at du eier andres atferd. Dette er rettslig sett slaveri, og frihetsberøvende. Inntektsskatt hindrer folk i å reflektere sine egne interesser gjennom å frivillig skape og bytte på varer og tjenester. Kun avgift på bruk og uttak av naturens ressurser er moralsk forsvarlig. --Og igjen, jeg ønsker ikke å subsidiere dine idéer; jeg har mine egne drømmer og planer og jeg krever å motta min brøkdel av naturens verdi i fullhet, takk!

    Ja, det er veldig vanskelig å endre status quo. Vi kan ikke endre den politisk-økonomiske maktkonsentrasjon til å tenke annerledes, men vi kan endre vår egen tenkemåte. Så lenge vi - det maktesløse flertallet - støtter subsidier, så støtter vi overføringer av statens inntekter til mindretallsinteresser, dvs. korrupsjon. Maktkonsentrajoner har størst innflytelse - også over hvem som får tildelt subsidier - og når det maktesløse flertallet støtter subsidier, så støtter vi tendensen til at statsbudsjettet ender opp i lommene på vindmøllebaroner, asylbaroner, byråkrater og blåruss.

    Det er sjølve holdningen om at det ens eget synseri og føleri som skal bestemme hvordan statens inntekter skal brukes som vi må til livs! Statens inntekter må overføres fullstendig ubetinga til hver enkelt for å unngå korrupsjon!

  6. Mikkel says:

    Hvordan da, spørre pent? Det du drivere med er rent drømmeri uten rot i virkelighetens maktspill.

    Det jeg foreslår er en plan sånn at du og alle kan omsider kan ha en likeverdig brøkdel av naturens verdi. Dette skjer bare om folk flest får eierskap i virksomhetene, og dermed blir likeverdige mennesker i samfunnet. Altså ingenting med at at “jeg skal tilby deg arbeid i min virksomhet”. Du skal ha del i din virksomhet og dermed komme i posisjon til å kreve din del av naturens verdi.

    Jeg har forresten ikke sagt et ord om skatt på arbeid. Jeg svarte ditt ønske om borgerlønn som altså må finansieres med skatt. Jeg vil bruke midlene på å flytte makten fra de rike til folk flest.

    Du derimot er tilhenger av at de rikeste beholder kontrollen over økonomien, og ser ut til å vente på at plutselig “folk våkner opp” og plutselig tenker imot den rådende klasse. Jeg ser ingen grunn til å diskutere dette med deg, fordi du har premissene i uorden.

  7. Ditto drømmeri! Jeg driter i din diffuse og umoralske plan om å ta over og reorganisere virksomheter. Jeg ønsker min brøkdel av naturens iboende verdi, pronto!

    Automatisering og maskinintelligens vil nødvendiggjøre en form for borgerlønn. Jeg ønsker å påskynde dette, og å pushe for en god løsning ved å opplyse om hvorfor borgerlønna må være ubetinga.

    Det er realistisk å innføre en ubetinga borgerlønn allerede i dag. I mitt estimat er naturens begrensa ressurser verdt 100.000 kr per person (etter å ha trukket fra utgifter til nødvendig infrastruktur). Men man kan starte med feks. 50.000 kr.

    50.000 kr/menneske x 5 mill. mennesker = 250 mrd. kroner. Folk som allerede får mer enn dette i trygd vil ikke motta borgerlønn som ekstratrygd. Og alle med betydelig inntekt vil måtte skatte for en god del av summen. Dvs. at å innføre ubetinga borgerlønn I DAG kanskje ikke vil bety mer enn 100 mrd. kroner på statsbudsjettet på rundt 1.700 mrd. kroner.

    Det vil allerede gi de 150.000 menneskene i Norge som står helt uten inntekt 50.000 kr å forsørge seg med, og det vil være lettere å være studenter, gründere, journalister, et cetera.

    All skatt utenom naturskatt og avgifter på bruk av statlig infrastruktur er å skattlegge menneskelig virksomhet, dvs. noen sin atferd.

    Guden Mikkel.

    Jeg er thormothr den opplysteste. Alt jeg sier kan jeg utdjupe på en rasjonell måte. Jo lengre folk diskuterer med meg, jo mer åpenbart blir det at det jeg sier er det mest fornuftige.

  8. AnneBrit says:

    Når vi lever i et mareritt, kan det tenkes at dette faktisk er drømmen- en svært dårlig en.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere