oss 100 kroner!
Donald Trump hevdet 21. juni 2019 at han hadde stanset et planlagt angrepå på Iran ti minutter før det skulle iverksettes. Men det er all grunn til å anta at han aldri hadde planer om å angripe Iran etter episoden der USAs miltærdrone ble skutt ned av iranerne.
Iran skjøt ned spiondrone, sier USA har «krysset den røde linja»
At planene for et angrep mot Iran var kommet langt, er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at de kreftene som ønsker krig nærmest for enhver pris, har presset på for å gjennomføre en «straffeaksjon». Den troikaen som sto i første rekke var uten tvil utenriksminister Mike Pompeo, mannen som skryter av at han jugde, svindlet og stjal, John Bolton, mannen som er kalt USAs «fungerende utenrikspresident» og CIA-sjef, torturdronningen Gina Haspel.
Donald Trump påstod at grunnen til at han ikke bombet Iran etter at landet hadde skutt ned en militærdrone fra USA i sitt eget luftrom er at han fryktet at det ville føre til at 150 mennesker ville ha blitt drept. Som vi har pekt på tidligere er ikke denne versjonen troverdig. Det forelå aldri noen godkjent plan om å bombe Iran. Pentagon skjønte at det ville være for risikabelt.
Det som ser ut til å være tilfelle er at Trump-administrasjonen hadde underhåndskontakter med Iran der de ba om tillatelse til å bombe noen utpekte mål i Iran, for å ha en slags ryggdekning overfor krigshaukene. Iran skal ha avvist forslaget.
USA-magasinet Foreign Policy mener nå at USAs manglende svar på det de kaller «Irans aggresjon» betyr at Iran nå de facto «eier Persiabukta».
Skribenten Steven A. Cook i Foreign Policy mener at USA ikke lenger har noen strategisk interesse av å kontrollere Persiabukta. USA er ikke lenger avhengig av oljetransporten derfra, og Trump ser ingen grunn til å ofre USAs ressurser for å rake kastanjene ut av glørne for andre. Cook mener at «lederne i Riyadh, Abu Dhabi, Doha, Manama, og Muscat allerede har forstått disse signalene» og forholder seg deretter.
For første gang på seks år har representanter for Emiratene og Iran møtt hverandre for å diskutere sikkerhet i Persiabukta, altså USAs allierte venter seg ingenting fra Washington og tar sjøl initiativet til å åpne en dialog. Cook peker på at da Iran tok kontroll over det britiske skipet Stena Impero og den daværende britiske utenriksministeren truet med «alvorlige konsekvenser», avfeide Mike Pompeo spørsmålet om en militær reaksjon ved å si at dette er britenes ansvar.
Bunnlinja er, skriver Cook, at USA bare er villig til å bære minimumskostnadene for å beskytte skipstrafikken og USAs motstandere i Iran vet det.
Hans konklusjon er at:
Den iranske revolusjonsgarden vet nå at de kan gjøre omtrent hva de vil i Hormuzstredet uten å frykte gjengjeldelser fra USA.
Dette kan leses som en bitter reaksjon på at Donald Trump ikke er mer villig til å gå til krig enn han er, eller som en realpolitisk oppsummering av status. Trump har heller ikke lykkes med å velte dette over på sine allierte. 1. august 2019 gjorde Tyskland utenriksminister Heiko Maas det klart at Tyskland ikke vil delta i en USA-ledet marineoperasjon i Persiabukta.
Realpolitikeren Donald Trump vet at med det kaoset som rår i Det demokratiske partiet er han ganske sikker på å bli gjenvalgt i 2020. En risikabel og potensielt svært kostbar krig mot Iran ville kunne velte spillet for ham. Dette vet også hans rådgivere.
