Naturdrap pågår. Kulturdrap pågår. Demokratidrap pågår.
Av Siri Harr Steinvik.
På søndag 21. juli gikk jeg tur i Nessadalen, i områder hvor det finnes spor etter at folk har levd her for 11.000 år siden: Dette er noen av de eldste funnene etter mennesker vi har her til lands. Jeg mintes historier fra da farmor sine søsken var med på å ta ut torv i hauene, og mens de jobba nedi torvmyra, satt en av brødrene hennes i hauene, ikledd hvit dress, i ett hvitt telt. Han spilte trekkspill til arbeidet.
Nå lå torvmulda endevendt i svære hauger, berget flekka, klargjort for sprengning gjennomboret for sprengstoff. Og på mandag gikk ladningene av, og fjellet er nå borte, for alltid. Det er voldsomt provoserende, jeg blir fysisk kvalm, og sint som fy. For et hovmod, for en arroganse.
Aksjonistenes leirplass i Nessadalen på mandag: Her kommer folk for å vise sin motstand, en demokratisk rett vi har, og for å heles i samvær med andre. Her har folk strømmet til, fra hele landet, for å se og for å vise sin støtte.
Onsdag 24. juli kom politiet med kran for å fjerne det enkle men akk så velfungerende motstandsreiret. Politiet/Trønderenergi (vet ikke helt hvem som er hvem lenger) sier det er av sikkerhetshensyn, men her har de sprengt siden april, og nå har de kommet 500 meter lenger opp i bakken. Og – mellom arbeidet og leiren, går en vei som er åpen for ferdsel. Dette oppleves derfor kun som vikarierende argumentasjon, ja, til og med regelrett løgn fra politiets side. Inkongruent politi, som i tillegg jo også blir betalt av Trønderenergi direkte, for tjenester som ikke er spesifisert for offentligheten. Ja, sånn er det. Eller sånn er det ikke, det som er sprengt bort for alltid. Mens vi venter på Sivilombudsmannen.
Hva er sjansen for at akkurat vi, på 11.000 år, skal være her på jorda når Frøya blir sprengt til himmels, for å bli vind-industri. Hvilket ansvar gir det oss?
Naturdrap pågår. Kulturdrap pågår. Demokratidrap pågår.
Denne artikkelen er også publisert som leserinnlegg i avisa Klassekampen.
